Debatten om Oase og den omstridte predikanten Sithole har satt spørsmålet om nådegavenes plass i Den norske kirke på dagsorden. Helga Haugland Byfuglien, preses i Den norske kirke, er svært kritisk til at helbredelse fremstår som prestasjon.
– Jeg tror på en Gud som kan helbrede, hele og fornye. Det skjer oftest gjennom dyktige leger, men kan også skje gjennom mennesker som har fått en særskilt gave. Men jeg har også smertelig erfart at mennesker har blitt bedt for i store forsamlinger, uten å bli helbredet, sier Byfuglien og legger til:
– Jeg har sett at svært syke har blitt påtvunget andres forbønn. Det har satt dype spor hos meg. Her er der utøvd mange overgrep. Jeg er svært kritisk til at helbredelse annonseres i forkant og fremstår som presta sjon.
[ HER KAN DU LESE HVA DE ANDRE BISKOPENE TENKER OM NÅTIDENS UNDER ]
– Gjelder nådegaver fortsatt i dag?
– Nådegavene er gitt til utrustning av menigheten, og de fleste nådegaver er ikke ekstraordinære. De praktiseres i menighetene, også i vår kirke, og faller oftest sammen med de gavene enkeltpersoner har fått som ressurs for fellesskapet. Ordet nådegave brukes i NT også om tjenesten i kirken.
LES OGSÅ: Dette er den omstridte predikanten Supresa Sithole
Nådegaver
– Hvilken plass skal nådegaver ha i gudstjenestelivet i Den norske kirke?
– Den lutherske gudstjenestetradisjonen bærer videre troen gjennom nådemidlene, som er forkynnelse og sakramentene. De skaper og styrker troen og fellesskapet med Gud og hverandre. Og ulike oppgaver i en gudstjeneste ivaretas av personer som har gått inn i en tjeneste der tar i bruk sine gaver, gitt dem av Guds nåde.
– Det kan være ved forbønnen, ved sang eller ved å komme med vitnesbyrd. Evnen til å formidle kunnskap er også omtaler. Noen har særlige evner til å se mennesker og deres lengsler og behov. Det er en stor gave til fellesskapet, en nådegave, sier Byfuglien.
LES OGSÅ: Slik er det å være misjonærbarn
Atle Sommerfeldt er biskop i Borg bispedømme. Nådegavene er uten tvil i funksjon i dag, mener han.
– De uttrykker seg ikke først og fremst i overnaturlige hendelser og tegn, men i hverdagens tjeneste for mennesker i verden og i kirken.
– Hvilken plass skal nådegaver ha i gudstjenestelivet i Den norske kirke?
– Nådegavene har stor plass i hver eneste gudstjeneste i Den norske kirke. I forbønnen ber vi om at Gud må se til de fattige og syke. Vi taler også i tunger når vi forkynner slik at folk forstår evangeliet. Den profetiske talen utfolder seg når vi tolker samtiden i lys av Skriften og slik gjør Guds visjon for menneskelivet og samfunnet konkret.
LES OGSÅ: «Kirken trenger Oase»
– Men kan ikke tungetale også forekomme på uforståelige språk?
– Dette er ikke min forståelse. Jeg holder meg til forståelsen i Apostlenes gjerninger den første pinsedagen, sier Sommerfeldt.
LES OGSÅ: Er det noe som har påført folk mer sår enn forkynnelse av helbredelse?
Snåsamannens varme hender
– Kan Gud gripe inn med fysiske hel-bredelser?
– Gud kan ledsage oss i og gjennom sykdom. Ingenting av det vi erfarer av sykdom, nød og lidelse kan ta oss ut av Guds kjærlighet. Jeg avviser likevel ikke at det kan forekomme helbredelser som vi ikke forstår med naturvitenskapelige metoder, for eksempel Snåsamannens varme hender. Gud bruker alt mulig til beste for mennesker. Helt sikkert er det at når vi ikke opplever å bli kurert av sykdom, skyldes det ikke Guds straff eller vår manglende tro.
– I hvilke settinger er det riktig å be om (fysisk) helbredelse?
– Gud tar i mot alle våre bønner og slipper aldri tak i oss.
– Hvordan skal vi forholde oss til fortellinger om helbredelse?
– Det er flott at mennesker har opplevd helbredelse. Slike erfaringer tenker jeg er for egen oppbyggelse, avslutter Sommerfeldt.
[ HER KAN DU LESE HVA DE ANDRE BISKOPENE TENKER OM NÅTIDENS UNDER ]