Knapt verdt papiret Kiir signerer på

ANALYSE: Uttrykket «med påholden penn» har sjelden passet bedre enn under den lille seremonien­ i Frihetshallen i Sør-Sudans hovedstad­ Juba onsdag. Mannen med cowboyhatten, president Salva Kiir, setter bare motvillig – og under trusler om våpen-
embargo og andre internasjonale sanksjoner – navnetrekket på en avtale han er uttalt misfornøyd med.

Dele makten

Avtalen innebærer en våpenhvile som inntrer i morgen, hvoretter presidenten igjen skal dele makt og samarbeide med erkefienden Riek Machar. Hovedstaden i verdens yngste stat skal være demilitarisert, de to militærstyrkene skal slås sammen og en overgangsregjering skal være på plass innen 90 dager, med mandat til 30 måneder ved makten før nye valg.

Det er den åttende avtalen siden­ krigen startet i desember 2013, og alle de øvrige er brutt. Konflikten startet som en intern­ maktkamp i det regjerings-
bærende partiet SPLM, med Kiir og regjeringshæren på den ene siden, og den avsatte visepresidenten Machar og hans opprørsstyrker på den andre.

LES OGSÅ: Tviler på Sør-Sudan-avtale

De to kommer fra hver sin av de to dominerende folke-gruppene, henholdsvis dinka og nuer, og mye av blodbadet har gått langs disse etniske linjene. Siden har konflikten fragmentert, der anslagsvis halvparten av voldshandlingene nå utføres i områder og av folk utenfor Kiirs og Machars kontroll.

Grusom vold

Det sammensatte og ekstremt brutale konfliktbildet omfatter også ugandiske styrker, og sudanske og etiopiske interesser. Tirsdag ble det i FNs sikkerhetsråd dokumentert grusom kriminalitet og voldshandlinger mot sivile, inklusive­ rapporter om kvinner og jenter som blir gjengvoldtatt, mens andre brennes til døde i sine hjem.

FNs undersekretær for humanitære saker, Stephen O’Brien, sa til rådet at omfanget og nivået­ på grusomhetene mot sivile tyder­ på en dyp antipati som går langt utover den politiske­ uenigheten.

Det ble samtidig rapportert om massiv innførsel av våpen til partene sist sommer, inklusive maskingevær og granatkastere fra Kina, pansrede amfibiebiler fra Russland, gamle sovjetiske­ Mi-24 angrepshelikoptre og automatvåpen­ fra Israel.

2,2 mill. fordrevet

Voldsmarerittet har pågått i over 20 måneder, i mange tilfeller med den klare hensikt å skremme sivilbefolkning fra å bli boende eller vende hjem.

Mer enn 2,2 millioner mennesker er fordrevet, hvorav 550.000 har flyktet til nabolandene, mens 200.000 er stuet sammen i overfylte FN-leire. Av 12 millioner innbyggere står 8 millioner i fare for å trenge nødhjelp i et land der krigen har jaget bøndene vekk fra åkrene. Minst 12.000 barn er blitt rekruttert som soldater av begge sider.

LES OGSÅ: Frykter ny storkrig

Total svikt

Få ledere har fått større internasjonal støtte enn Salva Kiir, både økonomisk og politisk. Først gjennom en årrekke som frontfigur i SPLAs opprørskrig mot de sudanske­ myndighetene i Khartoum, siden­ som mannen som skulle lede nasjonsbygging og demokratiutvikling i den nye staten. Nå opplever støttespillerne en gedigen tillitssvikt fra mannen som akslet lederansvaret etter­ at John Garang omkom i en helikopterulykke­ for ti år 
siden.

USA, Storbritannia og Norge utgjør troikaen som har vært fremste støttespillere for det som i flere tiår er framstilt som det kristendominerte sørs rettferdige­ kamp mot systematisk undertrykking og marginalisering fra de islamistiske styresmaktene i Khartoum. Humanitære aktører som Norsk Folkehjelp og Kirkens Nødhjelp har begge spilt – og spiller fortsatt – framtredende roller i Sør-Sudan, men kan nå bare registrere at det primært er intern maktkamp og sviktende nasjonalt lederskap som river i filler livsvilkår og framtidshåp for en befolkning som i mange tiår har vært herjet av krig.

Sviktet idealer

Sør-Sudan er dessverre nok et kapittel i den lange historien om opprørs-
ledere som startet en rettferdig kamp, men som aldri klarte overgangen fra militært hierarki­ til demokrati­. I urovekkende mange frihetskriger er sivilbefolkningen de kjempet for, blitt de nye makthavernes første ofre.

LES OGSÅ: Småbarnsmødre i Sør-Sudan på desperat flukt

I Sør-Sudan gjelder det ikke bare Salva Kiir, men like mye hans avsatte visepresident Riek Machar som er notorisk kjent for personlig maktbegjær og skiftende allianser. At disse to igjen skal samarbeide for å bringe Sør-Sudan ut av den hengemyren de begge har dyttet landet ut i, er kanskje en realpolitisk nødvendighet, men samtidig en moralsk­ fallitterklæring og et nesten 
garantert scenario for fortsatt kaos.