Nyheter

Ingen miljø-godkjenner kirker

Ingen har sentral makt til å godkjenne om nye kirkebygg blir bygget miljøvennlige. – Det bør være Kirkerådet, mener KA.

– Dette har vi tenkt nøye gjennom.

Kirkeverge i Strand og Jørpeland, Trond Hjorteland, er tydelig på at den nye kirken på Tau i Rogaland skal bli en miljøkirke.

Østre Porsgrunn

Hønefoss kirke, som bygges nå, har ikke klart å oppfylle de fem kravene­ som Framtiden i våre hender satt­e for sju år siden, meldte Vårt Land mandag

Kan de neste kirkene i større grad bli miljøkirker? Østre Porsgrunn kirke skal stå ferdig neste høst. Fasaden skal være dekket av porselensplater som krever lite vedlikehold.

Tau kirke

Neste høst starter også byggingen av Tau kirke i Strand kommune. Da skal fire miljøkrav oppfylles:

Utnytte solenergi.

Utnytte enger og ha passiv hus-standard (tilført energi er null eller negativ)

Hybrid ventilasjonsanlegg som kun har naturlig ventilasjon­ med spjeld.

Oppdeling av kirkerommet slik at ulike soner kan varmes opp isolert.

Godkjenner

Det er byggekomiteen på Tau som har satt opp disse punktene, men hvem har egentlig ansvar for at nye kirkebygg blir så bærekraftige som mulig?

Det er noe uklart.

Det finnes i dag ingen sentral instans som godkjenner om en kirke er bærekraftig. Lista legges lokalt: Kommunene bevilger penger til kirkene og skal drifte dem, mens det er kirkelige fellesråd som styrer byggeprosjektet.

Flere gir råd: Kirkerådet og KA arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter anbefaler kommunene å bruke deres liste med miljøforslag. Difi, direktoratet for forvaltning og IKT, har også laget miljøkriterier for nye, offentlige bygg.

Foreslår kirken

Øystein Dahle,­ direktør for avdeling for kirke og samfunn i KA, mener det er naturlig at Kirkerådet får ­ansvaret for at miljøkrav blir fulgt. I dag er det Kulturdepartementet som godkjenner kirke­bygg, og de følger ofte anbefalingene fra Kirkerådets råd­giver som vurderer om bygget er funksjonelt som kirke.

Skal Den norske kirke sentralt også godkjenne nye kirker ­etter miljøkrav, er det en rolle som må tildeles fra departementet, ­mener Paul Erik Wirgenes, ­direktør for avdeling for menighetsutvikling i Kirkerådet.

– Vi har i dag ikke ressurser til å kontrollere kirkebygg, sier han.

Både Dahle og Wirgenes peker på at ansvaret mellom en godkjenningsinstans og lokale­ byggherrer må avklares, for kostnadene faller uansett på lokalsamfunnet.

Himmelretning

På Hønefoss manglet det ikke gode miljøintensjoner, men penger. Byggekomiteen for Tau kirke har gjort kravspesifikasjonene åpne for at entreprenører, ifølge kirkeverge Trond Hjorteland.

– Slik kan kirken bli både r­imelig og miljøriktig.

– Men til slutt handler det om hva dere har råd til?

– Ja, det blir spennende. I disse dager inviterer vi fire arkitekter til konkurranse. De skal tegne en miljøvennlige kirke, og blant annet passe på i hvilken himmelretning store flater vender. Vi tror det finnes gode løsninger, men er spente, sier Trond Hjorteland.

Solceller

I Strand kommune finnes også Strand kirke som ble den første kirken med solcelletak. Det har gitt gode erfaringer, ikke minst at det i ­løpet av 15 år også gir god økonomi, ifølge kirkeverge Hjorteland.

– Man nærmer seg et punkt der miljøtiltak ikke er dyrt lenger, sier han.

Ikke press

– Kjenne dere på en større forpliktelse til å bygge en miljøkirke når kommunen har fått landets første solcellekirke?

– Vi føler ikke noe press, men jeg synes det er viktig at kirken ikke bare snakk om forvalteransvar, men gjør noe konkret. Men det må svare seg økonomisk, ellers­ blir det vanskelig å skape engasjement for slike tiltak, sier Hjorteland.

LES OGSÅ:

Blir ikke Norges mest miljøvennlige kirke

Slåss mot ny kirke med Facebook og meningsmåling

Kulturhus ga gjennomslag for ny kirke

Les mer om mer disse temaene:

Kjell Kvamme

Kjell Kvamme

Kjell Kvamme er journalist i Vårt Lands nyhetsavdeling.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter