Religion

Drømmer om islam i norsk drakt

Muslimer som mener at målet er en islamsk stat, har forlatt åndeligheten og politisert troen, mener Mohammad Usman Rana. Han synes det haster å utvikle en islamforståelse tilpasset norsk virkelighet. Så han dro til USA.

Bilde 1 av 4

– Du har ikke mulighet til å gjøre intervjuet på kveldstid?

Mohammad Usman Rana er i pappaperm. Klokka er halv ni på kvelden da han dukker opp på Litteraturhuset for å fortelle om sin nye bok. Han har hatt mye å gjøre. Ved siden av mer enn full jobb som sykehuslege, har han skrevet. Mandag kommer boka han har tenkt på i seks-sju år: Norsk islam. Hvordan elske Norge og Koranen samtidig. Den har vært så viktig for ham at han ser det som et bønnesvar at den nå er klar.

– Jeg har bedt om at jeg får fullført boken, og det har min mor og min kone også. Jeg kan ikke oppnå noe uten Gud. Han har vist sin eksistens mange ganger gjennom bønnesvar, sier Rana.

LES OGSÅ: Torkel Brekke: – Norsk islam er nødt til å lykkes

16 år

Han er kjent som muslim og samfunnsdebattant. Faren oppmuntret ham til å skrive i Tønsbergs Blad da han var 16. Det rystet i grunnfjellet til 16-åringen da han så de to tårnene rase sammen i New York og fikk høre at muslimer sto bak.

– Dette var troen jeg var så glad i. Jeg var glad i profeten, og var opplært til alltid å respektere andre mennesker, til å være fredelig. Det slår meg når vi hører om episoden i Køln der man prøver å forklare med islam at noen tafset og klådde på kvinner. Det satt i ryggmargen hos meg at jeg ikke skulle ta på jenter og kalle dem stygge ting. Jeg så ikke-muslimske gutter på skolen som tafset, men det var sånn jeg var opplært, at jeg skulle vise en spesiell respekt for jenter. Det var min tro. Så opplevde jeg at den ble kapret, bokstavelig talt.

LES OGSÅ: Lærte dialog i stua med biskopen


– Jeg har noen ganger følt at Norge er trangt. Man har ett syn på hvordan ting skal være.


Tilpasset norsk virkelighet

I 2008 reiser Rana til California i USA på utveksling som medisinstudent. Han oppsøker Zaytuna College, den eneste høyere islamske utdanningsinstitusjonen i Vesten.

Noen år senere besøker han colleget i arbeidet med boken sin. En dag befinner han seg i ballsalen på det luksuriøse Fairmont-hotellet i San Jose på en middag som skal samle inn penger til et eget collegebygg for Zaytuna. Der dagdrømmer Rana seg hjem til Oslo. I boken skriver han:

«Kanskje det en dag vil være naturlig for norske moskeer å holde noen av sine tilstelninger under lysekronen til den ærverdige Rokokkosalen på Grand Hotel, med norsk som språk under programmet, kvinner i fremskutt rolle og kulturelle innslag ved den profilerte norskmuslimske NRK-komikeren Yousef Hadaoui og Karpe Diems Magdi Omar Ytreeide Abdelmaguid. Dette hadde symbolisert en islamsk kultur som ikke er redd for det som ansees for å være typisk norsk. Symboler som hadde vist at det er i ferd med å utvikle seg en islam som var naturlig integrert i det norske. En islam tilpasset norske forhold. At det ikke lenger finnes en mur mellom det islamske og det norske».

Det var ikke tilfeldig at Rana dro til USA. Han var fascinert, av universitetene, kontrastene i samfunnet og at amerikanere våger å være politisk ukorrekte.

– Jeg har noen ganger følt at Norge er trangt. Man har ett syn på hvordan ting skal være. Nå skal alle gå rundt og sykle. Hvis man ikke gjør det, er man på en måte utenfor det gode fellesskap, man er usunn og miljøsvin. Symboler for sunnhet, helse og miljøvennlighet blir brukt til snobberi.

– Har det vært vanskelig for deg å finne en identitet som norsk og muslim?

– Jeg har vært heldig og har hatt en fin barndom og oppdragelse. Mine foreldre har alltid vært veldig åpne overfor det såkalt norske. Samtidig har jeg hatt en religiøs oppdragelse med fokus på fem bønner, avholdsholdning til alkohol, men også vært glad i det norske, flagget og demokratiet. Med det som grunnholdning har det vært lettere å finne en norsk identitet.

LES OGSÅ: Europeiske politikere satser store midler på å skape «lokal» islam

(artikkelen fortsetter under bildet)

Mohammed Usman Rana da Vårt Land fulgte ham et stykke på veien mot pilegrimsreise til Mekka i 2013.
Mohammed Usman Rana da Vårt Land fulgte ham et stykke på veien mot pilegrimsreise til Mekka i 2013.

Sekulær stat

Samme år som han var i USA, 2008, skrev Rana kronikken som han vant Aftenpostens konkurranse med: «Den sekulære ekstremismen». Han skrev om det som fortsatt er en kjepphest: At en sekulær stat ikke strider mot islam og det å leve som en god muslim – eller kristen.

– Både en del kristenkonservative og konservative muslimer har begått en feil ved å skape et fiendebilde av sekularismen. Jeg tror vi har latt ateister definere sekularismen i for stor grad, og selv begynt å tro at sekularisme er det samme som ateisme. Men det er det jo ikke.


– Målet med islam er sosial rettferdighet, velferd for folk, at de svake tas vare på i samfunnet.


En sekulær stat kan tvert imot gi rom for at mennesker kan leve ut sin tro, mener Rana. Han viser til USA, som lar Amish-folket leve som på 1700-tallet samtidig som San Fransisco er verdens homohovedstad.

I USA møtte Rana den muslimske teologen Hamza Yusuf, som han også har intervjuet til boken. Yusuf het opprinnelig Mark Hanson, og var gresk-ortodoks kristen med irske, skotske og greske røtter. Han skulle bli ortodoks prest. Som 17-åring konverterte han til islam i 1977 og tok navnet Hamza Yusuf. I 1996 grunnla han sammen med kolleger Zaytuna College. Den britiske avisen The Guardian har beskrevet ham som Vestens mest innflytelsesrike islamske lærde.

For Rana er han viktig.

– Han har snakket mye om amerikansk islam og å skape røtter for amerikanske muslimer. Han står trygt innenfor tradisjonalistisk islam, eller islamsk ortodoksi. Samtidig snakker han om at islam kan være forenlig med Vesten og at sekularisme ikke er en motsetning til islam, og han har troverdighet og dybdekunnskaper innenfor islam til å gjøre det. Det er derfor jeg tror han er den aller viktigste personen for å skape en norsk islam også, og at man kan hente mye inspirasjon derfra.

Det åndelige

Yusuf er kritisk til tanken om en islamsk stat.

– Yusuf sier at det er en fantasi mange muslimer lever med i dag at en såkalt islamsk stat er målet. Men målet er ikke en islamsk stat. Målet med islam er sosial rettferdighet, velferd for folk, at de svake tas vare på i samfunnet.

Yusuf sa at Norge var et ypperlig eksempel i så måte.

– Mange lever i en illusjon om at så snart man begynner å snakke om en islamsk stat og kappe hodene av folk, har man oppnådd en perfekt islamsk stat. Da har man gått bort fra åndeligheten i islam, til å politisere islam.

– Er det rom i din tro for tanken om verdensherredømme?

– Islam er som kristendommen en til dels misjonerende religion. Det muslimer må være opptatt av, er å spre de universelle verdiene islam står for: rettferdighet, ærlighet, velferd, å ivareta de svake, fred, å skape gode samfunn. Til det å omgjøre alle til muslimer: Vi må huske at dette er veldig komplisert, for tro er noe dyptfølt. Alle har et utgangspunkt for hvem de er. Jeg tror ikke det er så konstruktivt å gå rundt og ønske at hele verden skal bli muslimsk. Det viktigste for islam nå er at muslimer er gode mennesker. Jeg tror på eksempelets makt, ikke maktens eksempel.

