Får forske på vev fra aborterte fostre

Laurence Bindoff skal gjøre noe ingen medisinsk forsker har gjort før ham i Norge. Professoren ved Universitetet i Bergen og Haukeland universitetssykehus er den første som søkte om å få bruke fostervev fra provosertaborterte fostre i et medisinsk prosjekt etter at stortingsflertallet åpnet for slik forskning i 2001.

Etter runder i REK Vest – Regionale komiteer for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk og Helsedirektoratet, har forskeren fått ja fra begge instanser.

Professor Bindoffs prosjekt har overskriften «Sammenligning av mitokondrie DNA i stamcelle og fostervev». Forskningsresultatene kan bli svært viktige for store pasientgrupper. Bindoff jobber særlig med mitokondriesykdommer. I mitokondriene foregår størsteparten av cellenes energiproduksjon.

LES MER Høie kan ikke garantere biotekvedtak i vår

KrF: Menneskeliv er ikke et middel

Klarsignalet til Laurence Bindoff provoserer KrF kraftig:

– For det første mener KrF at de uønskede svangerskapene burde vært unngått slik at det ikke var et aktuelt spørsmål å forske på fostre etter provosert abort, sier nestleder Olaug Bollestad, som også er nestleder i Stortingets helsekomité.

Hun minner om at i slik forskning er det «mange etiske vurderinger inne»:

– Vi må aldri gjøre et påbegynt menneskeliv til et middel, verken for forskningen eller annet.

KrF er også overrasket over at noen i det hele tatt ønsker å bruke fostervev fra provosertaborterte fostre i forskning her til lands.

– Dette trodde jeg var en «ikke-sak» fordi det ikke har vært interesse fra forskere for denne metoden, sier Bollestad.

Kommer med biomelding

Mens helsemyndighetene har behandlet søknaden, har helseminister Bent Høie (H) jobbet på spreng for å gjøre ferdig bioteknologimeldingen han har lovet. Den vel ti år gamle loven må revideres for endringene på feltet er store og utfordrende.

Dagens lov stiller to hovedkrav til bruk av såkalte føtale celler og vev til forskning. Bruken skal være godkjent av Helsedepartementet og slikt materiale skal bare kunne brukes om det ikke finnes andre likeverdige metoder.

Kontroversiel forskning

Saksgangen fram til endelig godkjenning av prosjektet avdekker at alle instanser er på tå hev:

«Forskning på fostervev er ikke ukontroversielt», skriver REK Vest i et brev til Bindoff, og holder fram:

«Komiteen legger til grunn for sin vurdering at det i dette prosjektet ikke vil finnes andre likeverdige metoder å benytte. Rent vitenskapelig synes studien viktig å gjennomføre ut fra et grunnforskningsperspektiv.»

Fostervevet Bindoff skal bruke i prosjektet kommer fra Storbritannia, for Norge har ikke fostervevbanker. Det aktuelle vevet kommer fra en kvinne som oppfyller et av hovedkravene Norge stiller:

Må ha samtykke

«For det første er samtykkekravet strengt. Dette skal være avgitt etter at kvinnen har tatt en endelig avgjørelse om abort. Det er først etter at denne avgjørelsen er tatt at hun kan informeres om en eventuell donasjon til en fostervevsbank og samtykke til dette», skriver Helsedirektoratet i en epost til Bindoff.

Det andre hovedkravet er at «materialet skal komme fra en godkjent fostervevsbank (fra provosertaborterte fostre)». Professor Bindoffs prosjekt oppfyller begge krav.

LES MER Borgerlige partier har avgjørende bioteksamtaler

Brukte lang tid på behandling

Helsedirektoratet vedgår at de har brukt lang tid på søknaden, og beklager dette, men forklarer at de måtte gå op en juridisk løype:

– Direktoratet beklager den lange saksbehandlingstiden. Dette er den første søknaden etter dette regelverket vi har hatt til behandling, og den har prinsipiell karakter og trengte følgelig flere avklaringer enn en ordinær søknad, skriver avdelingsdirektør Anne Forus i et brev til Bindoff, der han får melding om at direktoratet omsider har godkjent prosjektsøknaden.

Bruk av fostervev i forskning kan kun gjøres etter at Helsedepartementet har godkjent prosjektet, men departementet har delegert avgjørelsene til Helsedirektoratet.

Liberalisering i 2001

Norge åpnet opp for å bruke vev fra aborterte fostre i forskning 2001. Da vedtok Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og SV – mot stemme til KrF og Senterpartiet – å liberalisere lov om transplantasjon, sykehusobduksjon og avgivelse av lik.

I innstillingen frå Stortingets helsekomité ble de fire partiene enige om at «Bruk av fostervev til medisinsk forskning, diagnostikk og fremstilling av vaksine skal bare være tillatt dersom det ikke finnes andre likeverdige alternativer».

KrFs to medlemmer i helsekomiteen protesterte iherdig mot lovendringen. Foster «bør ikke brukes som et middel for andre, men er et mål i seg selv. Videre frykter disse medlemmer at en utstrakt bruk av celler og vev fra aborterte fostre på sikt vil kunne medføre økte aborttall».

Splittet arbeidsgruppe

Før Stortinget fattet sitt vedtak i 2001, hadde Helsedepartementet i 1999 satt ned en arbeidsgruppe som utredet bruk av stamceller fra aborterte fostre. Gruppen, som ble nedsatt av daværende helseminister Dagfinn Høybråten (KrF), delte seg i to.

Flertallet kom under tvil til at bruk av slikt vev kunne være etisk forsvarlig, på visse vilkår. Mindretallet fant det ikke etisk akseptabelt å tillate bruk av stamceller fra provosert­aborterte fostre.