Klimasøksmål kan gi dominoeffekt

– Det er ikke i tvil om at de mange klimasøksmålene som føres og delvis vinnes i andre land, kan være til inspirasjon for Norge. Og omvendt, sier Beate Sjåfjell, professor i juss ved Universitetet i Oslo.

Forrige uke tok to norske organisasjoner ut det første norske klimasøksmålet som har blitt reist i Norge. Greenpeace og Natur og Ungdom har saksøkt den norske stat for å åpne opp for oljeboring i Arktis, fordi de mener boringen strider med både grunnloven og Norges forpliktelser i Parisavtalen.

Søksmålet er bare ett i en lang rekke av klimasøksmål som har dukket opp over hele verden de siste årene. I alt fra land som New Zealand, Peru, USA og Nederland går barn, studenter, bønder og andre vanlige borgere nå rettens vei for å tvinge politikere og bedrifter til å gjøre mer for å bremse klimaendringene.

LES OGSÅ:

Greenpeace er inspirert

– Vi har ikke gitt opp politikken, men vi bruker de midlene vi har til rådighet som vi tror har effekt: Politikk, informasjonsarbeid, aksjoner, og nå også retten, forklarer Truls Gulowsen.

Han er leder for norske Greenpeace, og sier at organisasjonen helt klart har blitt inspirert av lignende saker i andre deler av verden:

– Spesielt klimasøksmålet i Nederland, der vanlige borgere i fjor vant frem i krav om at staten må gjøre mer for å redusere klimautslipp, har inspirert, sier han.

LES OGSÅ: – Norge har samme ansvar for skade fra olje som tobakkselskapene for tobakk

Overføres

Det nederlandske søksmålet har allerede inspirert en lignende rettssak i Belgia. Utfordringen er at ulike land har forskjellige juridiske systemer. Derfor har det vært svært usikkert om erfaringene fra rettssaker kan overføres mellom land.

En rapport utgitt av den australske organisasjonen Climate Justice Programme i sommer, hevder imidlertid at det er stor sannsynlighet for at rettskraftige dommer i ett land vil kunne påvirke andre. I rapporten har organisasjonen gått gjennom et titalls tidligere og pågående rettssaker verden over (se kart for detaljer). De mener de fleste av sakene kan overføres til andre land.

LES OGSÅ: Slik ble klimaaktivistene miljøfrelst

Juridisk nybrottsarbeid

Jussprofessor Sjåfjell, som selv har forsket på tematikken, spår også at rekken av klimasøksmål internasjonalt vil kunne skape en dominoeffekt. Det gjelder ikke bare som inspirasjon for aktivister og organisasjoner, men også for domstolene, tror hun:

– Domstolene skal avgjøre om de vil være komfortable med å avsi dom i slike type saker. Her pågår det nå mye nybrottsarbeid, og det er klart at når det føres og vinnes lignende saker i andre land vil det sannsynligvis også til en viss grad kunne inspirere domstolene i Norge, sier hun.

I Norge reiser nybrottsarbeidet større juridiske spørsmål, som i hvilken grad domstolene kan blande seg inn i politikken. Nå har også en av dem som tidligere har vært mest kritisk til dette, jussprofessor Hans Petter Graver, åpnet for at domstolene bør gripe inn. Det ferske klimasøksmålet kan føre til en rekke lignende saker, sa Graver til Klassekampen på lørdag.

LES OGSÅ: Nå kaster også Human-Etisk forbund seg inn i klimakampen

Kan vinne frem

Sjåfjell tror at det norske klimasøksmålet har en reell sjanse for å vinne frem. Selv har hun ikke vært med i utformingen av stevningen, men har publisert en forskningsartikkel med en kollega der de vurderer om utlysningen av den tredje konsesjonsrunden for olje- og gassutvinning i Arktis er ulovlig. Det er nettopp denne utlysningen Greenpeace og Natur og Ungdom nå saksøker staten for.

– Mange vil tenke at for eksempel søksmålet i Nederland er så bredt anlagt at det er vanskelig å reise. Det norske søksmålet har en fordel i at det er et avgrenset eksempel. I tillegg vil nok mange anse det som en ganske ekstrem handling at et land som har tjent seg rike på oljeutvanning skal åpne et nytt område i sårbare nord uten å legge klimaforskernes resultater til grunn, sier Sjåfjell.