En fredag formiddag i Gamlebyen i Oslo fylles den muslimske gravplassen opp av over femti gambiere. En imam rusler nedover til likbilen som nettopp har parkert og begynner å lese fra koranen foran de oppmøtte.
De er samlet for å ta et siste farvel med en 47 år gammel dame fra Gambia. Hun var gift med en gambier som har bodd mange år i Norge.
Amadou Jobe er fetter av enkemannen og en av dem som har ordnet med begravelsen.
– Jeg er svært takknemlig for at vi kan ha en begravelse på samme måte her som i Gambia. Jeg synes gravferdsmyndighetene har gjort det veldig bra de siste årene.
LES OGSÅ: Religion er første prioritet
Gir til veldedig formål
Jobe kom til Norge i 1994. Da ble de fleste i hans miljø sendt for å begraves i hjemlandet Gambia.
– Jeg bor på Ekeberg og har selv fått med meg utviklingen fordi jeg har pleid å gå gjennom gravplassen på vei til jobb. Før var det bare en type gravsteiner her, men nå har de organisert gravene på muslimsk vis med gravplasser i retning mot Mekka.
Han forteller at de først vurderte å sende liket av fetterens kone tilbake til Gambia, men det ville ha kostet om lag 70.000 kroner. Derfor gikk de heller for en gambisk begravelse i Norge.
– Pengene vi hadde tenkt å bruke på liktransport vil vi heller sende tilbake til familien til avdøde i Gambia, slik at de kan hjelpe seg selv.
– Vårt inntrykk er at andre generasjons innvandrere i større grad enn før velger å begrave sine avdøde i Norge, i stedet for å sende dem til hjemlandet, sier Gunnar Hammersmark, direktør for gravferdsavdelingen i hovedorganisasjonen Virke.
LES OGSÅ: Kampen om gravstellet
Gjør som foreldrene
Det finnes ingen statistikk på hvor mange innvandrere som sendes tilbake til opprinnelsesland eller gravlegges i Norge, men tendensene er klare:
– Over 50 prosent av innvandrere som dør i det muslimske miljøet i Norge, gravlegges her i landet. Det er en stor endring i løpet av omtrent 20 år, da nesten 90 prosent ble sendt for å begraves i opprinnelseslandet, sier Anne Sender, sekretariatsleder i Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL).
Tallene er samlet inn av Al-Khidmat, Norges første og største muslimske begravelsesbyrå. Anne Sender tror tilhørighet til Norge er en viktig årsak.
– Etter å ha vært i Norge over generasjoner, ligger både foreldre og besteforeldre gravlagt her, og mange vil gravlegges der slekten er, sier Sender.
Et lite stykke Gambia
Amadou Jobe tror at flere vil velge å ha begravelsen i Norge i stedet for i Gambia, dersom nok folk blir med.
– Vi er ikke mange gambiere i Norge, men ved å delta i begravelser til andre gambiere kan vi vise solidaritet og være der for hverandre, sier Jobe.
Jobe klarte å mobilisere mange fra det gambiske miljøet til å komme i begravelsen for å vise støtte. Flere av de oppmøtte kjente ikke avdøde, men er bekjente av familien eller går i den samme moskeen.
– Jeg sa til dem at neste gang er det kanskje de som trenger noen til å møte opp i en begravelse. Vi må gå sammen for å få dette til å fungere, sier Jobe.
LES OGSÅ: Bare 1 av 2 vil begraves av kirken
Norge har blitt et hjemland
At mange velger å bli i Norge også når livet er slutt kan skyldes at de møter mer forståelse for sin kultur og tradisjoner, sier forskningssjef Ånund Brottveit i KIFO - Institutt for kirke-, religion- og livssynsforskning.
– Det er også tegn på integrering og at mange føler sterk tilhørighet til Norge, sier Brottveit som ikke er overrasket.
– Jeg ser på dette som en naturlig utvikling. Mange innvandrere kom opprinnelig som arbeidsinnvandrere eller flyktninger, uten en klar oppfatning om at de skulle bli i Norge. Men nå er de blitt andre og tredje generasjons innvandrere. De slår rot i Norge, og da er det mindre naturlig å dra tilbake til opprinnelseslandet.
Gunnar Hammersmark i Virke Gravfred tror det også skyldes at forholdene de siste årene er lagt bedre til rette for ulike religioner i Norge.
– Gravferdsloven legger til rette for at man skal ha gravplasser tilpasset de ulike religionene, noe som er selvsagt i et flerkulturelt samfunn. Det gjør at flere velger Norge framfor begravelse i hjemlandet.
Liktransport koster
Prislappen for å frakte lik med fly til utlandet ligger på mellom 50.000 og 80.000 kroner.
– Kistene står på samme sted som annet gods på flyet, og derfor har man spesielle krav til emballasje. Vekten blir mer enn bare avdøde med kiste, sier Gunnar Hammersmark i Virke Gravferd.
I dag er det i underkant av 50 prosent av de muslimske innvandrerne som sender liket til utlandet fra Norge.
– De som fortsatt sender lik tilbake til fødelandet er hovedsaklig muslimske. Men når vi nå får flere flyktninger fra forskjellige land er det vanskelig å si hvordan utviklingen vil bli lengre fram i tid, sier Hammersmark.