– For få akademikere blant biskopene

– Det er synd og skam at Det teologiske fakultet ved Universitet i Oslo ikke har noen av sine i bispekollegiet. Det har ikke vært noen TF-teologer i Bispemøtet siden Sigurd Osberg og Rosemarie Köhn takket for seg. Denne gang var det jeg som nådde glasstaket, sa Torstein Lalim til Vårt Land forrige uke.

Prosten i Nedre-Romerike hadde akkurat tapt kampen om å bli Stavanger-biskop Erling Pettersens etterfølger.

LES OGSÅ: Lalim: «Synd og skam at ingen biskoper er fra Det teologiske fakultet»

Glasstak

Lalim var ingen favoritt i den rådgivende avstemningen blant de lokale prestene og menighetsrådene. Likevel håpet han på seier. For Kirkerådet har det avgjørende ordet og der hadde Åpen folkekirkes sympatisører 13 av 15 stemmer. Og Lalim var den eneste av de tre finalekandidatene som støtter vigsel av homofile. Likevel stemte åtte av dem på Ivar Braut.

Lalim er ikke den eneste som spør seg om utdanningsbakgrunn spilte en rolle. «Den norske kirke gjør gjerne bruk av teologien og spisskompetansen, men å tilsette våre kandidater i topplederstillinger vil den ikke», skrev TF-dekan Aud V. Tønnessen på Verdidebatt nylig.

ALF GJØSUND: «Kirken snur langsomt som en gammel supertanker»

– TF avgjørende

Tønnessen mener TF-bakgrunn har vært avgjørende ved flere veiskiller for kirken. Det er TF-professorer som ga den teologiske legitimiteten som gjorde kvinnelige prester ukontroversielt og at Kirkemøtet kunne gå inn for at homofile får gifte seg i kirken, ifølge Tønnessen.

På samme måte gikk TF-biskoper som Rosemarie Køhn og Sigurd Osberg foran i «det kirkelige klimaskiftet om homofile, da de i 1995 utgjorde mindretallet i bispekollegiet som gikk inn for at homofilt samlevende kunne arbeide i Den norske kirke», utdyper dekanen i et innlegg fredag.

LES MER: Åpen folkekirkes støttespillere fortviler

– For lavt utdannet

Biskop emeritus Sigurd Osberg tror han ble en pioner i kampen for homofile i kirken nettopp fordi han er «universitetsteolog».

– Men jeg tror ikke de gamle skillene mellom MF og TF er aktuelle lenger. Det har skjedd en utvikling begge steder, sier Osberg.

Det er prost Trond Bakkevig, som selv er utdannet ved MF, enig i:

– I dag går teologiske standpunkt på kryss og tvers av institusjonene, sier Bakkevig.

Han mener det Kirkerådet ikke har evnet å «ivareta et mangfoldsperspektiv», og kaller det «alarmerende» at ingen av biskopene har doktorgrad eller har bedrevet teologisk forskningsarbeid.

– Dette er kirkens viktigste læreorgan. Læremessige avgjørelser krever teologisk kompetanse, sier Bakkevig.

Prosten legger skylden på norsk antiintellektualisme og på hvordan valgordningen praktiseres. Kirkerådet har glemt at den lokale avstemningen bare er rådgivende, mener han. I de fire valgene før Stavanger-valget landet Kirkerådet på den lokale favoritten.

– Lokale hensyn trumfer nasjonale. De som tilbringer tid ved en av de sentrale utdanningsinstitusjonene får vansker, sier Bakkevig, som oppsummerer:

– Biskopene er flotte folk, men det er lite ved kollegiet som reflekterer et blomstrende mangfold.

LES OGSÅ: Bispekandidaten ble vraket trass massiv oppslutning

Fagkultur

Aud V. Tønnessen mener likefullt at det er noe som er annerledes ved universitetsteologien. Teologien får brynt seg mot andre fag på en annen måte enn ved institusjoner med tettere bånd til kirken. Det blir en annen og friere akademisk fagkultur av å være del av et breddeuniversitet, mener Tønnessen.

For henne handler det ikke bare om spørsmålet om enkeltspørsmål som vigsel av homofile, eller et skille mellom «liberal» og «konservativ».

– Kirken går glipp av mangfold og nettverk om man tenker så snevert som at enkeltsaker avgjør hvem man velger til biskop.

– Hvorfor når ikke TF-kandidater opp i de lokale avstemningene heller?

– Vi er en minoritet i en majoritetskultur. Den dominerende kirkelige, teologiske kulturen er preget av at prester er utdannet ved MF. Det er normen. Mange vet jo ikke at det går an å bli prest ved TF.

Hun trekker en parallell til likestillingssaken og etterlyser en sterkere bevissthet om mangfold.

– Alle vil si at de er for kvinnelige ledere, men når man kommer til tilsettingen blir tonen en annen. Da må man se på kvalifikasjonene og så vinner en mann. Det er litt på samme måten her. Man blir litt blind for den dynamikken og får ikke endret på den.

Dessuten er det viktig med en TF-biskop for alle prestespirene ved fakultetet, mener Tønnessen.

– Hvis vi har en biskop som representerer oss, så betyr det noe for tilhørighetsfølelsen hos våre kandidater. Reaksjonene jeg får etter å ha tatt op dette, viser at de som er utdannet hos oss trenger anerkjennelse for sin betydning. Derfor er institusjonell bakgrunn også viktig, ser dekanen, og legger til:

– Kirken går en krevende tid i møte. Da bør den dra nytte av alle institusjoner som faktisk ønsker å bidra til utvikling. Jeg vet at andre høyt oppe i kirken er enige med meg, men du må ville det når beslutninger fattes.