Nyheter

Ordet er ikke alene

Teologi og religionsvitenskapene nærmer seg hverandre. Innen forskningen øker samarbeidet, ifølge teologene.

– Jeg bekrefter en tilnærming mellom teologi og religions­vitenskap, sier Vidar L. Haanes.

Rektoren ved Menighets­fakultetet (MF) forklarer det med det han kaller en «empirisk vending» i de klassiske teologidisiplinene.

Det er lenge siden man først og fremst forsket på Ordet alene ved MF.

Ifølge Haanes rettes blikket i økende grad mot levd kristen tro. Samtidig har religionsviterne blitt opptatt av religiøs praksis.

LES OGSÅ: Frykter­ å bli slukt av teologien

«Empirisk vending»

Dette kommer til uttrykk i den teologiske forskningen.

Færre vil drive bibelforskning på det gamle og det nye testamentet (GT og NT). I stedet forskes det mer på kristen praksis i fag som praktisk og systematisk teologi, ifølge rektoren.

Endringen viser seg også i metodevalgene til de teologiske doktorgradene:

– Vi ser et skifte over en ­tiårsperiode. I dag har vi en overvekt av empirisk, samfunnsvitenskaplig metode, sier Haanes.

Parallelt med dette har «bindestreksdisipliner» som religionspsykologi, -sosiologi og -pedagogikk gjort sitt inntog i forskning og studieprogrammer ved MF.

Hvilke konsekvenser har disse endringene for forskningen og for Den norske kirke, Haanes?

– Vi er oppmerksom på faren ved at færre satser på bibelforskning, men mener fordelene overgår eventuelle ulemper. For de som tar teologi med tanke på kirkelig tjeneste, gir kontakten med bindestreksfagene dem mer å spille på når de går ut i tjeneste. Religionspedagogikken er dessuten nyttig for trosopp­lærere, religionspsykologien i sjelesorg og veiledning.

Mer samarbeid

Lignende utviklingstrekk gjør seg gjeldende ved Teologisk fakultet (TF) ved Universitetet i Oslo, ifølge dekan Aud V. Tønnessen.

– Barrierer bygges ned. Teologien og religionsfagene møtes i en felles interesse for å studere religionsutøvelse. Ingen av forskningsmiljøene er større enn at de tjener på samarbeid, sier hun.

LES OGSÅ: Han kan skilte med teologisk doktorgrad

Dette har bidratt til et økende tverrfaglig forskningssamarbeid, forteller dekanen. Hun peker på det store forskningsprogrammet PluRel – om religion i pluralistiske samfunn – som ett viktig eksempel på samarbeid ved UiO.

Samtidig har TF i mange år samarbeidet med religions­historikere ved Universitetet i Bergen om tidlig kristen historie, påpeker Tønnessen.

Ikke nytt

Det samme gjør Anne Stensvold. Professoren i ­religionshistorie ved Universitetet i Oslo sier at det alltid har vært forskningssamarbeid ­mellom religionshistorikere og teologer i Norge.

Hun synes også det blir feil å snakke om en tilnærming mellom de to fagområdene.

Alt det du sier nå er sett fra teologisk side. De har for eksempel prøvd å inkludere antropologiske vinklinger i kristendoms- og religionsstudiene sine, sier Stensvold, når Vårt Land spør om hun ser en empirisk vending i teologien og religionsfagene.

Bibelforskning

I motsetning til MF-rektor Haanes, ser Tønnessen ikke en svekkelse av ­bibelforskningen ved sitt fakultet:

– Hos oss står bibelforskningen utrolig sterkt, og bibelfagene­ har alltid samarbeidet med ­andre fagmiljøer som driver med tekstfortolkning. Det skjer hele tiden en enorm fornyelse der.

Dekanen viser også til en ­annen faktor som kan ha bidratt til mer tverrfaglig samarbeid.

– Religionshistorikere har kritisert teologer for å mangle et «utenfrablikk» på forskning knyttet til presteutdanning, og at dette gir et slags «innenfraperspektiv». Nå har teologene blitt mer bevisst dette og samfunnsvitenskapene åpnet ­døren for at slik «aktørforskning» ikke trenger å være mistenkelig, 
så lenge man er redelig om det metodiske grunnlaget man bygger på, sier hun.

Les mer om mer disse temaene:

Andreas W. H. Lindvåg

Andreas W. H. Lindvåg

Andreas W. H. Lindvåg er politisk reporter i nyhetsavdelingen i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter