Etikkversting ble best i klassen

Initiativ for etisk handel fyller 15 år. Gjennom årene har organisasjonen, som jobber med etikk og samfunnsansvar i internasjonal handel, knyttet til seg stadig flere private bedrifter. Etter 2007 har det også offentlige meldt seg inn. Én av dem er Helse Sør-Øst, som av Framtiden i våre hender ble kåret til «etikkversting» i 2008. Nå er situasjonen en annen.

– Da kontraktene med 60 leverandører skulle fornyes i 2010, ble det sendt ut etiske retningslinjer som alle signerte. Deretter kunne vi begynne å følge opp og stille individuelle krav, forteller Pia Uhre Trulsen, prosjektleder i Helse Sør-Øst/Sykehuspartner.

LES MER: Nytt etikkprosjekt i skolen skal vekke ungdommen

I dag blir Helse Sør-Øst holdt frem som et foretak som har fått til mye på feltet. I 2014 utestengte de halvparten av tilbyderne fra en konkurranse om å levere kirurgiske instrumenter, fordi de ikke klarte å dokumentere hvordan samfunnsansvar ble ivaretatt bakover i leverandørkjeden.

Samarbeid

Til tross for eksempler på det motsatte, blir etikk ofte ikke lagt nok vekt på i offentlige innkjøp, ifølge leder i Initiativ for etisk handel (IEH), Per N. Bondevik. Klare krav må følges opp ved å sikre at de som leverer varer har rutiner for å kartlegge risiko og ved å bidra til å rette opp eventuelle brudd, mener han.

– Krav må stilles på en måte som gjør at man ikke bare enkelt kan krysse ja eller nei på om det for eksempel foregår barnearbeid, sier han.

Bremseklossen er som regel økonomi og kompetanse, ifølge Bondevik. Derfor er samarbeid og vilje til å dele kompetanse viktig.

Helse Sør-Øst har samarbeider internt med andre statlige helseforetakene om innkjøp som er nasjonale, forteller Trulsen. I tillegg samkjører de krav og deler rapporter med Stockholm lens landsting og den britiske legeforeningen.

– Vi har ofte de samme leverandørene, så på den måten unngår vi også å gjøre dobbelt arbeid, sier hun.

– Usikre

Norske myndigheter kan spille en stor rolle i arbeidet med etisk handel, men mulighetsrommet er ikke fullt utnyttet i dag, ifølge sjefsrådgiver Maria Gjølberg i DNV GL (tidligere Det Norske Veritas). Hun viser til at regjeringen kom med en handlingsplan om miljø- og samfunnsansvar i offentlige innkjøp i 2007. Det er imidlertid uklart hvordan miljø- og samfunnsansvar skal vektes og følges opp i Lov om offentlige anskaffelser.

– Offentlige innkjøpere er usikre på hvordan de skal tolke retningslinjene og hvor langt de kan gå. Likebehandling av leverandører har stor betydning, og pris overskygger ofte miljø- og samfunnsansvar som kriterium.

En løsning er å sette tydeligere krav til offentlige anskaffelser, utnytte lovverket bedre og drive mer opplysningsarbeid, mener Gjølberg, som har skrevet doktorgrad om samfunnsansvar i nordiske bedrifter.

LES OGSÅ: Mobbing rammer folkehelsa

Helse Sør-Øst har valgt å teste ut regelverket og å tøye grensene litt selv, forteller Pia Uhre Trulsen.

– Vi har bestemt oss for at etisk handel er et tema vi skal satse på. Vi som bruker skattepenger i driften vår, må bidra til et seriøse og ansvarlig marked.

– Private best

Gjølberg peker på at det er enormt ressurskrevende for virksomheter å holde oversikt over aller leverandørene sine. I dag er det privat næringsliv som er best når det gjelder risikovurdering og praktisk oppfølging.

– Det skyldes nok først og fremst at ledelsen i privat sektor i økende grad ser omdømmekonsekvenser og i visse tilfeller også et juridisk ansvar dersom de ikke tar samfunnsansvaret på alvor, sier hun.

Av IEHs 160 medlemmer er 110 fra det private næringsliv, forteller Per N. Bondevik i IEH. Bakgrunnen for det er at IEH først og fremst har søkelys på forbruksvarer. Blant store offentlige aktører, er Helse Sør-Øst og Statsbygg.

– Det er viktig for oss at de virksomhetene vi samarbeider med er med å sette standard for hele det offentlige feltet. De fleste bedrifter har jo lyst til å levere til det offentlige, sier han.

Følg oss på Facebook og Twitter!