Dyr krig sikret ikke freden

– Norge har fremdeles til gode å vinne en krig vi deltar i, sier oberstløytnant og forsker Tormod Heier, og lister opp:

– Afghanistan, Irak, Libya. Og snart skal vi inn i krigen mot IS ved å sende soldater til Jordan og Syria.

Mandag 6. juni faller den offisielle dommen. Da legger det regjeringsoppnevnte Godal-utvalget, som har gransket Norges sivile og militære innsats i Afghanistan, fram sluttrapporten.

Etter 1945 har Norge hatt to lange, militære utenlandsoppdrag som har krevd store ressurser:

• Libanon: Fredsbevarende oppdrag for FN i Sør-Libanon i årene 1978–1998.

• Afghanistan: Først stabiliseringsoppdrag, så regulær krig mot Taliban i årene 2001–2014.

LES MER: Bildet av 15 års forfeielt kamp mot Taliban

Taust om konklusjonen

Godal-utvalget, som har navn etter utvalgsleder Bjørn Tore Godal, og som var utgående forsvarsminister fra Arbeiderpartiet høsten 2001, har lagt lokk på konklusjonene etter å ha gransket det 13 år lange Afghanistan-oppdraget, som samlet kostet 20 milliarder kroner – og ti norske soldater livet.

Flere evalueringer er gjort tidligere, og mange av dem har vært lite lystig lesing. Bruddene på menneskerettighetene er omfattende, korrupsjonen florerer, landet er fortsatt verdens største heroinprodusent og Taliban står sterkere enn på mange år.

En som har fulgt den norske krigsdeltakelsen i Afghanistan i årene 2001–2014, er oberstløytnant Tormod Heier, forsker ved Forsvarets høgskole.

– Hvorfor valgte Solberg-regjeringen å opprette et utvalg som skulle granske den norske Afghanistan-innsatsen?

– Vi fikk en gryende erkjennelse i Stortinget om at krigen i Afghanistan ikke hadde gått så bra. Regjeringen innså at man skyldte de norske ofrene, de døde soldatene og deres pårørende, og det norske folk, en grundig evaluering av den sivile og militære innsatsen.

LES MER Flere barn skal til Afghanistan

9.000 nordmenn

Før han ble byttet ut med Høyres Kristin Krohn Devold i oktober 2001, understreket Godal at den rødgrønne regjeringen ville stå last og brast med USA, uansett hvordan amerikanerne kom til å svare på terrorangrepet 11. september.

Godals etterfølger som forsvarsminister, Krohn Devold, mente Afghanistan-oppdraget ville være over i løpet av tre måneder. Det tok 13 år.

Totalt sendte Bondevik-, Stoltenberg- og Solberg-regjeringen 9.000 soldater til det sentralasiatiske landet. De første var Forsvarets spesialsoldater som Krohn Devold sendte allerede i desember i 2001.

LES MER Kommer flest fra Afghanistan

Vise solidaritet

– Hvorfor sendte Norge soldater til Afghanistan i 2001, Heier?

– Vi ville vise solidaritet med USA etter 9/11. Særlig ville daværende utenriksminister Jan Petersen og forsvarsminister Kristin Krohn Devold, begge fra Høyre, vise vår nærmeste allierte at Norge faktisk var kapable til å delta i krigen mot terror.

Heier peker på at på 1990-tallet satt norske og andre vestlige politikere med hendene i fanget og var vitne til nedslaktingene i Rwanda og Bosnia, uten å kunne gjøre noe. Dette formet en hel generasjon politikere.

– Krigen mot terror som ble innledet i 2001 ble imidlertid en kjærkommen anledning til å vise at Norge kunne stille opp for en nær alliert som nettopp var blitt angrepet. På 90-tallet fryktet mange politikere at Norge ville risikere å bli glemt på NATOs nordflanke om landet ikke deltok utenfor eget territorium.

LES MER: Midtøstens kristne er mer enn en truet art

Utenrikspolitisk verktøy

Da norske styrker overtok ansvaret for Faryab i 2005, var provinsen en av de roligste i landet. Da de dro syv år senere, var det motsatte tilfelle. I dag regnes Faryab som en av de mest utrygge regionene i hele Afghanistan.

– Hvordan ble krigen i Afghanistan viktig for omformingen av det norske forsvaret?

– Før 2001 hadde Norge et forsvar som var lokalt og regionalt basert; et invasjonsforsvar med noe deltakelse på Balkan. Gjennom 13 år i Afghanistan gjennomlevde Forsvaret et omfattende hamskifte. Det ble til et forsvar som kunne brukes globalt, som et mer naturlig og tilpasset utenrikspolitisk verktøy, sier Heier.

Han påpeker at Afghanistan-krigen også sendte norske politikere ut på en «fundamental reise»:

– Via Balkankrigene på 1990-tallet gikk politikerne fra å være skeptiske til norske utenlandsoperasjoner til å bli virkelig imøtekommende partnere.

LES MER Kristne kirker utryddet

Har tid nok

Forskeren, som selv har en omfattende militær utdannelse, mener Forsvaret sitter igjen med en avmaktfølelse etter de 13 årene i Afghanistan.

– Verdens sterkeste militærallianse klarte ikke å hamle opp med krigere som var færre i antall, langt dårligere utstyrt, og delvis også dårlig trent. Norge, i likhet med resten av koalisjonen, forsto seg ikke på klan- og stammekrigerne man kjempet mot.

Heier trekker fram et afghansk uttrykk som han mener er svært talende:

– «Dere har klokken, men vi har tiden», sier afghanere til vestlige soldater, som er sendt ut av politikere med dårlig tid.