Flyktningbarn fanget i fattigdom

Norge er et forskjellsland.

Forskjellene mellom rike og fattige forsterkes uavhengig av hvem som styrer landet, de blåblå eller de rødgrønne. Noen kan unne seg alt hva hjertet begjærer. Flere har ikke nok til å dekke minimumsbehovene.

– Ved mange bord er det mange munner som skal mettes, og i flere av disse husholdningene er det knapt en voksen som har jobb, forteller forsker Jon Epland i Statistisk sentralbyrå (SSB).

Gruppen Epland snakker om kommer fra ett afrikansk land, Somalia.

Flere milliardærer i Norge

251 personer i Norge har en reell formue på over én milliard – eller 1.000.000.000 – kroner, viser likningstallene fra 2015. Det er 34 flere enn året før.

Nederst ved bordenden blir det trangere og trangere om plassen. Andelen barn i husholdninger med vedvarende lavinntekt har økt de siste ti årene, og denne barneflokken teller snart 100.000 gutter og jenter, forteller både SSB og Nav.

Én gruppe skiller seg markant ut, avdekker en fersk kartlegging fra SSB:

Barn som har innvandrerbakgrunn er sterkt overrepresentert i lavinntektsgruppen – nesten 54 prosent.

LES MER: Hun er en av Norges fattigste

Høy innvandring siste år

Mens kun 5,4 prosent av barn uten innvandrerbakgrunn tilhørte en husholdning med vedvarende lavinntekt i 2015, var denne andelen 38 prosent for innvandrer-
barn.

To forhold forklarer at innvandrerbarn nå er i flertall blant barn i lavinntektshusholdninger:

• Mange med lavinntekt generelt i innvandrerbefolkningen.

• Høy innvandring de siste årene.

Stor variasjon mellom barn

Men den ferske SSB-kartleggingen avdekker én ting til:

Det er store variasjoner ut i fra hvilken landbakgrunn barna har.

Bildet som trer fram viser at barn med bakgrunn fra Somalia, Syria, Irak, Eritrea og Afghanistan er sterkt overrepresentert i lavinntektsgruppen.

Denne gruppen står i sterk kontrast til barn med bakgrunn fra land som India, Bosnia-Hercegovina, Sri Lanka, Filippinene og Vietnam. Disse barna strever langt mindre med familiefattigdom.

LES MER: De rødgrønne lovet å avskaffe fattigdom

Forblir fattige

SSB-forskerne Jon Epland og Mads Ivar Kirkeberg forteller at førstnevnte gruppe er barn som har kommet til Norge som flyktninger eller som er født i landet av flyktningeforeldre.

Og; andelen fattige barn med innvandrerbakgrunn går ned i takt med familiens botid i Norge, men to grupper har en svært høy lavinntektsandel selv etter mange års botid. Disse barna 
har somalisk og irakisk bakgrunn.

Få voksne i jobb

Forsker Epland drar fram to forhold når han skal forklare forskjellene mellom bunn og topp:

– For det første; i de fattigste familiene er barneflokkene store. I husholdningene i andre enden av skalaen er normalen 2,5 til 3 barn.

– For det andre; sysselsettingen i familier med somalisk, syrisk og irakisk bakgrunn er lav. I andre enden, blant de fra India, Bosnia og Sri Lanka er det vanlig at både mor og far er i full jobb.

SSBs siste kartlegging av sysselsetning blant de store innvandrergruppene, avdekker at ett land skiller seg ut,

Somalia: Bare 36 prosent av mennene og 22 prosent av kvinnene er i jobb.

I andre enden av sysselsetningsskalaen ligger India og Sri Lanka.

Må ut i jobb

Her vi ved kjernen av fattigdomsproblemet, sier somalisk-norske Abdullahi Mohamed Alason. Han sitter i bystyret i Kristiansand for Arbeiderpartiet.

– Skal somaliske barn komme seg ut av fattigdommen, må foreldrene komme seg i jobb.

– Men, legger Alason til, da må også arbeidsgivere endre holdninger og gi somaliere jobb.

Alason mener politiske myndigheter må møte de som lever på statlige ytelser med tøffere jobbkrav.

– Hvordan vil fremtiden til unge somalisk-norske utvikle seg?

– Jeg er sikker på en ting, mange i Norge vil bli overrasket over utviklingen. I dag ser jeg mange unge, født og oppvokst i Norge, som er sinte på bildet som tegnes av dem, og som vil vise at de duger. Og de vil lykkes.

Dermed tror Alason at tallet på fattige barn med somalisk bakgrunn vil synke.

Barnetrygden økte til 1996

- Hva skal til for å få ned tallet på fattige barn med innvandrerbakgrunn, Epland?

– Jeg skal være forsiktig med politiske forslag. Men jeg kan vise til en rapport Unicef leverte i 2005, og som viste at Norge hadde klart å redusere fattigdom blant innvandrerbarn på 1990-tallet.

– Hva sa rapporten at Norge gjorde da?

– Den gangen ble det satset mye på å få flere voksne i arbeid, og Norge hadde statlige støtteordninger til barnefamiliene som økte hvert år, særlig var barnetrygden viktig, sier Epland.

Siden 1996 har ikke nivået på barnetrygden blitt hevet en eneste gang. I 1998 innførte Bondevik I kontantstøtten. I dag får barne-
minister Solveig Horne (Frp) overlevert en rapport fra et utvalg som har vurdert om de statlige støtteordningene til barne-
familiene er innrettet på en best mulig måte.