ANNONSE
ANNONSE
ANNONSE
ANNONSE

Som abonnent på Vårt Land får du:

Läs mer

Her står morgendagens bioetiske slag

Allerede i dag splitter saker som eggdonasjon og assistert befruktning folk og politikere. Morgendagens bio-kamper kan gå mye hardere for seg.

ANNONSE
ANNONSE

Nye muligheter

  • I Norge diskuteres nå eggdonasjon og assistert befruktning for enslige på grunn av diskusjon i partier som Høyre og Ap.
  • Også andre større debatter som berører bioteknologi er ventet å dukke opp med regjeringens bioteknologimelding, som i utgangspunktet er ventet før sommeren.
  • Ny teknologiutvikling på feltet gjør at flere lignende debatter er ventet i årene fremover.
Nyhet

Store etiske debatter som eggdonasjon kan bli lommerusk sammenlignet med bioteknologi-debattene som kan virvles opp de neste årene. Den teknologiske utviklingen går raskere enn noen hadde ventet – og problemstillingene vil stå i kø.

– Flere av teknologiene som kommer bryter med alt vi har gjort før. Som genredigeringsteknologien, som gir mulighet til å klippe og lime i arvematerialet på planter, mennesker og dyr. For bare få år siden ville selv de mest teknologioptimistiske biologene ha ledd om noen hadde sagt at slik teknologi vil være tilgjengelig i dag, sier Bjørn Hofmann, professor i medisinsk etikk og medlem av Bioteknologirådet.

LES OGSÅ: Du kan ha arvet din bestemors traumer

Vårt Land har i spurt Hofmann og tre andre eksperter hva fremtidens bioteknologiske ufordringer vil bringe.

Her er direktør for Senter for biosikkerhet (GenØk) Anne Ingeborg Myhr, Folkehelseinstituttrådgiver Isabelle Budin Ljøsne som sitter i Nordisk komité for bioetikk, Gunnar Heiene, teologiprofessor og Bioteknologirådmedlem og Bjørn Hofmanns spådommer om bio-slagene som fremtiden vil bringe:

LES OGSÅ: Nå kan vi forutsi barna våre sin helse

Foreldre-spleis av gener?

Verdens første barn med tre biologiske foreldre ble angivelig født i Mexico i fjor. Det kan bli flere. I Storbritannia har politikerne vendt tommelen opp for metoden som kalles mitokondriedonasjon. Den går ut på å kombinere egg fra en donor med egg fra kvinnen som skal bli mor og så befrukte det med sæd. Målet er å gi kvinner med såkalt mitokondriesykdom mulighet til å få friske barn.

LES OGSÅ: Ny teknikk gjør det mulig å «klippe vekk» sykdom

Klipp, lim og designerbaby?

I 2015 kom det ikke helt ukompliserte navnet Crispr/Cas9 på en hel verdens lepper. Den nye teknikken for genredigering gjør det mulig å klippe og lime i arvematerialet til mennesker, planter og dyr. Det åpner også opp for å velge ut egenskaper på fostre. Metoden åpner for så uante muligheter at mange forskere har ilagt seg selv bruksforbud. Kinesiske forskere derimot, er i gang med testingen, og injiserte i oktober en kreftsyk person med modifiserte gener.

LES OGSÅ: Bioteknologirådet mener det haster å rydde opp i gentest-salg

Innvilge oss lengre liv?

Med metoden kalt genterapi kan man behandle sykdom og skifte ut defekte gener i kroppen gjennom å overføre friskt genetisk materiale – og dermed åpne for å forlenge levealderen vår betraktelig. Både injeksjon av genredigerte celler og utskifting av stamceller kan tas i bruk. Dette feltet lå lenge brakk etter noen mislykkede forsøk på syke barn, men med mer treffsikre teknikker er metoden igjen blitt aktuell.

LES OGSÅ: Hun er sæddonorens barn

Skal menn få lage eggceller?

Gjennom det som kalles induserte pluripotente stamceller kan celler fra en del av kroppen omprogrammeres til annen bruk. Det gjør blant annet at menn, som både har X -og Y-kromosomer, kan lage eggceller ved å omprogrammere hudceller. Med en surrogatmor kan en mann dermed få barn med «seg selv». Med genredigering kan kvinner muligens gjøre det samme.

LES OGSÅ: Datatilsynet advarer mot å bruke gentest

Skal barn fødes i labben?

Forskere har allerede begynt å studere befruktede embryoer – spirende liv. Inntil videre er grensen på embryo-forskningen satt til 14 dager før de destrueres, men teknologiutviklingen kan gjøre det meste mulig – også barn som dyrkes frem hele veien i laboratoriet.

