Nyheter

Frykter­
 å bli slukt av teologien

I Europa frykter teologien å bli slukt av religionsvitenskapen. I Norge er det omvendt. – Som å slå sammen AKP-ml og Høyre, advarer professor.

Bilde 1 av 4

– Du må huske på at det hele ­tiden er snakk om hvem som skal spise hvem. Skal religionshistorien spise teologien, eller teologien­ spise religionshistorien, fastslår professor Anne Stensvold.

Den tidligere faglederen lar det skinne gjennom at religions­historikerne ved Humanistisk ­fakultet (HF) på Universitetet i Oslo føler seg sårbare.

Årsaken kan virke noe underlig: Stadig færre vil studere teologi for å bli prest.

LES OGSÅ: Ordet er ikke alene

Bekymring

Færre studerer teologi og fagmiljøene svarer med å satse på religionsstudier i stedet, skrev Vårt Land i 2010. På et møte i Graz samme år ­uttrykte europeisk ekspertise bekymring.

Teologiske fakulteter legges stadig inn under humanistiske fakulteter og slås sammen med religionsvitenskap ved univer­siteter i Tyskland, USA, Storbritannia og Danmark, forteller ­Vidar L. Haanes, rektor ved Menighetsfakultetet (MF) i dag. Han var på møtet i Graz.

– Man var bekymret for at de teologiske fagmiljøene krymper. Kirkene var redd religionsvitenskapen vil overta for teologien. Man opplevde at det var lettere å få forskningsmidler og studenter til religionsvitenskap, minnes Haanes.

I Norge har man i større grad lykkes i å skjerme profesjonsutdanningene i teologi, trass synkende søkertall, mener Haanes, som peker på to årsaker:

• MF, som verken eies av staten eller kirken, er såpass stor og vektlegger «teologi som kirkelig forankret presteutdannelse». Dessuten har UiO fortsatt et teologisk fakultet (TF).

• Både MF og TF har opprettet mer allmenne studieprogram av typen «religion og samfunn». Disse er populære og gir større og bredere fagmiljø.

– De andre studietilbudene er nødvendig for å kunne opprettholde en stor og kvalifisert stab, med professorer i alle de teologiske disiplinene, sier Haanes.

LES OGSÅ: Vil slå hull på myter om Luther

Slik tenker man også ved TF, ifølge professor Hallgeir Elstad.

– Det er en form for overlevelsesstrategi. Det gir flere bein å stå på, både på MF, TF og VID ­vitenskapelige høgskole, sier han.

Konkurranse

For religionshistorikerne ved HF betyr det derimot økt konkurranse, særlig fra TF. Det vedgår både professor Anne Stensvold og HF-dekan Arne Bugge Amundsen.

– Både MF og TF har de siste årene ansatt religionshistorikere vi gjerne skulle hatt, sier Stensvold.

Mens TF er et eget fakultet med rundt 25 vitenskapelig ansatte og direkte tilgang til universitets­ledelsen, er religionshistorikerne kun en underavdeling ved et ­institutt og har syv vitenskapelig ansatte, ifølge henne.

LES OGSÅ: Turid Karslen Seim er død

Dette gjør at religionshistorikerne stadig havner på defensiven, opplever Stensvold, som frykter å bli slukt av TF.

– Men det er som å slå sammen AKP-ml og Høyre, sier professoren.

Hun mener religionshistorie skiller seg ut gjennom en «klar HF-profil» og et globalt perspektiv. Hun vil heller utvikle faget i tilknytning til fagene ved Institutt for kulturstudier og orientalske språk.

Samtaler

Også dekan Arne Bugge Amundsen ved HF har merket seg at TF har «begynt å interessere seg for islam, og for religion og samfunn mer allment». Han sier det har «dukket opp en del perspektiv- og interesseulikheter» mellom HF og TF her.

– For det finnes allerede kompetanse på dette ved HF og ­andre fakulteter. Så der er TF med på en slags intern konkurranse ved universitetet. Det har vi hatt samtaler om, og det vil vi fortsette med, sier han.

Amundsen minner om at den historiske begrunnelsen for TF, er teologi som embetsstudium. Han er skeptisk til at TF skal bli et religionsfakultet.

– HF er jo i praksis allerede det. Vi har i 100 år hatt religionshistorie som en viktig del av fagporteføljen. Og det var et studium som vokste fram i konflikt med teologistudiet. Det ligger en konflikthistorie der, sier han.

Dekan Aud V. Tønnessen ved TF mener det er greit med litt faglig overlapp, fordi fakultetene har ulik profil og at man heller bør samarbeide. Hun påpeker at HF på sine hjemmesider oppgir at de forsker på teologi.

– Vi har på vår side opprettet en stilling innen islamstudier, men har vektlagt at det er snakk om teologiske islamstudier, for ikke å tråkke inn på HFs enemerker, sier Tønnessen, som sier hun har respekt for dilemmaene Stensvold og Amundsen bringer til torgs.

Samarbeid

For noen år tilbake­ forsøkte TF og HF å samarbeide om en bachelor i religionsstudier. Det endte med at HF trakk seg fra «tverrfakultært samarbeid på bachelornivå», ifølge TF-­dekanen.

– Det skyldtes ikke faglig mistillit, men dårlige resultater i analysene av studiekvalitet. HF la til grunn Universitetetsstyrets prinsipp om at tverrfakultære program skal bygge på reelt forskningssamarbeid og være på masternivå, sier hun.

SPALTIST: Tor B. Jørgensen har avlyst helvetet. Dette er konsekvensene

HF-dekan Arne Bugge Amundsen synes ikke samarbeidet var «spesielt vellykket».

– Det var dels et spørsmål om hva som var «the middle ground» profilmessig, og det var få søkere.
 TF opprettet i stedet en master i religion og samfunn, og senere en tilsvarende bachelor.

– Der bygger vi også på religionsvitenskaplig kompetanse, men vi nærmer vi oss religionsstudier på en litt annen måte. Vi er vant til å utdanne folk som også blir aktører i det religiøse landskapet og har nok større syn for at de trenger en akademisk grunnmur, sier Aud V.Tønnessen:

Vondt

Verken Stensvold ­eller Amundsen ønsket å ta opp denne­ debatten, men svarte på Vårt Lands spørsmål.

– I bunn og grunn har dette med de ulike religionsstudienes plass ved moderne universiteter å gjøre. Og den debatten blir så vond. For den rører ved fag­identiteten på begge sider, sier Stensvold.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter