Kirkelig varsko mot pengekrise

– Det må ikke bli slik at hver gang vi står overfor en finansiell utfordring, så må vi løpe til departementet og be om en løsning på det, sa direktør i Kirkerådet, Jens-Petter Johnsen, da han møtte kirkepolitikere til stortingshøring om endringer i kirkeloven.

I ukene fremover skal Stortinget behandle endringer i kirkeloven som innebærer nye steg i frakoblingen av kirke fra stat.

Blant annet skal arbeidsgiveransvaret for prester og kirkelig ansatte overføres til «kirken selv». Den norske kirke skal bli eget rettsubjekt og få støtten sin gjennom en egen årlig rammebevilgning.

Kirketopp: Dere er avgjørende

For både Kirkerådet og Kirkens Arbeidsgiverorganisasjon handler lovsaken ikke lenger om retningen ved et kirkeskille. I praksis dreier det seg om en tøff sluttkamp om kirkens egen økonomiske sikkerhet. Og ikke minst: Få gjennomslag for at kirken selv kan få lov til å ta opp lån.

– De signalene dere gir i tekstene dere skal skrive, er helt avgjørende for at vi kan gå relativt trygt inn i en ny virkelig, appellerte Johnsen til kirkepolitikerne i stortingspartiene.

LES OGSÅ: Starter politisk thriller om kirkens pengesekk

Varsko om økonomi-feller

For det er nettopp formuleringer fra et flertall i Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen som kan pålegge regjeringen større økonomisk armslag overfor kirken. Det kommende statsbudsjettet til høsten kan dessuten bli en mal for «pengesekken» kirken vil få til rådighet i årene fremover.

Både Kirkerådet og KA kom hver for seg til høringen med dokumenter som i sum var lister med et økonomisk varsko:

Statlig ansvar for å dekke kostnader til opptjente pensjonsrettigheter, at utgifter til kirken på andre departementers budsjetter regnes inn, behov for omstillingsmidler, ekstrakostnader ved ny arbeidsordning for prester.

Kirkelig låneknipe

De protesterer tydelig mot ett punkt i lovpakken fra kulturminister Linda Hofstad Helleland: Regjeringen vil ikke la kirken få ta opp egne lån.

– Det er antakeligvis ikke krise om vi ikke får anledning til låneopptak. Men det vil være helt krise om vi ikke har egenkapital til å dekke opp behovet som virksomheter alltid vil ha for ulike typer bevegelser i økonomien, sa Johnsen.

– Det ligger også en del utgifter til kirken skjult i andre departementer, fortsatte KA-direktør Frank Grimstad.

LES OGSÅ: Prekestolene tømmes for prester men kirken har en plan

Pensjon og prester

Han minnet også stortingspolitikerne om utfordring med pensjonsutgifter:

– Det er viktig at Stortinget gir et politisk signal om trygghet for dette, slik at ikke en ny arbeidsgiver sliter med noen «udetonerte bomber». Dette bør kompenseres fullt ut – og detaljene kan vi ta senere, sa Grimstad.

Leder Martin Enstad i Den norske kirkes presteforening var glad for at lovfesting av prestetjeneste er på plass i regjeringens forslag. Men Enstad hadde også økonomiske bekymringer:

– Lovendringene krever tilstrekkelige rammer. Det er en opplagt sammenheng med de økonomiske vilkårene og kirkens evne til å være en rekrutterende arbeidsgiver, sa Enstad.

LES OGSÅ: Ny kirkelov blir forsinket i Stortinget

Frihet, egentlig?

Flere av interessepartene reiste også spørsmålet om hvor fri Den norske kirke egentlig blir etter lovendringene.

– I den kommende tiden skal dere fortsatt styre Den norske kirke gjennom 40 ulike paragrafer. Dere utøver fortsatt en ikke uvesentlig del med kirkepolitikk, sa KA-direktør Grimstad med adresse direkte til stortingspolitikerne.

Human-Etisk Forbund (HEF) sa at lovforslaget går alt for langt i å detaljregulere virksomheten til Den norske kirke:

– Lovfeste en nedre grense for prestetetthet: En prest i hvert sogn. Som andre tjenestetilbydere bør også kirken organisere sin virksomhet etter den etterspørselen de opplever og ressurser som er tilgjengelig, sa HEFs generalsekretær Kristin Mile.