Krever temposkifte i kirke-skilsmisse

«Mens det nå pågår en intern prosess i Dnk (Den norske kirke, red.anm.) for å forberede seg på selvstendiggjøring, er vi ikke like sikre på at det offentlige tar inn over seg hvilke oppgaver kommune og stat må forberede seg på å overta», skriver generalsekretær i Human-Etisk Forbund, Kristin Mile, i et brev til Kulturdepartementet 16. september.

Krever nøytrale minnemarkeringer

I brevet ba Mile om et møte med departementet «for å drøfte den pågående prosessen med endringer i relasjonen mellom staten og Den norske kirke». Hun ramser opp følgende krav:

• «Gravferdsforvaltning må bli en kommunal oppgave, og verdige seremonilokaler for alle må etableres.»

Kulturdepartementet avviste tidligere i høst å gjøre de endringer i lovverket som må til for å frata Den norske kirke ansvaret for gravferder og gravplasser for alle nordmenn. Regjeringen har også avsluttet prøveordningen med tilskudd til livssynsnøytrale seremonilokaler.

• «Forsvaret, helsevesenet og kriminalomsorgen må selv overta ansvaret for og regien på tros- og livssynsbetjening basert på de innrullerte, innlagte og innsattes behov, ikke tradisjon.»

• «Stat og kommune må ta ansvar for å legge planer for inkluderende minnemarkeringer etter kriser og katastrofer.»

– Når det offentlige arrangerer minnemarkeringer, bør disse inkludere alle. Da kan man ikke overlate ansvaret til Den norske kirke, sier Mile til Vårt Land.

LES MER: Kampen om gravstellet – frykter å bli ansatt i kirken

Markerte 22. juli i kirken

I etterkant av 22. juli ble flere offisielle minnemarkeringer gjennomført i kirker.

– Det førte til at markeringene ikke ble for alle, noe som ble kritisert i en rapport i ettertid. Dette har vi fulgt opp nå ved å sende dette brevet, sier generalsekretæren.

Også i år var gudstjeneste i Oslo domkirke en del av det offisielle minneprogrammet 22. juli. Både kongelige og ledende politikere til stede.

LES OGSÅ: Bare mennene begraver de døde

– Godt samarbeid med domkirken

Tidligere AUF-leder Eskil Pedersen har ikke hørt om noen har følt seg utestengt i forbindelse med 22. juli-markeringene. Da AUF skulle ha julesamling fem måneder etter tragedien, valgte de å ha den i Oslo domkirke.

– Vi opplevde et godt samarbeid med domkirken etter 22. juli. De ansatte var flinke til å vise respekt for at vi tilhørte ulike trosretninger, og de tenkte nøye gjennom hvor sterkt religiøst preg seremonien skulle ha, sier han.

Følg Vårt Land på Facebook og Twitter!

– Alle må føle seg hjemme

Pedersen forstår likevel anliggendet til Human-Etisk Forbund.

– Det virker som det er en gammel vane å arrangere minnemarkeringer i et kirkerom. Markeringer må skje i en setting der alle som er rammet og føler seg berørte, føler seg hjemme. Det er vanskelig å være uenig Human-Etisk Forbund. Vi lever jo i et samfunn der folk tilhører ulike trosretninger, sier Pedersen.

LES OGSÅ: Flere muslimer begraves i Norge

– Nyttig og konstruktivt møte

Kristin Mile i Human-Etisk Forbund møtte statssekretær Bjørgulv Vinje Borgundvaag (H) for en drøy uke siden.

– Jeg lyttet til deres synspunkter på det pågående arbeidet med å skille stat og kirke. Forbundet hadde også innspill til flere andre tros- og livssynspolitiske spørsmål. Jeg opplevde møtet som nyttig og konstruktivt, sier Borgundvaag via departementets informasjonsavdeling.

Ingen av punktene på Miles kravliste er berørt i høringen om skillet mellom stat og kirke, som ble avsluttet for ett år siden. Borgundvaag viser likevel til denne prosessen i sitt svar:

– I saker som er under forberedende behandling i departementet er det ikke naturlig å gi utfyllende svar nå. Her vil Human-Etisk Forbund på vanlig måte kunne uttale seg i de ordinære høringene.

LES OGSÅ: Norges første kulturhus med innebygd kirke