LES OGSÅ: Dette kan bli den nye bio-loven

Utrydde plagsom mygg?

Spredningen av zika-viruset har aktualisert debatten om såkalte gendrivere. Gjennom Crispr/cas9-metoden kan man utvikle egne tilpassede teknikker som kan spre genetiske endringer til hele populasjonen av en art. Det kan hindre spredning av alvorlige, myggbårne sykdommer som i dag smitter flere hundre millioner mennesker årlig. For eksempel lyktes forskere nylig med å lage en gen-driver som får mygg til å produsere antistoffer som hindrer malaria-parasitten i å overleve.

LES OGSÅ: Jakter på enighet om bioteknologi

Hvem skal eie genene dine?

Utviklingen av databaser med informasjon om genmateriale skaper nye personvern-utfordringer. I første omgang åpnes diskusjonen om hvordan dataene skal lagres, brukes og hvem som skal eie dem. Videre: hvem som skal ha tilgang på kunnskapen. Både hvorvidt forsikringsselskaper skal få tilgang på gen-informasjon. Og om forskerne skal ha mulighet eller plikt til å fortelle forskningsdeltakere og slektningene deres om funn av alvorlige sykdommer.

LES OGSÅ: Høie kan ikke garantere biovedtak i vår

Hva skal sorteres ut?

Nye metoder for fosterdiagnostikk som blodprøven NIPT (non-invasive prenatal test) åpner nye muligheter for å sortere bort gener og velge vekk fostre med visse sykdommer. I Norge har først Bioteknologirådet og senest denne uken Helsedirektoratet sagt at de vil åpne opp for bruk, men helseminister Bent Høie har sagt at saken er så prinsipiell og politisk at han ikke vil la direktoratet ta avgjørelsen slik det først var tenkt.

LES OGSÅ: Nordmenn har gjort en moralsk U-sving om assistert befruktning

Kan det fordeles rettferdig?

Allerede i dag øker helsekostnadene i takt med spesialtilpassede, men dyrere behandlinger. Det kan gi nye debatter om hva og hvem som skal prioriteres. For eksempel hvem som skal få skifte ut genmateriale, om kun rike og bemidlete skal ha rett på eggdonasjon og befruktningshjelp, og om medisinsk turisme bør reguleres.

Publisert: 25. januar 2017
ANNONSE
Nyhet

Store etiske debatter som eggdonasjon kan bli lommerusk sammenlignet med bioteknologi-debattene som kan virvles opp de neste årene. Den teknologiske utviklingen går raskere enn noen hadde ventet – og problemstillingene vil stå i kø.

– Flere av teknologiene som kommer bryter med alt vi har gjort før. Som genredigeringsteknologien, som gir mulighet til å klippe og lime i arvematerialet på planter, mennesker og dyr. For bare få år siden ville selv de mest teknologioptimistiske biologene ha ledd om noen hadde sagt at slik teknologi vil være tilgjengelig i dag, sier Bjørn Hofmann, professor i medisinsk etikk og medlem av Bioteknologirådet.

LES OGSÅ: Du kan ha arvet din bestemors traumer

Vårt Land har i spurt Hofmann og tre andre eksperter hva fremtidens bioteknologiske ufordringer vil bringe.

Her er direktør for Senter for biosikkerhet (GenØk) Anne Ingeborg Myhr, Folkehelseinstituttrådgiver Isabelle Budin Ljøsne som sitter i Nordisk komité for bioetikk, Gunnar Heiene, teologiprofessor og Bioteknologirådmedlem og Bjørn Hofmanns spådommer om bio-slagene som fremtiden vil bringe:

LES OGSÅ: Nå kan vi forutsi barna våre sin helse

Foreldre-spleis av gener?

Verdens første barn med tre biologiske foreldre ble angivelig født i Mexico i fjor. Det kan bli flere. I Storbritannia har politikerne vendt tommelen opp for metoden som kalles mitokondriedonasjon. Den går ut på å kombinere egg fra en donor med egg fra kvinnen som skal bli mor og så befrukte det med sæd. Målet er å gi kvinner med såkalt mitokondriesykdom mulighet til å få friske barn.

LES OGSÅ: Ny teknikk gjør det mulig å «klippe vekk» sykdom

Klipp, lim og designerbaby?

