Han kan stanse kvinnelig FN-sjef

Åtte menn utgjør listen over ­generalsekretærer i FN siden starten for 70 år siden. Det begynte med Norges tidligere utenriksminister Trygve Lie (Ap) fra Groruddalen, mens sørkoreanske Ban Ki-moon er foreløpig sistemann.

I går gikk Ki-moon offentlig ut med sin anbefaling om å bryte den mannsdominerte listen og utpeke en av det motsatte kjønn i jobben som blir ledig fra årsskiftet:

– Det er på høy tid nå, sier Ban om muligheten for omsider å få den første kvinne som toppleder.

Bulgarsk kandidat

Kvinnekravet har bred og voksende støtte internasjonalt.

Mange ­deler også oppfatningen om at det er på tide at Øst-Europa får sin første toppsjef i verdensorganisasjonen. I så fall regnes den bulgarske lederen for FNs kulturelle organisasjon Unesco, Irina Bokova, som en opplagt kandidat. 64-åringen er blant fem kvinner og seks menn som står igjen på kandidatlisten som FNs sikkerhetsråd har til vurdering, men nye navn kan komme opp dersom de ikke blir enige om noen av dem.

En uforpliktende avstemning bak lukkede dører i rådet tidligere­ denne måneden, var imidlertid lite oppmuntrende for Bokova og de andre kvinnelige kandidatene. Der kom to menn ut på topp.

LES OGSÅ: Hun ble steinet, slått og brent til døde, anklaget for å ha brent Koranen

Portugiser leder

Suverent sterkest støtte blant de 15 medlemslandene fikk António ­Guterres, tidligere portugisisk statsminister og inntil nylig FNs høykommissær for flyktninger. De 15 medlemslandene fikk tre valgmuligheter for hver av de 11 kandidatene:

Positiv, negativ eller ingen oppfatning:

• 67-åringen António Guterres fikk 11 «oppmuntrende» stemmer, og bare to negative.

• På andreplass kom den dynamiske, tidligere serbiske utenriksministeren Vuk Jeremić med åtte positive og fire negative stemmer.

• Like mange positive stemmer fikk beste kvinne, den argentinske utenriksministeren Susana Malcorra, men hele seks land gav henne tommelen ned.

LES OGSÅ: De tror islam dominerer i norske medier - men stemmer det?

Fortsatt kamp

Løpet er likevel ikke kjørt for de kvinnelige kandidatene. Først i slutten av oktober trenger FNs sikkerhetsråd å bli enige om en kandidat de vil foreslå for FNs hovedforsamling.

Dersom en av de fem faste medlemmene og vetomaktene i FN – USA, Russland, Kina, Frankrike og Storbritannia – er blant de to som i det hemmelige valget gav negativ stemme til portugiseren Guterres i denne omgang, kan de stanse hans kandi-­
datur. Og enda større er sannsynligheten for at en vetomakt sier nei til serbiske Jeremić.

Et spørsmål er hvor hardt Russland vil presse på for at det er Øst-Europas tur denne gang. Den bulgarske Unesco-lederen Irina Bukova er blant russernes foretrukne kandidater, og hun ble nest beste kvinne i prøve-avstemningen 5. august.

LES OGSÅ: Slik kan Venezuela komme seg ut av matkrisen

Argentinsk kompromiss?

USA støtter sterkt opp om argentinske Susana Malcorra, nåværende argentinsk utenriksminister og tidligere stabssjef for FNs generalsekretær Ban Ki-moon. Hun frykter ifølge et intervju med den argentinske avisen Clarin kjønnsdiskriminering i avstemningen, fordi det «fortsatt er en partisk stemmegivning mot kvinner»:

– Gitt like kvalifikasjoner, så vil det alltid være en liten negativ margin mot kvinner. Når man ser at det nå bare er én kvinne i Sikkerhetsrådet (USAs FN-ambassadør Samantha Power, red.anm.) så er det vanskelig å oppnå et visst nivå av balanse og likhet. Men kanskje tar jeg feil, sier Malcorra.

Krevende periode

FNs neste leder overtar i en periode med særdeles store globale utfordringer, preget av ustabilitet og tunge konflikter ikke minst i 
Midt­østen og deler av Afrika, truende ­ekstrem islamisme, store flyktningstrømmer, voksende økonomisk ulikhet og økende oppslutning om nasjonalisme og ­populisme.

Følg oss på Facebook og Twitter!

FNs nye generalsekretær får den krevende jobben med å lede an i den globale kampen for å nå viktige klimamål og utviklingsmål fram mot 2030, inklusive ambisjonen om å utrydde all ­ekstrem fattigdom.

Valget av ny generalsekretær har tidligere funnet sted bak lukkede dører i Sikkerhetsrådet, og er i stor grad blitt avgjort av de faste medlemslandene. Denne gangen er det lovet mer åpenhet om prosessen, med høringer om hver enkelt kandidat i hovedforsamlingen.