Brende: Det kan bli enda verre

Brende frykter imidlertid at Syriakrigen kan bli enda verre som følge av Russlands militære opptrapping, med en potensielt fortsatt økende og langvarig flyktningstrøm.

– Kan det bli verre i Syria? Ja, det kan faktisk det, og det må vi være forberedt på, advarer utenriksministeren.

I dette intervjuet snakker han blant annet om:

• Global framgang etter den kalde krigen har bremset opp.

• Russiske støtte til Assad-regimet kan forlenge Syria-krigen.

• Norsk bistandsrekord er et unntak, mens andre land kutter.

Må kutte?

Brende avviser å peke på bistandsområder som risikerer kutt når den varslede tilleggsproposisjonen kommer om økte asylutgifter neste år, som følge av den sterkt økende flyktningstrømmen.

– Det er prematurt å si noe om hva vi kommer til å foreslå for Stortinget. Regjeringen arbeider med dette og har ikke trukket sine konklusjoner.

Se vårt interaktive kart over hvor mange flyktninger som kommer – og hvordan de kommer seg til Europa

– Men ligger det ikke i kortene at også bistandsbudsjettet vil bli belastet med en høyere asylregning, og at det innenfor budsjettrammen da må kuttes i langsiktige bistandstiltak?

– Dette er ikke anledningen for å tenke høyt om hvordan vi skal dekke det inn, men det er ingen tvil om at det kommer til å bli en krevende diskusjon. Vi bruker i år bare 5 prosent av bistandsbudsjettet på asylutgifter i Norge, mens Sverige, Danmark og Nederland ligger på rundt 20 prosent.

– Kan Norge ende på samme nivå?

– Det blir spekulativt å si noe som helst om dette nå.

1 prosent

En uke etter framleggelsen av statsbudsjett virker Brende en smule skuffet over at ikke flere berømmer et bistandsbudsjett på rekordnivå. I stedet har regjeringen fått kritikk, blant annet for at langsiktig bistand er kuttet til fordel for en økt akutt humanitær innsats på totalt 4,8 milliarder kroner.

– Det spesielle er jo at vi legger fram et rekordstort bistandsbudsjett på 33,6 milliarder kroner. Som eneste land i verden ved siden av Sverige og Luxembourg, oppfyller vi dermed målet om 1 prosent av brutto nasjonalinntekt (BNI).

LES OGSÅ: UNHCR advarer mot giftig debatt

Brende påpeker at dette står i positiv kontrast til at land som Finland, Danmark og Nederland kutter betydelig i sine bistandsbudsjetter.

– Det er et helt feil signal når enkelte land i krisetider som disse kutter i støtten til bistand og utvikling, i en tid da de humanitære behovene er sterke og økende. Dette får svært negative konsekvenser i land og områder som sliter med krig, konflikt og fattigdom. Da er det grunn til å understreke at Norge sammen med to-tre andre i verden gjør vår del av jobben og bidrar med mest bistand per hode.

Kunstig skille

Brende mener det er kunstig å trekke et bastant skille mellom tradisjonell langsiktig bistand og humanitær innsats. Ofte går dette inn i hverandre, som når Norge bevilger store beløp til helsetiltak og skolegang for flere hundre tusen syriske barn i nabolandene.

– Er dette humanitær hjelp eller langsiktig bistand? Først og fremst er det en hjelp til å gi disse barna en framtid. Uten utdanning risikerer vi en tapt generasjon syriske barn, sier Brende.

LES OGSÅ: Norden kan få 250.000 asylsøkjarar i år

Han påpeker at det var krevende å finne balansen i bistandsbudsjettet, der han ikke hadde samvittighet til ikke å øke den humanitære bistanden. Brende sier at det er greit med kritikk av prioriteringene, men ber kritikerne peke på hvor de vil ta pengene fra hvis de vil opprettholde den langsiktige bistanden på et høyere nivå.

– Vil de kutte i den humanitære innsatsen? Uten slike eller andre kutt må budsjettrammen økes, men jeg har ikke fått med meg at noen opposisjonspartier går inn for å øke bistandsrammen utover 1 prosent av BNI.

Dyster utvikling

Da Brende for to år siden inntok UD som den blåblå regjeringens utenriks- og utviklingsminister, så han ikke for seg hvordan krisene og katastrofene ville vokse i styrke og omfang. Han husker at mange den gang stilte spørsmål ved om man i det hele tatt hadde behov for det planlagte Nato-toppmøtet i Wales.

– Vi var blitt vant til en snillere verden etter den kalde krigens avslutning fra 1989 og framover til 2012–2013. Men den snillere verden har nå endret seg til å bli en verden der vi ikke lenger kan ta videre framgang for gitt, sier Brende.

Det er ifølge statsråden blitt en mye mer komplisert og krevende global situasjon, der det nå er få som stiller spørsmål ved behovet for et sterkt Nato.

– Vi har sett mange tilbakeslag, med russiske folkerettsbrudd og mindre respekt for etablerte grenser i Ukraina, med den største flyktningbølgen etter 2. verdenskrig, med Ebola-krise, med terrorangrep i europeiske hovedsteder som Paris og København, med krig i Gaza og ekstremt voldelig ekstremisme fra ISIL og andre, sier Brende.

Russisk ansvar

Han frykter at utviklingen i Syria kan gå fra vondt til verre, og gir Russland et stort medansvar:

– Den russiske opptrappingen i Syria gjør at president Assad styrker seg, noe som kan føre til at krigen varer lenger. Og når Russland støtter opp om Assad-regimet, så kan andre aktører komme til å øke sin støtte til andre grupper.

Faren øker for at infrastruktur som vann- og elektrisitetsforsyning knekker sammen når Syria nå går inn i sin femte krigsvinter

– Utenriksminister Børge Brende

Utenriksministrene i EU kritiserte mandag Russland for å angripe den moderate opposisjonen og andre mål enn Den islamske staten (ISIL) og FN-stemplede terrorgrupper, og krever stans i disse angrepene. Brende er enig.

– Dessverre viser etterretningsinformasjon at Russland sterkt prioriteter mål knyttet til Nusrafronten eller mer moderate grupper, og ikke ISIL. Dette er i tråd med Assads strategi. Han ser seg tjent med å tegne et skremmebilde der alternativet til hans styre er at ISIL overtar.

Syrisk vinter

Brende sier det er en forfeilet strategi å tro at man får fred i Syria ved å spille på lag med Assad.

– Det som kan endre dynamikken og gi et håp, er å finne en politisk løsning der man faser ut Assad og får på plass en inkluderende overgangsregjering som kan føre en effektiv kamp mot ISIL.

Tross massiv flukt, så er det fortsatt er 18 millioner syrere igjen i landet, under stadig verre livsvilkår.

– Faren øker for at infrastruktur som vann- og elektrisitetsforsyning knekker sammen når Syria nå går inn i sin femte krigsvinter. Vi må faktisk være forberedt på at det kan bli enda verre i Syria framover, sier utenriksministeren.