Nyheter

‘Kirken er blitt et supermarked’

Stadig fornyelse gjør at folkekirken beveger seg bort fra å være et trossamfunn, mener dansk kirkehistoriker. – Det er lettere bare å postulere at Gud er raus, sier Halvor Nordhaug.

– En overdreven folkelighet og ustoppelig fornyelsestrang har ført folkekirken vekk fra dens opprinnelige status som et kristent trossamfunn, mener den danske dr.theol. og universitetslektoren Carsten Breengaard.

Knapt en uke før 500-årsdagen til reformasjonen forklarer Breengaard i et intervju med Kristeligt Dagblad hvorfor han mener det er på tide med en ny reformasjon.

– Luthers reformasjon var et forsøk på å føre kirken tilbake til hvordan den opprinnelig var. Den var alt annet enn en fornyelsesprosess, sier Breengaard til den danske avisen.

Supermarked

Danmark har de seneste årene gjennomgått en stadig fornyelse av folkekirken, for å gjøre den mer tilgjengelig for danskene. Som i Norge har kreative ideer som såkalte bindestreksgudstjenester – som miljø- eller motorsykkelgudstjenester – blitt mer populære.

Omveltningene er så store at man lett kan få følelsen av at de er drevet av et ønske om å reformere kirken. Men faktisk er fornyelsestrangen snarere et tegn på det motsatte av hva Luther gjorde for kirken for 500 år ­siden, skriver Kristeligt Dagblad.

Breengaard går så langt som å si at den stadige fornyelsen er med på å underminere Luthers reformasjon.

– Kirken er blitt som et supermarked som skal ha alle etterspurte varer i hyllene, men det er en grunnleggende misforståelse. Derfor synes jeg vi skal feire ­reformasjonsjubileet ved å vende tilbake til det opprinnelige, sier universitetslektoren.

LES OGSÅ: Ser gudstjenester som marked

Modernitet

Han får støtte fra den norske kirkehistorikeren Bernt Oftestad.

– Breengaard har mye rett. ­Reformasjonen ønsket å føre kirkens liv tilbake til det opprinnelige. Poenget var ikke å reformere for å finne på noe nytt.

Oftestad tror Brengaards ­poeng er at sekulariseringen har gått for langt.

– Man har gitt rom for så mye nytt og annerledes at det opprinnelige er rett og slett blitt borte. Da står vi fjernt fra den fellesgrunnen som den katolske, ­lutherske, og for så vidt også ­ortodokse kirke, hadde ved starten. Det økumeniske utgangspunktet begynner å slå sprekker.

Brengaard sier til Kristeligt Dagblad at supermarkedstenkingen har vektlagt det folkelige og mangfoldige på bekostning av trosinnholdet.

– Konsekvensen er at folkekirkens status som trossamfunn er blitt satt under voldsomt press de seneste 100 årene, mener han.

Oftestad understreker at den folkekirkelige bevisstheten alltid har stått sterkt i Danmark. I Norge har det skjedd mer de senere årene.

– De seneste 20–30 årene har vi fått en folkekirke på modernitetens premisser. Det vil si at demokratiet har fått mye større plass, også i kirken.

LES OGSÅ: - Norge har fått en ny form for statskirke

Utfordringer

Biskop i Bjørgvin, Halvor Nordhaug, tror det er forskjell på Danmark og Norge.

– I Danmark er den teologiske romsligheten enda større enn i Norge, og biskopene lar det være slik. Et grelt eksempel er at Thorkild Grosbøll fikk fortsette som prest enda han sa han ikke trodde­ på Gud. Det ville han neppe fått i Norge.

Likevel innrømmer han at vi har utfordringer også her til lands.

– Utfordringen er å knytte sammen nåden, troen og etterfølgelsen på en evangelisk måte. Kjernen i luthersk teologi er «rettferdiggjort av nåde ved tro uten gjerninger». Her blir kanskje ordene «ved tro» dempet.

Nordhaug tror vi kjenner en motvilje mot alt som kan skape skiller.

– Vi merker vel alle at det er lettere bare å postulere at Gud er raus, og la det bli med det.

Nestleder i Møre bispedømmeråd, Therese Utgård, har ikke lest Breengaards uttalelser - men tenker i utgangspunktet annerledes.

– Ofte kan konservative ytre at det blir feil at «kirken skal springe etter samfunnet», men det er slett ikke grunnen til at jeg kjemper for en åpen folkekirke. Tvert imot er det fordi jeg vil vise at gudsbildet er så mye mer.

LES MER: Stolte fordommer

Les mer om mer disse temaene:

Elise Kruse

Elise Kruse

Elise Kruse er religions- og featureredaktør i Vårt Land. Hun har jobbet i avisen siden 2017, som journalist, kommentator og som nyhetsleder.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter