Hatkriminalitet mot muslimer øker mest

Tidlig en søndag morgen i juni ble Nabra Hassanen drept med et balltre etter at hun og noen venner forlot en døgnåpen kafé i Sterling, Virginia. Det var ramadan og hun og noen venner fra moskeen hadde spist og var på vei tilbake til moskeen.

På vei til moskeen, kom de i konflikt med en bilist, som blant annet jaget dem og truet dem med et balltre. Hassanen ble truffet av slaget, ble bortført, og senere funnet død.

Ble hun drept fordi hun var muslim? Var det hatkriminalitet? Diskusjonen gikk etter at politiet sa at de ikke fant bevis for hatkriminalitet. Hassanenes foreldre, derimot, var klare på at dette handlet om religion og islamofobisk angrep. Over hundre demonstrerte utenfor rettsbygningen i oktober og ropte: «Rettferdighet for Nabra.»

Den amerikanske drømmen

FBI publiserer hvert år oversikt over hatkriminalitet i USA. Byrået startet å samle inn data om hatkriminalitet i 1990, og tallene har gått nedover hvert år siden.

Men nå, for andre år på rad, øker tallene igjen.

Nesten seks av ti av de rapporterte tilfellene var motivert av rase eller etnisitet.

Mer enn 6.100 tilfeller ble rapportert i 2016, mot 5.800 tilfeller året før.

– Generelt er det betydelige politiske, sosiale og etniske spenninger i USA i dag. Tallene kan reflektere det. Deler av hvit arbeiderklasse føler at den amerikanske drømmen er død, og misliker at hvite mister sin majoritet. Etniske minoriteter, derimot, føler seg systematisk diskriminert og at behandlet som annenrangs borgere, sier Hilmar Langhelle Mjelde. Han er postdoktor ved Institutt for informasjons- og medievitenskap på Universitetet i Bergen.

– Vi har også sett i lengre tid i Europa at når det politiske systemet ikke evner å finne tilfredsstillende løsninger på økonomiske og sosiale problemer, så får innvandrere skylden.

LES OGSÅ: Fra tilrop til vold mot muslimer

Ufullstendig

Undersøkelsen har klare svakheter, og selv om den gir et inntrykk av situasjonen, regnes den samtidig som ufullstendig. Det er blant annet fordi man ikke vet hvor mange tilfeller som ikke blir rapportert inn fra politiets side, som er frivillig. Sakene kan være underrapportert, både fra politiet og ofrene. Og motivasjonen, som også Nabra Hassanens støttespillere snakker om: Var det faktum at man så tydelig at de var muslimer, som fikk 22 år gamle Darwin Martinez Torres til å gå amok, eller hadde han gjort det uansett?

LES OGSÅ: Hatkriminaliteten femdoblet etter terror i London

Isfjell?

Mørketallene er uansett store.

– Dette er bare toppen av isfjellet, sa Sim Singh som representerer sikhene i USA, til CNN.

Før James Comey måtte gå som FBI- sjef, sa han at byrået må gjøre 
en bedre jobb for å finne og anmelde hatkriminalitet, forstå hva som skjer, og stoppe det. Uttalelsen kom etter flere angrep på jødiske skoler og samfunnshus rystet jødiske miljøer i USA.

I februar, for eksempel, ble over 150 gravsteiner veltet på en jødisk gravlund i Missouri. Allerede da, så tidlig på året, var det allerede kommet 69 bombetrusler i 27 stater mot jødiske miljøer og samfunnshus.

I FBI-rapporten kommer det fram at hatkriminalitet rettet mot religion øker, og antisemittiske angrep sto for 55 prosent av tilfellene. Muslimer var målet for 307 tilfeller. Det er en økning på 19 prosent fra 2015 og en fordobling fra 2014. Det er den gruppa som har den største økningen.

– Ingen skal behøve å frykte for å bli angrepet på grunn av hvem de er, hva de tror på eller hvordan de tilber sin Gud, sa justisminister Jeff Sessions etter at FBI publiserte rapporten.

LES OGSÅ: Muslimer blir syke av islamfrykt

Presidentvalget

Økningen skjer samtidig med valgkamp og presidentvalg i USA. Ikke alle tror dette er en tilfeldighet. I dagene etter valget i 2016, ble det meldt om et økende antall hatefulle meldinger og rasistiske slagord, særlig i skolene. The Southern Poverty Law Center fant hele 867 tilfeller de ti første dagene etter valget.

Hilmar Langhelle Mjelde mener vi skal være forsiktige med å trekke bastante årsakssammenhenger mellom offentlig diskurs, politikk og individuelle voldshandlinger.

– Men vi kan selvsagt ikke utelukke at enkeltindivider trigges til å begå hatkriminalitet av den opphetede offentlige diskursen, sier Mjelde. Han mener det er generelt urovekkende at både venstre- og høyresiden snakker i apokalyptiske vendinger, som om at det er slutten på USA hvis motstanderen vinner valget. Det kan enkeltindivider tolke som en oppfordring til å ta sakene i egne hender sier han.