Nyheter

Blir ikke Norges mest miljøvennlige kirke

Lokale ledere lovet at Hønefoss kirke skulle bli Norges mest miljøvennlige kirkebygg. – En tapt mulighet, sier miljøpolitiker Arild Hermstad.

Bilde 1 av 2

– Det er skuffende, men den økonomiske virkeligheten innhentet oss, sier Kjetil Gjærde, kirkeverge i Ringerike kirkelige fellesråd.

Dyr julepresang

Ny kirke i Hønefoss blir julepresang til menigheten i år. For åtte år siden, da arbeidet med ny kirke begynte, hadde lokale ledere som mål å bygge Norges mest miljøvennlige kirke. Slik blir det ikke.

Forsikringssummen for den gamle kirken som brant ned i 2010 dekker bare en fjerdedel av prisen for den nye som koster 75 millioner kroner. Ringerike kommune sto den gang på Robek-lista over kommuner under statlig administrasjon.

LES OGSÅ: Kirke opp av asken

Tapt effekt

– De hadde alle muligheter til å lede an. Dette kunne vært en positiv effekt ved den nye kirken, sier Arild Hermstad.

Som daglig leder i Framtiden i våre hender (FIVH) møtte han for sju år siden lokale ledere på Hønefoss for å se på hvordan den nye kirken kunne bli Norges mest miljøvennlige kirke. Nå driver han valgkamp på fulltid for å bli stortingsrepresentant for Miljøpartiet de grønne (MDG) fra Hordaland.

26. januar i 2010: Hønefoss kirke brant helt ned til grunnen. Ny kirke er snart ferdig på den gamle tomten.
26. januar i 2010: Hønefoss kirke brant helt ned til grunnen. Ny kirke er snart ferdig på den gamle tomten. Thomas Haugersveen/arkiv

Troverdighet

– Ser du deg blind på investeringskostnader, vil det aldri lønne seg, men i livsløpet til en kirke kan man spare mye, sier Hermstad.

– Hvorfor viktig er det at kirker blir bygget miljøvennlige?

– For kirken handler det om troverdighet. Kirken står ofte på den rette siden i saker om miljø og internasjonal solidaritet, og da er det viktig at kirken stiller høye krav til seg selv og sørger for at nye kirkebygg har den høyeste miljøstandarden.

LES OGSÅ: Bygger ny kirke på branntomt i Hønefoss

5 krav

Kirkeverge Kjetil Gjærde ble begeistret da Hermstad i 2011 foreslo å sette en vindmølle på toppen av den nye kirken. Her forteller Gjærde hvordan det gikk med miljøkravene som FIVH satte.

1. Ha passivhusstandard på ventilasjon og isolasjon.

Ikke oppfylt: – Vi er langt unna. Med varmeveksler prøver vi å gjenvinne energi, men byggforskriftenes krav til luftmengde som skal ventileres i et rom med 500 sitteplasser var så stor at det var umulig å oppfylle miljøkravet.

2. Utnytte solen med solfangere og sydvendte vinduer.

Ikke oppfylt: – Vi slet med å få ned prisen på bygget og skjønte tidlig at vi måtte droppe dette punktet. Vi har gått ned på takhøyde for å minske vindusarealet og dermed energitapet. Vi fyller også enøk-krav til vinduer for at de ikke skal lekke energi.

3. Bruke jordvarme og gjerne sende overskuddsvarme til andre bygg.

Ikke oppfylt: Vi har fjernvarme som kommer fra flisfyring. Det er miljøvennlig, og Ringerike har som av de store skogskommunene god tilgang på flis.

4. Ta dyre investeringer ved bygging for å spare penger ved senere drift.

Delvis oppfylt: – Dette har vi prøvd å oppfylle, men ikke klart det tvers gjennom. Utvendig var det snakk om å bruke en type porselensplater for å minske vedlikeholdet. Det ble for dyrt.

5. Benytte lokale, varige naturmaterialer.

Delvis oppfylt. – Dette er svøpen med offentlige anskaffelser. Vi kan ikke styre det mot lokale bedrifter. Prosjektet heter «Himmeltrærne». Inne har vi søyler av limtre som er produsert i nabokommunen. Tremassen i kirkerommet tilsvarer tusen trær.

LES OGSÅ: Hønefoss kirke brant ned

Sentral hjelp

Ledelsen i Den norske kirke bør ta mer ansvar for å bygge miljøvennlige kirker, mener Arild Hermstad. Kjetil Gjærde er enig:

– Det må være noen fra sentralt hold som har erfaring og kunnskap på temaet, som kan hjelpe lokaldemokratiet. Å ta vare på skaperverket bør så absolutt være en del av dette.

Økonomien får siste ordet, erkjenner Ove Morten Berge, seniorrådgiver i Kirkerådet:

– Det er trist at vi som kirke ikke være i forkant i det å gjøre nye kirkebygg miljøvennlige.

Miljøliste

Berge er Den norske kirkes kompetanseperson på kirker og gir råd til Kulturdepartementet, som er øverste instans for å godkjenne nye bygg. Han tror det er vanskelig for departementet å stille mer enn tekniske krav.

– Vi er avhengige av hva kommunen bevilger, sier han.

Kirkerådet og KA arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter har laget en liste med miljøspesifikasjoner som ble utarbeidet til Østre Porsgrunn kirke og som nå tas i bruk til ny kirke på Tau. Særlig krav om passivhus, der energibehovet er lavt, er et minimuskrav, mener Berge.

LES OGSÅ: Prost avviser «multireligiøs» kirke

Solceller

Menighetsmøtet på Hønefoss bestemte at den nye kirken skulle ligge på den gamle tomta. Med en annen tomt og mer penger vet kirkeverge Gjærde hva han ville prioritert for å gjøre bygget mer bærekraftig:

– Sydvendt tak med solcellepanel, solfangere og en form på kirken som hindrer energitap. Dessuten ville jeg hatt mer varige byggematerialer for å redusere vedlikeholdsbehov i fremtiden.

Les mer om mer disse temaene:

Kjell Kvamme

Kjell Kvamme

Kjell Kvamme er journalist i Vårt Lands nyhetsavdeling.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter