IMDI har minoritetsrådgivere ved 28 ungdomsskoler og videregående skoler i åtte fylker. Felles for skolene er at de har mange elever med minoritetsbakgrunn. Rapportene fra rådgiverne forteller at flere unge i denne gruppen opplever det som kalles «ekstrem kontroll». Dette defineres av IMDI «som systematisk sosial kontroll som bryter ned den enkeltes selvbestemmelse og bevegelsesfrihet. Kontrollen gjennomføres ofte ved bruk av vold eller trusler».
– Hva skal de som er underlagt sterk sosial kontroll vernes mot, Chaudry?
– I hovedsak handler kontrollen om at de unge ikke må bli for norske, slik at de ønsker å ta egne selvstendige valg.
LES OGSÅ: Ber om hjelp
Tas alvorlig
Vårt Land har gått gjennom rapportene fra de siste seks årene. Tallene forteller at rundt hver tredje sak som IMDIs minoritetsrådgiverne jobber med, er knyttet til ekstrem kontroll. I perioden 2009-2014 er det rapportert om til sammen 617 saker.
– Det er ikke store grupper som utsettes for sosial kontroll, men for dem det gjelder er det svært alvorlig, sier underdirektør Chaudhry.
LES MER: – Vi burde ha forberedt familiene på utfordringene som kommer
– Hvem utøver kontrollen?
– Det kan være kjernefamilien, storfamilien og en større sosial gruppe. De ansvarlige kan være far, mor, bror, søster, onkel, tante og bekjente.
– Hvilke straffer utsettes de for, de som bryter kontrollen?
– Vi snakker om alt fra utfrysing i familien, til vold og utsendelse til familiens hjemland. Her blir noen sendt til avsidesliggende steder, og fratatt mobil, PC, penger og pass. Vi snakker mange ganger om steder vi slett ikke vil sende barn til.
LES OGSÅ: Snakket med, ikke om
Videregående
Noen av dem som sendes til utlandet får hjelp av IMDIs fire integreringsrådgivere som jobber ved de norske ambassadene i Pakistan, Tyrkia, Jordan og Kenya til å komme seg tilbake til Norge. I IMDIs rapporter om ekstrem kontroll er det disse fire landene som topper statistikken: Pakistan, Afghanistan, Irak og Somalia.
– IMDI driver et utstrakt forebyggende arbeid. På hvilke arenaer er det dere møter unge som utsettes for sosial kontroll?
– I hovedsak er det på videregående skoler, men vi er på ungdomskoler med forebygging som mål. Vi hjelper unge med for eksempel å klare å gjennomføre videregående utdannelser som er valgt av dem selv, og en utdannelse som gjør ungdom i stand til å kunne ta egne selvstendige valg og stå imot utilbørlig press. Vi hjelper unge til å forstå hvilke rettigheter de har i Norge, og dermed bli selvstendige borgere, sier Chaudry.
Følg oss på Facebook og Twitter!
Ringer hjelpetelefon
IMDI er ikke alene om å håndtere saker knyttet til sosial kontroll. Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) driver hjemmesiden Ung.no. Hit sender unge spørsmål og nødrop om ekstrem kontroll (se egen sak).
Norges Røde Kors driver Røde Kors-telefonen om tvangsekteskap og kjønnslemlestelse, en hjelpetjeneste som skal forebygge og avverge samt bistå de som utsettes for disse voldsformene. Leder Anne Marte Stifjeld forteller at sosial kontroll er et gjennomgangstema for dem som kontakter Røde Kors-telefonen.
– I flere saker ser vi at den sosiale kontrollen er så omfattende at det grenser til frihetsberøvelse.
Røde Kors fører ikke statistikk som viser omfanget av saker som handler om sosial kontroll, men Stifjeld sier ett er sikkert; mørketallene er store.
LES OGSÅ: Tvangsekteskap kunne vært hindret
Nå foreldre
Stifjeld er enig med IMDI om at videregående skoler er viktige arenaer når sosial kontroll skal bekjempes. Men hun mener man bør gjøre mer for å nå fram til foreldrene som utøver kontrollen.
– Vi bør ha flere holdningskampanjer, vi bør få mer oppsøkende arbeid som får foreldre i tale. For jeg tror mange saker handler om foreldre som ikke forstår hvordan det norske samfunnet fungerer, og som bruker stramme leveregler for å ha kontroll på barna. Foreldrene skulle fått hjelp og veiledning, men får det ikke, sier Anne Marte Stifjeld.
Byttet skole ni ganger
Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDI) har hentet fram en sak de mener forteller hvordan ekstrem kontroll praktiseres:
«Mona» er født og oppvokst i Norge. Hun er 20 år, og har nettopp fått beskjed om at hun skal giftes bort til en slektning som oppholder seg ulovlig i et annet Schengen-land. Faren hennes kom fra Nord-Afrika til Norge for over 30 år siden. Far og mor er skilt.
«Mona» har aldri fått lov til å ha venner. Hver gang hun opprettet en relasjon til en skolekamerat eller en lærer, ble hun flyttet til en annen skole. Hun ble flyttet hele ni ganger før hun var ferdig på videregående skole.
Fikk aldri gå i bursdag
«Mona» har aldri fått lov til å delta i et bursdagsselskap for sine klassekamerater eller på skoleturer. Hun ville bli helse- og sosialarbeider, men faren ville at hun skulle bli ingeniør.
Hun ble kjørt hver dag av broren sin, til en skole de trodde hun studerte på for å bli ingeniør. Etter at broren hadde kjørt, gikk hun til skolen hvor hun faktisk studerte helse- og sosialfag. Men nå ser det ut til at alle hennes drømmer skal gå i grus.
