Erna tar oppgjør med «nøytralitets-jaget»

– Det handler om å avmystifisere ideer og tradisjoner og vi burde heller si at dette beriker oss, sier Erna Solberg.

Som statsminister har hun i høst hatt øverste ansvar for å håndtere en flyktningbølge uten sidestykke – også her hjemme. I dette intervjuet med Vårt Land snakker Solberg om:

– Verdiene våre – i møte med de nyankomne.

– Verdinøytralitet – og tar et oppgjør.

– Søndagsstriden – og hvordan den overrasket.

Flyktningkrisen har vært den ubestridt største politiske utfordringen for Solberg som landets fremste politiske leder. Ikke bare har det handlet om å stoppe strømmer, gi ly til folk som kommer og skaffe milliard-finansiering til offentlig hjelpeapparat.

Det handler også om å håndtere holdninger. Langt ut over den økende velgerstrømmen til Frp finnes det en stille frykt blant mange «hverdagsfolk». Det hersker en viss redsel for at de nyankomnes kultur og religioner kan gi nytt press på vår egen kulturarv.

– Hva vil du si til dem?

– Bli kjent – og snakk med noen av flyktningene. For da kan oppfatninger bli avdramatisert, ganske betydelig, sier Solberg.

Trygg i tro

Statsministeren slår fast at de fleste som kommer hit, har samme ambisjonen som vi selv har for våre liv: Klare oss på egen hånd, komme i jobb – forsørge familien sikre barna sine fremtidsmuligheter.

– Likhetstegnene er mye større enn ulikhetstegnene. Det er lov å bære på uro, men verdimønsteret vårt kommer ikke til å bli forandret av dette. Det å være trygg i egen tro, gjør det også enklere å akseptere andres tro, sier Erna Solberg.

Men akkurat som noen bekymrer seg over verdier de ikke kjenner, er det også solidaritetsinnstilte nordmenn som opplever at norsk flyktningpolitikk i høst er snudd på hodet. De opplever noe strengt og innstrammet som de aldri hadde forventet i Norge.

LES OGSÅ: Forskere mener nordisk velferd tåler mange flyktninger

Et vemod

– Noen har et vemod over noe som er tapt. Hva vil du si til dem?

– At en regulert innvandringspolitikk er viktig. Utfordringen med store flyktningvandringer er oftest at de første som kommer, er på reell flukt. Men når man har store bevegelser, så er det også mange andre som begynner å bevege seg. Derfor er det viktig å si at de som ikke skal ha opphold, faktisk må reise hjem. Ellers kan asylinstituttet bli ødelagt, forklarer statsministeren.

Solberg mener den store testen på hvor gode og solidariske vi er, handler om hvordan vi møter og integrerer de nyankomne. Hun roser nordmenn som åpner huset sitt for flyktninger:

– Det er bra og positive signaler når to av ti nordmenn sier at de kan tenke seg å la folk få bo hjemme hos seg. Og det er et veldig viktig signal når de frivillige organisasjonene melder at langt flere har meldt seg til frivillige hjelpeoppgaver. Det finnes mye bra solidaritet fortsatt.

LES OGSÅ: – Hvem har sagt at vi muslimer ikke kan gå i kirken?

Gudstjenester

Sent i november mente Utlendingsdirektoratet (UDI) at man burde fjerne kors ved leirsteder og kristelige institusjoner om skulle huse asylsøkere. Saken utløste debatt om hvor mye verdier skal vike for nøytralitet.

En beslektet debatt oppsto nok en gang om elever og julegudstjenester. En skole i Bærum ba for sikkerhets skyld foreldre krysse av om eleven fikk gå rundt juletreet.

– Jeg synes at muslimske barn har godt av å være på en norsk gudstjeneste, barn av sekulære norske foreldre har godt av det – akkurat som mine barn har godt av å være tilstede på en fredagsbønn. Det avmystifiserer og det beriker oss, sier statsministeren.

LES OGSÅ: Prest: Kors kan være farlig for asylsøkere

Nøytral trang

– Har nøytralitetsjaget gått for langt?

– Ja, jeg mener det er gått for langt. Det var greit at UDI til slutt snudde og sa at disse korsene ikke var så farlige. Min opplevelse er at de som kommer, faktisk ikke er så provosert av et kors. Ofte er det heller norske forståsegpåere med sekulær tankegang som reagerer. Litt lavere skuldre hadde vært lurt.

– Hvordan kan du som statsminister bidra mot all denne usikkerheten om verdier?

– Noe av det viktigste er faktisk å få frem at folk som kommer hit, er helt vanlige mennesker. Vi må la folk treffe hverandre. Vi opplever at innvandringsskepsisen kan være større i områder med et lavt antall innvandrere. Altså er frykten større der man ikke har truffet noen, enn der man har truffet noen, svarer Solberg.

– For meg er det et håp i akkurat dette: At man ikke lenger skal være opptatt av at det er en muslim som kommer, men at det handler om personen Muhammed eller Nadia.

LES OGSÅ: Nekter å fjerne kors på leirstedene

Søndags-veggen

På ett felt har statsministeren og regjeringen i år møtt veggen i opinionen – og blant interesseparter. Høyre og Frps eget opplegg for søndagsåpne butikker havnet rett før jul i skuffen – og bare en begrenset variant kan nå bli virkelighet.

– Var det noe med folkeholdningen her som regjeringen ikke forsto?

– Saken har stått på Høyres og Frps dagsorden i mange, mange år. Da har det ofte kommet stor applaus, men jeg visste at mange kom til å bli skeptiske. Jeg må nok innrømme at motstanden ble noe større enn jeg trodde.

LES OGSÅ: Erna avlyser full søndagshandel

Sentrums-vennene

Kommende høst vil det være ett år i igjen til stortingsvalget – og Solberg-regjeringen må kjempe for å beholde makten.

– Har du fortsatt et håp om å få V og KrF med i den regjeringen du leder?

– Det er ingenting i signalene deres som tilsier at de nå skulle ønske seg inn i den. Men samtidig er det sånn at når det nærmer seg et nytt valg, må alle stille seg spørsmålet: Hva skal vi si til velgerne?

Hun nevner at politikken og sakene er annerledes nå enn før valget i 2013, men at de fire partiene likevel klarer å levere mange felles saker og svar.

– Jeg har et håp om at alle de fire partiene ønsker seg en borgerlig regjering. Diskusjonen om «hvilken regjering» kommer nok igjen. Men på venstresiden er det heller ikke noe klarere regjeringsalternativ.

Som Merkel?

– Hvordan likte du egentlig oppfordringen du fikk i flyktningpolitikken om å ligne mer på Angela Merkel?

– Det er veldig mye med Merkel jeg liker, men jeg har jobbet så lenge med dette saksfeltet at jeg vet hvordan signalvirkningen kan bli av ulike ting man sier og hva man gjør. I det lange løp vil det nok vise seg at det var lurt heller å være Erna Solberg.