Her går de fleste på skolegudstjeneste – også muslimene

– I fire år har jeg tenkt at jeg ikke skal gå, men nå tenker jeg at jeg ikke er noen dårlig – eller god – muslim om jeg går på gudstjeneste. Jeg tror ikke at Jesus er Guds sønn, men en profet. Jeg kan feire sammen med de kristne. Vi har både pepperkaker og juletre hjemme, sier Ilhan Mustafe Yusuf (10).

Hun går i femte klasse på Fjell skole i Drammen. Tirsdag hadde klassen hennes juleavslutning med foreldre, søsken og en spesiell gjest – kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H).

– Vi begynte forberedelsene til jul like tidlig som i butikkene. Det er mye som skulle læres, forteller lærer Unni Helland som har vært på Fjell skole i 44 år.

Forrige uke skrev hun en kronikk i Aftenposten om hvordan hun prøver å bygge broer mellom de forskjellige religionene i klasserommet nå i førjulstiden. Bydelen Fjell i Drammen har et stort innslag av mennesker med innvandrerbakgrunn. I Hellands klasse er 21 av 24 elever muslimer. Likevel markeres det at julen er en kristen høytid. Torsdag skal et flertall av elevene til skolegudstjeneste i Fjell kirke.

LES OGSÅ: Vil fjerne kristent innhold fra skolegudstjenesten

Hvorfor vi feirer jul

Elevenes opptreden for foreldre og minister starter med Henrik Wergelands fortelling «De tre», i prest Ivar Skippervolds musikalske drakt. Savaş, Marvin og Leon spiller mullaen, munken og rabbineren som møtes i en oase og finner ut at de sammen, hver på sitt vis, kan be til sin skaper.

Så er det julesang på «dialekt». Elevene med bakgrunn fra 14 nasjonaliteter gir alt på Prøysens «Julekveldsvise». Foreldrenes smarttelefoner blir flittig brukt til å dokumentere.

– Vi må vite hvorfor vi feirer jul. Og det er ikke sånn at barn i norsk skole ikke pugger. Nå skal vi lese utenat fra to hellige bøker, forklarer lærer Helland og introduserer juleevangeliet.

Det blir etterfulgt av lesing av Koranens fortelling om Jesu fødsel – historien om Maryam og Isa. Alle elevene deltar i lesingen.

Bygge broer

Nest siste sang på programmet er Eivind Skeies adventssang «Tenn lys». Elevene har stilt opp med lys, flagg og en jordklode. Det siste verset er nytt, skrevet av lærer Helland:

«Tenn lys! Nå stråler alle, de fire lys for oss

som tar hverandres hender og det er jo på tross

av ulik kjønn og bakgrunn, men vi kan bygge bro

på tvers av det som skiller på tvers av ulik tro»

– Det er for å reflektere verdenssituasjonen og hvordan denne klassen er satt sammen, sier hun.

– Norsk jul vil overleve

Etter at forestillingen i skolens bibliotek er avsluttet med Michael Jacksons «Heal the world», har statsråden en hilsen til elevene:

– Det dere gjør er kjempeviktig. Jeg håper at min halvannet år gamle datter blir så heldig at hun får gå i en klasse som deres når hun begynner på skolen, sier han.

Isaksen mener at elvenes forestilling viser at norske juletradisjoner vil klare seg.

– Det som knytter sammen barna, som har bakgrunn fra 14 nasjoner, er at de er i et norsk klasserom i Norge, sier han til Vårt Land

Statsråden synes det er noe håpefullt over juleavslutningen.

– Det var fint å komme på besøk til Fjell skole i en tid der verden er turbulent og Norge blir stadig mer mangfoldig fordi det kommer flere hit. Vi vet at det hver eneste dag skrives hatefulle kommentarer om at mangfold ikke fungerer. Da er det fint å se med egne øyne at det er mulig, sier han.

Kun svak nedgang i skolegudstjenestedeltakelse

Like sikkert som «Grevinnen og hovmesteren» er debatten hver førjulstid om skolegudstjenestens plass i norsk skole.

– Det er noen som forsøker å gjøre det til et omstridt tema. Julegudstjenesten har en naturlig plass i skolen og er en del av skolens kulturformidling, slår han fast.

– Betyr det at skolene bør arrangere skolegudstjenester?

– Nei. Men de fleste gjør det. Alle som tror at de slåss for flertallet når de sier at skolegudstjenesten ikke har en plass i skolen, tar feil, sier han og peker på at nedgangen i skolegudstjenestebesøket har vært veldig svak.

– Vi skal respektere mindretallet, men ved nesten alle skoler er dette uproblematisk.

LES OGSÅ: Lærere kan tvinges på skolegudstjeneste

– Stole på sunn fornuft

Han mener at klare rammer og god dialog mellom foreldre og skole føre til mindre risiko for at det blir bråk.

– Det holder at én person som ikke ønsker å være med, får et dårlig alternativ eller føler seg presset med. Da skapes det usikkerhet og uro, sier han.

– Hva kan kunnskapsministeren gjøre for å hindre den gjentagende debatten om skolegudstjenesten?

– Vi kan stole på den sunne fornuften og det gode skjønnet i skolen, og vi kan lage gode retningslinjer og tips.

Han har ikke planer om å komme med flere retningslinjer eller tips utover de som Utdanningsdirektoratet har.

LES OGSÅ: Staten anbefaler aktiv påmelding til skolegudstjenester

Påmelding i flere tiår

For lærer Unni Helland har skolegudstjeneste aldri vært et problem, og et flertall av elevene blir med til kirken. I fjor var det bare fire av hennes elever som deltok på det alternative opplegget.

– Vi har hatt påmelding tiår før Utdanningsdirektoratet kom med sin anbefaling. Men jeg sender ikke bare ut et skriv. Vi tar det på konferansetime der jeg forklarer hva som skjer og hvilke alternativer som finnes, sier hun.

[ Du fant dagens adventsstjerne. Trykk på den for å delta i konkurransen! ]

Humanetikeren advarer mot at skolegudstjenesten blir avviklet.

– Det kan føre til fremmedfrykt og -forakt. Vi risikerer at folk sier at «Nå er det muslimsk flertall, og da skal vi ikke få gå i kjerka engang», sier hun.

På Fjell skole skal elevene som ikke vil være med til kirka lære om juletradisjoner: Hvem er nissen? Hva foregår i kirken? Hva er forskjellen på Jesus og Isa?

LES OGSÅ: Unge sier nei til skolegudstjeneste