ANNONSE
ANNONSE
ANNONSE
ANNONSE

Som abonnent på Vårt Land får du:

Läs mer

Frykter Afrika-kutt

Erik Solheim, som leder OECDs bistandskontor, frykter at Afrika kan bli den store taperen når asylregningene nå stiger kraftig i europeiske land.

ANNONSE
ANNONSE

Bistand fra OECD

  • OECD-land gav i fjor rundt 135 milliarder dollar i bistand. Disse gav størst beløp:
  • 1. USA: 32,7 milliarder dollar (0,19 prosent av BNI)
  • 2. Storbritannia: 19,4 mrd. dollar (0,71 prosent av BNI)
  • 3. Tyskland: 16,2 mrd. dollar (0,41 prosent av BNI)
  • 4. Frankrike: 10,4 mrd. dollar (0,36 prosent av BNI)
  • 5. Japan: 9,2 mrd. dollar (0,19 prosent av BNI)
  • 6. Sverige: 6,2 mrd. dollar (1,1 prosent av BNI)
  • 7. Nederland: 5,6 mrd. dollar (0,64 prosent av BNI)
  • 8. Norge 5,0 mrd. dollar (0,99 prosent av BNI)
  • 9. Australia: 4,2 mrd. dollar (0,27 prosent av BNI)
  • 10. Canada: 4,2 mrd. dollar (0,24 prosent av BNI)
Nyhet

Fra sitt kontor i Paris konstaterer Solheim at flere land allerede har kuttet eller varslet kutt i sine bistandsbudsjetter.

– De er svært negativt at land som Danmark og Finland foretar betydelige bistandskutt, men bildet er blandet. Et stort land som Storbritannia har økt til 0,7 prosent av BNI i bistand, og Tyskland er på vei opp over 0,4 prosent, sier Solheim.

Sparekniv

Han frykter likevel at neste år kan bety bistandskutt i større skala, etter en periode siden årtusenskiftet der bistanden fra OECD-landene har steget jevnt og trutt.

– Det har vært en bistandsvekst som litt overraskende vedvarte også under finanskrisen, om enn langt fra å innfri løftene om at de fleste landene skulle nå FN-målet om 0,7 prosent av BNI til bistand. Nå kan en positiv trend snu, advarer Solheim.

LES OGSÅ: Norden kan få 250.000 asylsøkere

Samarbeidsforumet for bistand i OECD som han leder, DAC, tillater nemlig at deler av utgiftene til asylsøkere det første året godkjennes som offisiell bistand (ODA). Det innebærer at i et stort asylland som Sverige utgjør asylregningen hele 20 prosent av bistandsbudsjettet.

– Dette er legitimt ifølge regelverket, men jeg vil sterkt oppfordre alle land til ikke å utnytte dette regelverket til siste trevl, slik for eksempel Tyskland er et positivt eksempel på. Alle land vet at løsningen på flyktningkrisen er økonomisk framgang i landene de flykter fra, samt å hindre krig og konflikt, og da er bistandskutt helt feil medisin, sier Solheim.

Brende avventer

Utenriksminister Børge Brende vil ikke si noe om eventuelle ytterligere kutt i langsiktig bistand som en følge av økt asylregning. Han er imidlertid klar på at regelverket tillater å klassifisere visse typer oppholdsutgifter for asylsøkere og flyktninger det første året som offisiell utviklingsbistand:

– Det må ikke framstilles som dette er et smutthull eller noe man utnytter. Regelverket er helt klart på at det er godkjent bistand. Jeg kan minne om at da Solheim selv var utviklingsminister, la han for 2010 fram et rødgrønt budsjettforslag der 10 prosent av bistanden gikk til å dekke utgifter til asylsøkere og flyktninger, langt over årets nivå på 5 prosent, sier Brende.

Afrika taper

Solheims største bekymring er at verdens fattigste kontinent, Afrika, kan tape store bistandsbeløp når asylregningen spiser større deler av bistandsbudsjettene.

– Afrika får mesteparten av bistanden, og vi er veldig bekymret dersom økte kostnader til flyktningmottak og opphold i Europa skal gå på bekostning av langsiktig utvikling på dette kontinentet. Da skyter vi oss selv i foten, fordi svakere økonomisk utvikling bare vil føre flere desperate mennesker på flukt fra land i krise, sier Solheim.

Lyspunkt

Den internasjonale bistandstoppen i OECD ser enkelte lyspunkter. Blant annet har Kina trappet kraftig opp sine bevilgninger til bistand, noe som bidrar til at den globale bistanden totalt er oppe i rundt 150 milliarder dollar årlig. På «kjøttvekten» veier det også tungt at rike og store land som Tyskland og Storbritannia øker sine bistandsbudsjetter.

LES OGSÅ: Børge Brende: – Kan bli enda verre i Syria

Norge er et annet lyspunkt. Den tidligere SV-ledere og statsråden sier at han ikke vil blande seg opp i interne norske prioriteringer, men han kan likevel ikke dy seg for å kommentere et overraskende poeng ved den mest høyreorienterte norske regjeringen noen gang:

– Norge skiller seg ut positivt ved å ha regjering som inkluderer Fremskrittspartiet som nå fullt ut har akseptert målet om å bruke 1 prosent av BNI på bistand. Nå må det neste store skrittet for Norge bli å bruke oljefondet mer aktivt for grønne investeringer utenfor Vesten, oppfordrer Erik Solheim, som før årets valgkamp var en aktiv rådgiver for Miljøpartiet De Grønne (MDG).

