ANNONSE
ANNONSE
ANNONSE
ANNONSE

Som abonnent på Vårt Land får du:

Läs mer

KrF presses i biostrid

Faren øker for at KrF opplever skrekkhistorien: At borgerlige venner bidrar til liberalisering av bioteknologi mens KrF «har vakt».

ANNONSE
ANNONSE

BILDER

Ketil Kjenseth, helsetalsmann i Venstre.

Foto: Lise Åserud/NTB scanpix
Vis bildetekst

Kari Kjønaas Kjos, helsetalskvinne i Frp.

Foto: Lise Åserud/NTB scanpix
Vis bildetekst

Splittende sak

  • Samarbeidsavtalen mellom Høyre, Frp, KrF og Venstre regulerer knapt bioteknologi i det hele tatt. Men den setter bom for tidlig ultralyd og såkalt NIPT-blodprøve.
  • I tillegg heter det at bioteknologiloven skal evalueres. Dette er forankringen for den varslede stortingsmeldingen på feltet.
  • Sist Stortinget vedtok grunnleggende lovverk om bioteknologi, var i Bondevik 2-regjeringens tid. Da var KrFs Dagfinn Høybråten helseminister.
  • Den rødgrønne Stoltenberg-regjeringen gjorde innledningsvis noen få endringer. Men Sp var hele tiden bremsekloss. Innad var det maratonkrangel om eggdonasjon, assistert befruktning og tidlig ultralyd.
  • Da Bent Høie (H) ble helseminister, varslet han et omfattende og grunnleggende debattarbeid foran en ny bioteknologimelding. I disse dager handler det om de politiske konklusjonene.
Nyhet

For snart et år siden var KrF-talskvinne Olaug Bollestad tydelig overfor Vårt Land:

– Det kommer ingen liberaliseringer av ­loven på «KrFs vakt».

Da viste hun til at KrF faktisk var i en samarbeidsposisjon med Høyre, Frp og Venstre og at de sammen hadde stortingsflertall denne perioden.

Men nå er politiske sjakktrekk foran behandlingen av den varslede stortingsmeldingen blitt stadig mer utfordrende. KrF kan oppleve at andre partier omgår dem og vedtar et friere lovverk om bioteknologi.

LES OGSÅ: Her står morgendagens bioetiske slag

Utålmodig Venstre

Vårt Land skrev forrige uke at KrF jobbet for å få bundet opp samarbeidspartiene om stridssaker som eggdonasjon og assistert befruktning. Striden håndteres nå på toppnivå av partilederne Knut Arild Hareide (KrF), Erna Solberg (H), Siv Jensen (Frp) og Trine Skei Grande (V).

De fire toppene sies å ha frie hender, men fra to stortingsgrupper er likevel signalene svært tydelige. Disse legger press på KrF. Blant annet er Venstre er på kollisjonskurs:

– Hele bioteknologimeldingen bør gå direkte til Stortinget, slik at partier kan finne flertall med hverandre der. Det er Venstres primærønske, sier partitalsmann Ketil Kjenseth.

Frps talskvinne Kari Kjønaas Kjos bekrefter uttalelser hun fredag ga til NTB:

– Jeg tror det blir vanskelig å bli enige, uansett hvor lang tid vi bruker. Da må noen gi bort deler av politikken sin.

Avtrykk, takk

Flere kilder i det bioliberale partiet sier at Frp «må» ha sine avtrykk i biomeldingen. Den bør ikke bremses for å unngå strid og oversendes Stortinget så sent at den ikke blir behandlet før valget.

Om ikke Hareide får avtalt bindinger og stortingsmeldingen kommer uten felles enighet, kan dette skje:

• Høyre og Frp legger frem en melding som mindretallsregjering. Om de er uenige på enkelte områder, tar Frp dissens.

• Meldingen kan også fremmes ved at konklusjoner er åpne og opp til Stortinget selv. Den teknikken har også KrF benyttet i Bondevik 2-tiden.

LES OGSÅ: Slik kan det bli fri flyt i biopolitikken

Skrekksak

Rekker de to partiene dette innen tidsfristen som i praksis er fredag før påske, kan KrFs skrekkscenario oppstå:

Selve behandlingsformen i Stortinget gjør at eggdonasjon, assistert befruktning og andre stridssaker kan bli vedtatt med vekslende flertall. Ap og Frp og Venstre kan bidra til det.

I et intervju med Vårt Land i fjor vår sa KrF-nestleder og talskvinne Olaug Bollestad at på bioteknologifeltet «er det hjertet til KrF vi snakker om». Hun slo fast støtte til KrF i biospørsmål handlet om KrF skulle «fortsette å være støtteparti eller ei».

Fra flere hold i KrF bekreftes det at partiet vil ta det svært ille opp om Høyre/Frp legger opp til «fri» behandling og vekslende flertall.

– Da kan det jo skje at regelverk blir liberalisert «på KrFs vakt», Olaug Bollestad?

– KrF kommer til å kjempe så lenge vi kan.

– Hvor sterkt vil dere reagere dersom Høyre og Frp fremmer biopolitikk uten KrF på laget?

– Dette er fortsatt bare et tenkt spørsmål, svarer hun.

LES OGSÅ: Jakter på enighet om bioteknologi

Alt ute?

Stortingsmeldingen om bioteknologi er ikke nevnt i den ferske, offisielle listen over saker som regjeringen vil sende Stortinget i vår. Men helseminister Bent Høie (H) forsikrer at målet er å legge den frem.

Venstres Ketil Kjenseth mener avklaring alt i vår er høyst påkrevd:

– Det er ti år siden sist lovverk om bioteknologi ble behandlet. Det er prekært: Norge blir hengende igjen i kompetanse og vi overlater landets borgere til kommersielle interesser om eggdonasjon. Det er naivt og uansvarlig og KrF bør avklare om de vil bruke straff mot det de er i mot.