– Er islam ikke politikk i det hele tatt?

– Islamsk intellektuelle både i Storbritannia og USA sier at islam, som kristendommen, jødedom og hinduisme inneholder noe politikk, men islam er ikke et politisk system. Det er en religion, en gudstro. Det er ikke jus, det er ikke politikk. Men det har vokst fram miljøer de siste 200-300 årene som sier at islam er politikk.

(artikkelen fortsetter under bildet)

Mohammad Usman Rana har lenge vært en kjent stemme i norsk offentlighet. Her holder appell han under en markering mot terror arrangert av Islamsk Råd på Jernbanetorget i Oslo i 2010.
Mohammad Usman Rana har lenge vært en kjent stemme i norsk offentlighet. Her holder appell han under en markering mot terror arrangert av Islamsk Råd på Jernbanetorget i Oslo i 2010.

Rana viser til wahabismen og salafismen, som han mener er reformistiske og i strid med islamsk tradisjonalisme og ortodoksi.

– Det osmanske riket kan ikke sammenlignes med det Isil driver med. De hadde en sekulær lovgivning også. Det er ikke noen parallell i islams historie til det man kaller islamske stater i dag, som Al Shabaab og Taliban vil være. Det fantes ikke nasjonalstater før. En professor jeg siterer sier at det fantes ikke mikrostyring av folk. Kanskje hadde man en regel om at sex før ekteskapet ikke er tillatt, men det var ikke noe religiøst politi som gikk rundt i gatene og sjekket hva folk gjorde på soverommet, som man ser tendenser til i Saudi-Arabia og Iran i dag.


– Jeg tror på valgfrihet, at familier selv skal bestemme hvordan de skal tilrettelegge hverdagen.


LES OGSÅ: Tariq Ramadan ber muslimer droppe offerrollen

Utfordre forestillinger

Etter angrepene på Charlie Hebdo i Paris skrev Rana en artikkel i Aftenposten der har etterlyste et oppgjør også innad i islam og skrev at «det brenner i islams hus». Han sier at bildet ble brukt for å si at det er i islams hus det brenner, muslimene er pyromanene, men tennvæsken og fyrstikkene kan komme utenfra.

– Det er mange politiske årsaker til ekstremisme. Man kan ikke la være å snakke om Irak-krigen i 2003 for å forstå fremveksten av Isil. Man kan ikke la være å snakke om fransk-britisk oppdeling av Midtøsten for å forstå hvorfor Midtøsten er som den er i dag. Man kan ikke forstå muslimsk ekstremisme uten å snakke om Israels politikk overfor palestinerne, sier Rana.

Han mener at man også må snakke om at storsamfunnet i Norge har hakket på islamsk praksis og slik fremmedgjort mange unge muslimer og gjort det vanskeligere å kombinere det å være muslim og nordmann.

– Den konstante hakkingen sender et budskap til unge muslimer om at du ikke kan kombinere. Du må velge. Da er veien kortere til dem som sier at Vesten og islam er i krig med hverandre, kom til oss.

LES OGSÅ: – Islam og norsk lov stemmer overens

Men Rana understreker at han som norsk-muslimsk spaltist ønsker å si noe om hva muslimer kan gjøre. Da mener han at det er viktig å gjøre det mulig å være praktiserende muslim og nordmann samtidig. Han ønsker at islamske tekster skal settes i en norsk sammenheng.

– I tillegg må man se på andre ting som nærer ekstremismen. Konspirasjonsteorier om Vesten er nokså utbredt. Man opprettholder en tese om at Vesten kriger mot islam. Når man ser på alle lokale konflikter som krig mellom USA og Vesten. At Nato gikk inn i Afghanistan, ser man som et uttrykk for at Vesten hater islam. Problemet med sånne tankebaner er at man gjør Taliban til en representant for islam og at man ser på Vesten som en monolittisk størrelse.

Rana understreker at det var få vestlige land som støttet Irak-krigen.