ANNONSE
Nyhet

Fra sitt kontor i Paris konstaterer Solheim at flere land allerede har kuttet eller varslet kutt i sine bistandsbudsjetter.

– De er svært negativt at land som Danmark og Finland foretar betydelige bistandskutt, men bildet er blandet. Et stort land som Storbritannia har økt til 0,7 prosent av BNI i bistand, og Tyskland er på vei opp over 0,4 prosent, sier Solheim.

Sparekniv

Han frykter likevel at neste år kan bety bistandskutt i større skala, etter en periode siden årtusenskiftet der bistanden fra OECD-landene har steget jevnt og trutt.

– Det har vært en bistandsvekst som litt overraskende vedvarte også under finanskrisen, om enn langt fra å innfri løftene om at de fleste landene skulle nå FN-målet om 0,7 prosent av BNI til bistand. Nå kan en positiv trend snu, advarer Solheim.

LES OGSÅ: Norden kan få 250.000 asylsøkere

Samarbeidsforumet for bistand i OECD som han leder, DAC, tillater nemlig at deler av utgiftene til asylsøkere det første året godkjennes som offisiell bistand (ODA). Det innebærer at i et stort asylland som Sverige utgjør asylregningen hele 20 prosent av bistandsbudsjettet.

– Dette er legitimt ifølge regelverket, men jeg vil sterkt oppfordre alle land til ikke å utnytte dette regelverket til siste trevl, slik for eksempel Tyskland er et positivt eksempel på. Alle land vet at løsningen på flyktningkrisen er økonomisk framgang i landene de flykter fra, samt å hindre krig og konflikt, og da er bistandskutt helt feil medisin, sier Solheim.

Brende avventer

Utenriksminister Børge Brende vil ikke si noe om eventuelle ytterligere kutt i langsiktig bistand som en følge av økt asylregning. Han er imidlertid klar på at regelverket tillater å klassifisere visse typer oppholdsutgifter for asylsøkere og flyktninger det første året som offisiell utviklingsbistand:

– Det må ikke framstilles som dette er et smutthull eller noe man utnytter. Regelverket er helt klart på at det er godkjent bistand. Jeg kan minne om at da Solheim selv var utviklingsminister, la han for 2010 fram et rødgrønt budsjettforslag der 10 prosent av bistanden gikk til å dekke utgifter til asylsøkere og flyktninger, langt over årets nivå på 5 prosent, sier Brende.

Afrika taper

Solheims største bekymring er at verdens fattigste kontinent, Afrika, kan tape store bistandsbeløp når asylregningen spiser større deler av bistandsbudsjettene.

– Afrika får mesteparten av bistanden, og vi er veldig bekymret dersom økte kostnader til flyktningmottak og opphold i Europa skal gå på bekostning av langsiktig utvikling på dette kontinentet. Da skyter vi oss selv i foten, fordi svakere økonomisk utvikling bare vil føre flere desperate mennesker på flukt fra land i krise, sier Solheim.

Lyspunkt

Den internasjonale bistandstoppen i OECD ser enkelte lyspunkter. Blant annet har Kina trappet kraftig opp sine bevilgninger til bistand, noe som bidrar til at den globale bistanden totalt er oppe i rundt 150 milliarder dollar årlig. På «kjøttvekten» veier det også tungt at rike og store land som Tyskland og Storbritannia øker sine bistandsbudsjetter.

LES OGSÅ: Børge Brende: – Kan bli enda verre i Syria

Norge er et annet lyspunkt. Den tidligere SV-ledere og statsråden sier at han ikke vil blande seg opp i interne norske prioriteringer, men han kan likevel ikke dy seg for å kommentere et overraskende poeng ved den mest høyreorienterte norske regjeringen noen gang:

– Norge skiller seg ut positivt ved å ha regjering som inkluderer Fremskrittspartiet som nå fullt ut har akseptert målet om å bruke 1 prosent av BNI på bistand. Nå må det neste store skrittet for Norge bli å bruke oljefondet mer aktivt for grønne investeringer utenfor Vesten, oppfordrer Erik Solheim, som før årets valgkamp var en aktiv rådgiver for Miljøpartiet De Grønne (MDG).

ANNONSE

Bistand fra OECD

  • OECD-land gav i fjor rundt 135 milliarder dollar i bistand. Disse gav størst beløp:
  • 1. USA: 32,7 milliarder dollar (0,19 prosent av BNI)
  • 2. Storbritannia: 19,4 mrd. dollar (0,71 prosent av BNI)
  • 3. Tyskland: 16,2 mrd. dollar (0,41 prosent av BNI)
  • 4. Frankrike: 10,4 mrd. dollar (0,36 prosent av BNI)
  • 5. Japan: 9,2 mrd. dollar (0,19 prosent av BNI)
  • 6. Sverige: 6,2 mrd. dollar (1,1 prosent av BNI)
  • 7. Nederland: 5,6 mrd. dollar (0,64 prosent av BNI)
  • 8. Norge 5,0 mrd. dollar (0,99 prosent av BNI)
  • 9. Australia: 4,2 mrd. dollar (0,27 prosent av BNI)
  • 10. Canada: 4,2 mrd. dollar (0,24 prosent av BNI)