I 2015 kom det ikke helt ukompliserte navnet Crispr/Cas9 på en hel verdens lepper. Den nye teknikken for genredigering gjør det mulig å klippe og lime i arvematerialet til mennesker, planter og dyr. Det åpner også opp for å velge ut egenskaper på fostre. Metoden åpner for så uante muligheter at mange forskere har ilagt seg selv bruksforbud. Kinesiske forskere derimot, er i gang med testingen, og injiserte i oktober en kreftsyk person med modifiserte gener.

LES OGSÅ: Bioteknologirådet mener det haster å rydde opp i gentest-salg

Innvilge oss lengre liv?

Med metoden kalt genterapi kan man behandle sykdom og skifte ut defekte gener i kroppen gjennom å overføre friskt genetisk materiale – og dermed åpne for å forlenge levealderen vår betraktelig. Både injeksjon av genredigerte celler og utskifting av stamceller kan tas i bruk. Dette feltet lå lenge brakk etter noen mislykkede forsøk på syke barn, men med mer treffsikre teknikker er metoden igjen blitt aktuell.

LES OGSÅ: Hun er sæddonorens barn

Skal menn få lage eggceller?

Gjennom det som kalles induserte pluripotente stamceller kan celler fra en del av kroppen omprogrammeres til annen bruk. Det gjør blant annet at menn, som både har X -og Y-kromosomer, kan lage eggceller ved å omprogrammere hudceller. Med en surrogatmor kan en mann dermed få barn med «seg selv». Med genredigering kan kvinner muligens gjøre det samme.

LES OGSÅ: Datatilsynet advarer mot å bruke gentest

Skal barn fødes i labben?

Forskere har allerede begynt å studere befruktede embryoer – spirende liv. Inntil videre er grensen på embryo-forskningen satt til 14 dager før de destrueres, men teknologiutviklingen kan gjøre det meste mulig – også barn som dyrkes frem hele veien i laboratoriet.

LES OGSÅ: Dette kan bli den nye bio-loven

Utrydde plagsom mygg?

Spredningen av zika-viruset har aktualisert debatten om såkalte gendrivere. Gjennom Crispr/cas9-metoden kan man utvikle egne tilpassede teknikker som kan spre genetiske endringer til hele populasjonen av en art. Det kan hindre spredning av alvorlige, myggbårne sykdommer som i dag smitter flere hundre millioner mennesker årlig. For eksempel lyktes forskere nylig med å lage en gen-driver som får mygg til å produsere antistoffer som hindrer malaria-parasitten i å overleve.

LES OGSÅ: Jakter på enighet om bioteknologi

Hvem skal eie genene dine?

Utviklingen av databaser med informasjon om genmateriale skaper nye personvern-utfordringer. I første omgang åpnes diskusjonen om hvordan dataene skal lagres, brukes og hvem som skal eie dem. Videre: hvem som skal ha tilgang på kunnskapen. Både hvorvidt forsikringsselskaper skal få tilgang på gen-informasjon. Og om forskerne skal ha mulighet eller plikt til å fortelle forskningsdeltakere og slektningene deres om funn av alvorlige sykdommer.

LES OGSÅ: Høie kan ikke garantere biovedtak i vår

Hva skal sorteres ut?

Nye metoder for fosterdiagnostikk som blodprøven NIPT (non-invasive prenatal test) åpner nye muligheter for å sortere bort gener og velge vekk fostre med visse sykdommer. I Norge har først Bioteknologirådet og senest denne uken Helsedirektoratet sagt at de vil åpne opp for bruk, men helseminister Bent Høie har sagt at saken er så prinsipiell og politisk at han ikke vil la direktoratet ta avgjørelsen slik det først var tenkt.

LES OGSÅ: Nordmenn har gjort en moralsk U-sving om assistert befruktning

Kan det fordeles rettferdig?

Allerede i dag øker helsekostnadene i takt med spesialtilpassede, men dyrere behandlinger. Det kan gi nye debatter om hva og hvem som skal prioriteres. For eksempel hvem som skal få skifte ut genmateriale, om kun rike og bemidlete skal ha rett på eggdonasjon og befruktningshjelp, og om medisinsk turisme bør reguleres.

Publisert: 25. januar 2017
ANNONSE

Nye muligheter

  • I Norge diskuteres nå eggdonasjon og assistert befruktning for enslige på grunn av diskusjon i partier som Høyre og Ap.
  • Også andre større debatter som berører bioteknologi er ventet å dukke opp med regjeringens bioteknologimelding, som i utgangspunktet er ventet før sommeren.
  • Ny teknologiutvikling på feltet gjør at flere lignende debatter er ventet i årene fremover.