Nyheter

Kommuner anbefaler selvbosetting

Flere norske kommuner har gode 
erfaringer med å la flyktninger finne bolig selv.
Integreringsdirektoratet ivrer for at flere skal følge etter.

Et forslag fra Arbeiderpartiet om å åpne for selvbosetting av flyktninger har skapt furore i det politiske Norge. Blant annet Høyre har gått sterkt i rette mot forslaget, og advarer mot «svenske tilstander», der flyktningers frie valg av bosted har ført til opphopning i byene, «ghetto­fisering», samt manglende inte­grering.

Men i flere kommuner, som i Bergen, Trondheim og Tromsø, er selvbosetting allerede eksi­sterende praksis:

– Ordningen med selvbosetting, slik vi gjør det i Bergen, fungerer veldig bra. Jeg har stor tro på at slik selvbosetting kan gjøres i enda større grad, sier Sølve­ Sætre, spesialrådgiver på inkludering og innvandringsfeltet i byrådet i Bergen.

LES OGSÅ: Sp kan avlyse flertall for selvbosetting

Vinn-vinn

Ordet selvbosetting kan nemlig vise til flere begreper, med ulik betydning.

Mens kritikken mot selvbosetting av flyktninger i debatten har blitt tolket ut fra den svenske modellen, praktiseres selvbosetting i kommunene etter en rekke kriterier.

Integrerings- og mangfolds­direktoratet (IMDi) kaller det selvbosetting etter avtale. Stabsdirektør Bjørn Holden anslår at flertallet av norske kommuner allerede har åpnet for ordningen:

– Vi har 
ivret for og jobbet systematisk for denne praksisen i flere år. Å ha mulighet til å bruke flyktningenes egen driv til å finne boliger, på en måte som fungerer for kommunene, er en vinn-vinn-situasjon, sier Holden.

Enkel rutine

Ordningen innebærer at flyktningene selv kan finne bolig, under forutsetning av at IMDi og kommunen godkjenner boligen, og at flyktningen ikke har bosettingsvedtak i en annen kommune.

– Rutinen er enkel. Flyktningene tar kontakt med oss, og fremviser en kontrakt, som må være på minimum ett år, gjerne mer, og ha tre måneders opp­sigelsestid, sier Vanja ­Marita ­Jensen, avdelingsleder for introduksjonsavdelingen ved Flyktningtjenesten i Tromsø kommune.

Formelt er det IMDi som godkjenner bosettingen, og kommunen sjekker alltid med IMDi om flyktningene allerede har vedtak. De gjør også flyktningene kjent ved ansvaret for bosituasjon ved eventuell familiegjenforening.

Bosettings-løsning

Både i Bergen og Tromsø er erfaringene med selvbosetting overvei­ende positive. Antallet flyktninger som bosetter seg på denne måten har også stadig klatret oppover de siste årene: Rundt 70-75 prosent av flyktningene i Bergen finner nå bolig selv. Og i løpet av fjor­året fant om lag 800-900 flyktninger bolig på egenhånd på landsbasis, anslår Holden.

LES OGSÅ: Kommune-ja til 1.000 flyktninger

Jensen tror bosettingsproblemer vil kunne løses om flere kommuner vurderer ordningen:

– For oss i Tromsø, en populær bosettingskommune, er vi helt avhengige av denne metoden. At det fortsatt er mange kommuner som er skeptiske til dette, klarer jeg ikke forstå.

Et fullstendig frislipp, som ­modellen de har i Sverige, er både Sætre og Jensen skeptiske til:

– Hvis makten flyttes helt over på flyktningenes side, gjør man en stor endring. Det vil vi være uhyre skeptiske til. Da kan vi ­risikere at dette kommer helt ut av kontroll, sier Sætre.

Setter tak

Også flyktninger fra andre kommuner kan søke om å få godkjent bolig i kommuner med ordningen.

– Allerede i dag kan flyktninger, når de får oppholdsstatus i Norge, bosette seg hvor de vil. Noen har råd til å kjøpe bolig selv, og kan bo hvor som helst. Utfordringen gjelder dem som skal ha introduksjonsprogram og hjelp til livsopphold. Der må vi begrense det litt, sier Sætre i Bergen.

Begrensningene kan for eks­empel være å sette tak på ­antallet som kommer hver måned. Slik sikrer kommunen at de har ressurser til å følge opp flyktningene på en god måte.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Flere vil følge etter

Fafo-forsker Vidar Bakkeli har forsket på Bergens erfaringer med selvbosetting av flyktninger.

Han tror denne formen for selvbosetting vil bli mer ut­-
bredt, skriver han i en fersk rapport.

Til tross for at selvbosettende flyktninger kunne bosette seg i leiligheter med dårlige stand­arder og mer uforutsigbare leieforhold, så fordelene ut til 
å veie opp for ulempene, sier Bakkeli.

Han legger til:

– De fleste selvbosettere var også ofte enslige flyktninger i 20-årene, gjerne studenter. Boforholdene deres skilte seg ikke særlig fra vanlige, norske studenter.

Ikke for syrerne

Den norske selvbosettings-­modellen vil sannsynligvis ikke være relevant for de syriske flyktningene.

Det mener fagfolk med kjennskap til ordningen i både Bergen og Tromsø.

– De syriske overførings­flyktningene kommer direkte fra 
Syria, kan ikke norsk og har ikke nettverk. Vi kan ikke forvente at de kan gå inn på finn.no, 
eller bruke venner og kjente til å skaffe seg bolig, sier spesialrådgiver på inkludering og innvandringsfeltet i byrådet i Bergen, Sølve Sætre.

For overføringsflyktninger er det bedre å få hjelp fra kommunene til å finne bolig, mener Vanja­ Marita Jensen, avdelingsleder ved Flyktningtjenesten i Tromsø kommune:

– Selvbosettingsmodellen er en god modell å foreslå for dem som sitter på mottak. Men overføringsflyktninger vil alltid ­huses i en kommunal bolig, med boligen klar før de kommer. Det vil være urimelig å forvente noe annet.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter