Krever kvinne som verdenssjef

Et løft for verdens mest underprivilegerte kvinner står høyt på ønskelisten når FN i høst skal vedta nye mål for utvikling fram mot 2030. Men skal de nye utviklingsmålene frontes av en kvinne, eller blir det for niende gang en mann som skal lede verdensorganisasjonen?

– Jeg ser gjerne at det neste gang blir en kvinne som FNs generalsekretær. Det aller viktigste er at det blir en sterk og effektiv leder med en offensiv agenda. Vedkommende må fronte et tydelig FN både i sikkerhets- og utviklingspolitikk og i håndteringen av verdens mange konflikter og humanitære kriser, sier utenriksminister Børge Brende.

Neste år

Sørkoreaneren Ban Ki-moon er foreløpig siste av åtte menn i rekken, men neste år går hans andre femårsperiode ut. Ikke på lang tid har FN-sjefens pådriverrolle for preventivt diplomati og bekjempelse av fattigdom vært viktigere.

Flere internasjonale kampanjer har som mål å bryte det såkalte glasstaket og få en kvinne på toppen av verdensorganisasjonen etter 70 år med menn. Også vår egen tidligere statsminister Gro Harlem Brundtland har lagt sin internasjonale tyngde inn i debatten. Sammen med tidligere FN-generalsekretær Kofi Annan i gruppen The Elders, hadde hun nylig et innlegg i The New York Times med forslag om FN-reformer og oppfordring til en kvinne i toppstillingen.

LES OGSÅ: – Fjern ekstrem fattigdom før 2030

Brundtland ledet Verdenskommisjonen for miljø og utvikling og var i fem år generaldirektør i Verdens helseorganisasjon (WHO). Hun var selv en het kandidat da forrige valgkamp for ny FN-sjef startet i 2006, men det var en asiat som stod for tur, og valget falt på den heller grå eminensen fra Sør-Korea, Ban Ki-moon.

Svak kandidat

Mange drømmer om en handlekraftig Angela Merkel som ny «verdensleder», men som mangeårig leder for en av verdens politiske og økonomiske supermakter er hun trolig for kontroversiell og sterk.

– I realiteten handler det om å finne en passe svak og gjerne anonym kandidat som ikke truer interessene til de fem faste medlemmene i FN-sikkerhetsråd, sier seniorforsker John Karlsrud ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI).

Han påpeker at det pågår kampanjer for å få valgprosessen ut fra bakrommet og hemmelige diskusjoner i FNs sikkerhetsråd, til en mer åpen og transparent debatt som kan få fram de mest kapable kandidatene.

Utenriksminister Børge Brende vil ikke kommentere enkeltkandidater, men ser altså gjerne at neste toppsjef i FN blir en dyktig kvinne.

– For Norge er det viktig at det blir en mer åpen og transparent prosess når man skal velge ny generalsekretær i FN, sier Brende.

Sikkerhetsrådet

Formelt sett skal generalforsamlingen velge generalsekretæren, men i praksis har Sikkerhetsrådet styrt prosessen, ikke minst de fem faste medlemmene Kina, Frankrike, Russland, Storbritannia og USA. Blir de enige, er generalforsamlingen bare et sandpåstrøingsorgan så kandidaten får minimum de 100 nødvendige stemmene.

At en norsk utenriksminister skulle bli verdensorganisasjonens første sjef var ikke gitt. Fordelen for Trygve Lie var at han kom fra et lite land, der USA la mest vekt på hans fartstid som en alliert utenriksminister i den norske London-regjeringen, mens Sovjetunionen i det minste så positivt på at han kom fra venstresiden.

Men forholdet til Moskva skar seg, ikke minst da Josef Stalin mente Lie bidro til at FN tok parti for USA i Koreakrigen. Mot Sovjetunionens stemme ble Lie gjenvalgt i 1951, men i 1953 trakk han seg fra jobben i frustrasjon. «Du overtar nå verdens mest umulige stilling», var hans velkomsthilsen til etterfølgeren, svenske Dag Hammarskjöld. Skal endelig en kvinne få denne uriasposten etter 70 år med menn?

LES OGSÅ: Hvert 10. barn lever i krig

Kandidater i kø

Mange kvinner nevnes som en mulig neste generalsekretær for FN. Også to norske kvinner blir trukket fram.

Kampanjen WomanSG.org er på banen for å sikre at FN for første gang henter en toppleder fra den kvinnelige halvdelen av verdens befolkning. Kampanjen ledes av Jean Krasno, framstående amerikansk FN-ekspert med lang fartstid i akademia:

– FN er nå 70 år, altså en mannsalder. La oss sørge for at FN-ledelsen i neste fase vil inkludere kvinner med meritter og mot som er spesielt skikket til å få FN til å fungere, heter det på nettsiden.

Erna Solberg?

WomanSG.org lover å fremme nye kvinnelige kandidatnavn framover. Blant de foreløpig 21 «fremragende» kvinnene på listen er det to norske navn: Tidligere statsminister Gro Harlem Brundtland (Ap) og nåværende statsminister Erna Solberg (H). Men Norge har allerede hatt en generalsekretær, og Solberg har ambisjoner om fire nye år som statsminister fra 2017.

De to norske kvinnene er i selskap med navn som Tysklands forbundskansler Angela Merkel, Liberias president Ellen Johnson Sirleaf, Danmarks statsminister Helle Thorning-Schmidt, Sveriges utenriksministrer Margot Wallström, Irlands tidligere president Mary Robinson og Finlands tidligere president Tarja Halonen, samt Graca Machel, enken etter Nelson Mandela som har erfaring som statsråd og i viktige FN-posisjoner.

Øst-Europa?

På listen står også Unesco-direktør Irina Bokova, som allerede er nominert som kandidat av hjemlandet Bulgaria. FNs toppstilling har tradisjon for å gå på rundgang blant verdens regioner, og nå er Øst-Europa eneste som ikke har hatt noen FN-generalsekretær, ettersom regionen har vært dominert av Sovjetunionen og etter hvert Russland.

En kvinnekampanje er på gang også fra rettighetsgruppen Equality Now, som trekker fram New Zealands tidligere statsminister Helen Clark og dagens danske statsminister Thorning-Schmidt. De peker også på flere gode kandidater fra den aktuelle østeuropeiske regionen, inklusive den bulgarske EU-kommissæren Kristalina Georgieva og Litauens president Dalia Grybauskaite.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Ingen Clinton

Noen savner kanskje Hillary Clinton i spekulasjonene, men det er tradisjon for at FN-sjefen ikke kan hentes fra de fem vetomaktene i Sikkerhetsrådet. Clinton satser heller på å bryte et annet glasstak ved å bli USA første kvinnelige president.

Kampanjen 1 for 7 billion foreslår en rekke reformer og kriterier for et mer rettferdig valg av best mulig ny «verdensleder» for klodens 7 milliarder innbyggere. På deres kortliste finner vi igjen bulgarske Irina Bokova, foran to menn: Serbias tidligere utenriksminister Vuc Jeremic og Slovenias tidligere president Danilo Türk. De trekker også fram Chiles president Michelle Bachelet og meksikanske Alicia Bárcena Ibarra.