Frykter ny storkrig

– Ny storkrig er en reell fare, både ut fra hva jeg observerte og ut fra samtaler med våre partnere og kirkeledere i Sør-Sudan, sier Helland.

Verdens yngste stat har vært i krig og kaos siden desember 2013. Utallige fredsframstøt og avtaler er brutt av partene, der president Salva Kiir og opprørsleder Riek Machar spiller hovedrollene. Senest 5. mars brøt forhandlinger om en samlings­regjering sammen.

Steile parter

– Det pågår en ekstrem maktkamp, der partene ikke er villige til å fire en centimeter. Fredsforhandlingene står fullstendig i stampe, mens folk tørster og sulter på bakken. Frustrasjonen er enorm. Lidelsene vil forverres ytterligere nå som regntiden starter og transportmulighetene lammes, sier Helland.

Under feltbesøk i Sør-Sudan denne uken observerte hun at begge parter mobiliserer og flytter tropper og militært utstyr. Mye tyder på at de posisjonerer seg for nye slag. Da Helland og den anglikanske erkebiskopen Daniel Deng skulle fly ut av konfliktområdet Jonglei, hørte de trusler fra opposisjonen i SPLM om å skyte ned all flytrafikk over deler av hovedfartsåren mellom den nordlige og sørlige delen av landet.

– Ikke bare truer de militær flytrafikk, men også FN-fly og fly med humanitær hjelp. Hvis til og med hjelperne blir mål i konflikten er det ikke bare et alvorlig faresignal – det viser at partene ikke i det hele tatt bryr seg om sin egen befolkning.

Kirken parkert

Helland møtte flere kirkeledere som var dypt frustrerte over at de er parkert på sidelinjen i den sterkt haltende­ forhandlingsprosessen for å skape­ fred og forsoning i landet. Kirkelederne har tidligere vært vesentlige stemmer for at grasrota skal bli hørt, og har fungert som et lim mellom folk og lederskap.

Helland påpeker at kirkene historisk har spilt en svært sentral rolle som aktør for fred og forsoning, og ved å drive helsetiltak og andre samfunnstjenester for befolkningen, både under den langvarige borgerkrigen og i prosessen som førte til fredsavtale, folkeavstemning og etter hvert uavhengighet i juli 2011. Det var biskopene som i fjor vår klarte å overtale Kiir og Machar til å møtes for første gang etter at den voldelige krisen brøt ut i desember 2013.

Moralsk kraft

– Vi i kirkene­ må komme inn med vår moralske autoritet. Det er den som trengs når folk sulter og lider på bakken. Kirkene i Sør-Sudan har fungert som en kjølevifte i en overopphetet motor, men nå er vi plassert på sidelinjen i prosessen for å hjelpe landet ut av krisen, er beskjeden fra erkebiskop Deng, overhode for den ­anglikanske kirken som med sine 4,5 millioner medlemmer er landets nest største kirkesamfunn etter ­katolikkene.

Generalsekretær Anne-­Marie Helland frykter at også de ­internasjonale aktørene har mistet syn for hvilken sentral rolle ­kirkene har spilt, og må spille, for å bygge bro over motsetninger og skape grunnlag for fred,
 forsoning og samhold i Sør-Sudan. Hun sier at norske myndigheter jobber for å gi kirkene og sivilbefolkningen en plass ved bordet, men maner til enda større innsats for å få dette på plass.

Har autoritet

– Jeg ser ­ingen andre krefter enn kirkene i Sør-Sudan som har like stor utbredelse, kontaktnett, styrke og ­moralsk autoritet til å skape forsoning i et dypt konfliktfylt land. Dette er en kapital hverken de stridende partene eller det internasjonale samfunn har råd til å klare seg uten for å ha et håp om å få slutt på konflikten, sier Helland, som understreker at Kirkens Nødhjelp og deres kirkelige partnere fortsetter å benytte sine veletablerte kanaler for å få hjelp ut til de som trenger det.

President Salva Kiir sa onsdag på et folkemøte i hovedstaden Juba at han ikke akter å la seg presse til en prematur fredsavtale. Han framholdt at selv om det skulle bli en avtale med erkefienden, tidligere visepresident Machar, så vil det på kort sikt gjøre lite for å bedre en havarert økonomi der de livsviktige oljeinntektene er nesten ikke-eksisterende.

Ifølge FN lider 2,5 millioner sørsudanere av matvaremangel, mens 400.000 barn har stått uten skolegang siden konflikten brøt ut for 15 måneder siden. Nær to millioner mennesker er fordrevet.