Frykter ny lov kan gi kvinner dårligere vern

– Likestillingsloven vi har i dag fanger inn at det også privat og i familielivet skjer forskjellsbehandling som samfunnet ikke ønsker, sier førsteamanuensis Vibeke Blaker Strand.

Blaker Strand, som har forsket på likestillingsloven, mener regjeringens forslag om ny, felles likestillings- og diskrimineringslov kan gi kvinner dårligere vern.

Likestillingsloven omhandler kjønn og gjelder på alle områder i samfunnet. I regjeringens høring åpnes det for å gjøre unntak for «familieliv og andre rent personlige forhold». Denne avgrensningen gjelder allerede for de tre andre diskrimineringslovene som slås sammen med likestillingsloven.

– Unntaket kan skape usikkerhet i det daglige. Det vil ikke alltid være klart hva som er familieliv eller rent personlig. Med dette åpner man døren for å si at for eksempel tro er privat, mener Blaker Strand.

Hun kritiserte forslaget på frokostmøtet «Exit likestillingslov» i Oslo forrige uke, hvor også likestillingsminister Solveig Horne (Frp) deltok. Møtet var arrangert av fagforeningene LO og Unio.

LES MER: Slipper å rapportere om likestilling

Har en symbolsk verdi

Horne har pekt på at loven uansett ikke kan håndheves i saker som omhandler personlige forhold, og at det derfor kun har en symbolsk betydning at den gjelder overalt. Bevisproblemer og den grunnleggende retten til privatliv er bakgrunnen for dette.

Blaker Strand mener det symbolske like fullt er viktig. Likestillingsloven er den eldste av de fire lovene. Da den kom i 1978, var det en kampsak at den også skulle ha privatlivet som virkeområde. Samtidig inneholdt den et unntak for «indre forhold i trossamfunn». Unntaket har vært diskutert, og i den nye loven av 2013 nevnes ikke trossamfunn i det hele tatt.

– Helt siden 1978 har det vært en viktig sak at likestilling gjelder overalt. I praksis kommer det nå et nytt unntak som har likhetstrekk med det gamle. Det vil ha en negativ signaleffekt, hevder Blaker Strand.

Hun mener unntaket vil kunne reise nye spørsmål når det gjelder kjønnsdiskriminering. For å kunne vite om noe er innenfor eller utenfor det private, må ombud og domstoler trekke opp nye grenser.

– Jeg er derfor uenig i at dette bare dreier seg om en symbolsk bestemmelse.

LES MER: – Vil ikke svekke rettsvernet

Lovlig forskjellsbehandling

– Kan det bli lettere for trossamfunn å forskjellsbehandle menn og kvinner?

– I dagliglivet kan det det, sier Blaker Strand.

Hun peker på at «indre forhold» ble brukt som argument i videre forstand enn det unntaket åpnet for. Et eksempel er den såkalte ACE-saken fra 2001, om læremidler brukt av en kristen privatskole. Ombudet reagerte på hvordan menn og kvinner ble framstilt og konkluderte med at læremidlene var i strid med likestillingsloven.

– Trossamfunn har gjerne vist til egne dokumenter og styringsstruktur som «indre forhold», uten å ta høyde for at adgangen til å definere noe som «indre forhold», er snever, sier Blaker Strand.

I 2010 ble unntaksadgangen strammet inn og konkretisert, før den helt forsvant i 2013.

Lovlig forskjellbehandling kan likevel skje etter loven, dersom det er god nok grunn til dette, påpeker Blaker Strand. Slike vurderinger skjer fra sak til sak, og er ekstra vanskelig ved ansettelse – men lettere i seremonier. Unntakene må direkte kunne begrunnes i troen.

– Trossamfunnet må altså aktivt tenke igjennom og uttrykke hva som er grunnen til at man vil forskjellsbehandle. Det er jo et gode, også for trossamfunn, sier hun.

LES MER: Retter tommelen opp for én lov

– Kan få problemer med FN

Blaker Strand mener, likt de to andre juristene som var invitert til Kulturhuset, at likestillingsloven bør beholdes som en egen lov. Den tydeliggjør at likestilling mellom kjønn er et viktig, strukturelt prosjekt i Norge, ifølge henne.

– Ved å slå sammen lovene forsvinner også nyansene.

Kvinner er ingen minoritet, argumenterte Kirsten Ketscher, professor i sosialrett Universitet i København under møtet.

Solveig Horne mener på sin side at loven gir et sterkere vern av alle grupper. Hun legger vekt på at den nye loven er lettere å forstå, og den bedre fanger opp den sammensatte diskrimineringen som særlig minoritetskvinner blir utsatt for.

– Det er bra med søkelys på sammensatt diskriminering, men dette kunne vært løst ved å justere de lovene vi allerede har, sier Blaker Strand.

Horne har hatt til hensikt å gjøre loven mer kjønnsnøytral. Blaker Strand tror imidlertid at Norge kan få problemer med FNs kvinnekonvensjon.

– Kjønnsperspektivet står sterkt hos FN. Det er åpenbart at Norge kommer til å få kritikk for dette.

– Religionsfrihet er grunnleggende

Leder i Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn, Ingrid Rosendorf Joys, sier det vil være ulike meninger innad i rådet om hvilken effekt et unntak for personlige forhold vil kunne få. Hun viser til at også religionsfrihet er en grunnleggende rettighet.

– Det vil uansett være viktig at trossamfunnene er bevisste på at ikke lovgivningen blir en hvilepute, eller en begrunnelse for mer diskriminering.

Joys peker på at det også i dag kan være utfordringer knyttet til hvordan likestilling skal utøves. I enkelte trossamfunn vil for eksempel det administrative og det seremonielle løses av én og samme person. Her må en være tydelig på hvilke oppgaver som er ikke-religiøse.

– Generelt er det godt at tros- og livssynssamfunn også er regulert av likestillingsloven, sier hun.