ANNONSE

BILDER

Ketil Kjenseth, helsetalsmann i Venstre.

Foto: Lise Åserud/NTB scanpix
Vis bildetekst

Kari Kjønaas Kjos, helsetalskvinne i Frp.

Foto: Lise Åserud/NTB scanpix
Vis bildetekst
Nyhet

For snart et år siden var KrF-talskvinne Olaug Bollestad tydelig overfor Vårt Land:

– Det kommer ingen liberaliseringer av ­loven på «KrFs vakt».

Da viste hun til at KrF faktisk var i en samarbeidsposisjon med Høyre, Frp og Venstre og at de sammen hadde stortingsflertall denne perioden.

Men nå er politiske sjakktrekk foran behandlingen av den varslede stortingsmeldingen blitt stadig mer utfordrende. KrF kan oppleve at andre partier omgår dem og vedtar et friere lovverk om bioteknologi.

LES OGSÅ: Her står morgendagens bioetiske slag

Utålmodig Venstre

Vårt Land skrev forrige uke at KrF jobbet for å få bundet opp samarbeidspartiene om stridssaker som eggdonasjon og assistert befruktning. Striden håndteres nå på toppnivå av partilederne Knut Arild Hareide (KrF), Erna Solberg (H), Siv Jensen (Frp) og Trine Skei Grande (V).

De fire toppene sies å ha frie hender, men fra to stortingsgrupper er likevel signalene svært tydelige. Disse legger press på KrF. Blant annet er Venstre er på kollisjonskurs:

– Hele bioteknologimeldingen bør gå direkte til Stortinget, slik at partier kan finne flertall med hverandre der. Det er Venstres primærønske, sier partitalsmann Ketil Kjenseth.

Frps talskvinne Kari Kjønaas Kjos bekrefter uttalelser hun fredag ga til NTB:

– Jeg tror det blir vanskelig å bli enige, uansett hvor lang tid vi bruker. Da må noen gi bort deler av politikken sin.

Avtrykk, takk

Flere kilder i det bioliberale partiet sier at Frp «må» ha sine avtrykk i biomeldingen. Den bør ikke bremses for å unngå strid og oversendes Stortinget så sent at den ikke blir behandlet før valget.

Om ikke Hareide får avtalt bindinger og stortingsmeldingen kommer uten felles enighet, kan dette skje:

• Høyre og Frp legger frem en melding som mindretallsregjering. Om de er uenige på enkelte områder, tar Frp dissens.

• Meldingen kan også fremmes ved at konklusjoner er åpne og opp til Stortinget selv. Den teknikken har også KrF benyttet i Bondevik 2-tiden.

LES OGSÅ: Slik kan det bli fri flyt i biopolitikken

Skrekksak

Rekker de to partiene dette innen tidsfristen som i praksis er fredag før påske, kan KrFs skrekkscenario oppstå:

Selve behandlingsformen i Stortinget gjør at eggdonasjon, assistert befruktning og andre stridssaker kan bli vedtatt med vekslende flertall. Ap og Frp og Venstre kan bidra til det.

I et intervju med Vårt Land i fjor vår sa KrF-nestleder og talskvinne Olaug Bollestad at på bioteknologifeltet «er det hjertet til KrF vi snakker om». Hun slo fast støtte til KrF i biospørsmål handlet om KrF skulle «fortsette å være støtteparti eller ei».

Fra flere hold i KrF bekreftes det at partiet vil ta det svært ille opp om Høyre/Frp legger opp til «fri» behandling og vekslende flertall.

– Da kan det jo skje at regelverk blir liberalisert «på KrFs vakt», Olaug Bollestad?

– KrF kommer til å kjempe så lenge vi kan.

– Hvor sterkt vil dere reagere dersom Høyre og Frp fremmer biopolitikk uten KrF på laget?

– Dette er fortsatt bare et tenkt spørsmål, svarer hun.

LES OGSÅ: Jakter på enighet om bioteknologi

Alt ute?

Stortingsmeldingen om bioteknologi er ikke nevnt i den ferske, offisielle listen over saker som regjeringen vil sende Stortinget i vår. Men helseminister Bent Høie (H) forsikrer at målet er å legge den frem.

Venstres Ketil Kjenseth mener avklaring alt i vår er høyst påkrevd:

– Det er ti år siden sist lovverk om bioteknologi ble behandlet. Det er prekært: Norge blir hengende igjen i kompetanse og vi overlater landets borgere til kommersielle interesser om eggdonasjon. Det er naivt og uansvarlig og KrF bør avklare om de vil bruke straff mot det de er i mot.

ANNONSE

Splittende sak

  • Samarbeidsavtalen mellom Høyre, Frp, KrF og Venstre regulerer knapt bioteknologi i det hele tatt. Men den setter bom for tidlig ultralyd og såkalt NIPT-blodprøve.
  • I tillegg heter det at bioteknologiloven skal evalueres. Dette er forankringen for den varslede stortingsmeldingen på feltet.
  • Sist Stortinget vedtok grunnleggende lovverk om bioteknologi, var i Bondevik 2-regjeringens tid. Da var KrFs Dagfinn Høybråten helseminister.
  • Den rødgrønne Stoltenberg-regjeringen gjorde innledningsvis noen få endringer. Men Sp var hele tiden bremsekloss. Innad var det maratonkrangel om eggdonasjon, assistert befruktning og tidlig ultralyd.
  • Da Bent Høie (H) ble helseminister, varslet han et omfattende og grunnleggende debattarbeid foran en ny bioteknologimelding. I disse dager handler det om de politiske konklusjonene.