– Selv en Høyre-dominert regjering i Norge sa nei, under Bondevik. Så kan du se på at Nato hjalp muslimer på Balkan med bombefly mot Milosevic. Man må utfordre internt på dette med konspirasjonsteorier, sier Rana.

LES OGSÅ: Slik skal islams mystikk demme opp mot IS

En norsk mann

Rana har hatt fri i to måneder for et par år siden for å arbeide med boken. Det har gått med mange sene kvelder til å skrive.

– Jeg sover lite.

– Men det går bra å sove lite?

– Det går bra. Jeg har alltid trodd at man må sove lite for å oppnå noe.

Men Rana innrømmer at han har fått et litt annet syn på søvn nå som han er småbarnsfar.

– Det er tøft når det gjelder søvn. Det er verre enn å ha nattevakt. For første gang i livet mitt har jeg skjønt viktigheten av søvn og å sove de timene man får. Det har vært en vekker.

(artikkelen fortsetter under bildet)

Mange muslimer strever med å komme til rette med at man kan støtte en liberal rettsstat og være muslim, sier Rana.
Mange muslimer strever med å komme til rette med at man kan støtte en liberal rettsstat og være muslim, sier Rana.

– Har det vært et viktig valg å ha pappaperm?

– Det er en fin tanke bak det som myndighetene har lagt til rette for, og jeg styrker båndene til min sønn. Min far sa her om dagen at det er en veldig islamsk måte å gjøre det på, at barn skal få bedre kontakt med faren sin. Sånn har jeg ikke tenkt på det før, at det er et islamsk grunnlag for å gjøre det. Samtidig tror jeg politisk sett på valgfrihet, at familier selv skal bestemme hvordan de skal tilrettelegge hverdagen.

Igjen gir han et spark til norsk konformitetskultur.

– Samtidig er jeg kritisk til at norske menn må bevise at de er en god mann ved å ta pappaperm. For hva er en god, norsk mann i dag? Det er definert på en svært ensidig måte. Man tar en kaffe på Grünerløkka, noe jeg ofte gjør, triller barnevogn, som jeg også ofte gjør, står ved kjøkkenbenken, det er blitt noe av definisjonen – og i tillegg sykler! Denne flokkmentaliteten om hva en god, norsk mann anno 2016 er, kan irritere meg innimellom.

Rana synes vi godt kan snakke mer om hvor farlig det er å sykle. Som lege ser han noe av resultatet i form av sykkelskader. Han irriterer seg litt over «bilfiendtligheten» som preger Oslo nå.


– Islam praktiseres ulikt i Pakistan og India sammenlignet med Jordan. Hvorfor kan man da ikke snakke om en vestlig islam?


LES OGSÅ: – Religion må bli en privatsak, sier Hege Storhaug

Ubalanse

Men så blir det troen han snakker om i samfunnsdebatten likevel. Han bygger den på tre dimensjoner: Troen, reglene og åndeligheten. Han mener at reformistene ikke vektlegger åndeligheten nok, og dermed kommer ut av balanse. De glemmer at islam opp gjennom tidene har tilpasset islam til sammenhengen, kontekstualisert.

– Islam praktiseres ulikt i Pakistan og India sammenlignet med Jordan. Hvorfor kan man da ikke snakke om en vestlig islam, eller norsk islam? Kontekstualisering er ikke et nytt prinsipp, men i tråd med ortodoks islam.

Rana mener kontekstualisering er nøkkelen, og at radikaliseringen har gjort det høyaktuelt. Han tror at mange ikke-muslimer misforstår og tror at en praktiserende muslim må forakte demokratiet. Også mange muslimer strever med å komme til rette med at man kan støtte en liberal rettsstat og være muslim. Et viktig prinsipp i norsk islam ifølge Rana må være at det er mulig å være en praktiserende, gjerne komservativ muslim, og politisk liberal.

– Når vi snakker om «islam i Norge» symboliserer det at du fysisk er her, men mentalt et annet sted, i Midtøsten eller Pakistan. Vi må heller snakke om norsk islam. Det krever en tankeprosess. Men vi ser at det skjer. Praktiserende muslimer som kombinerer bunad og hijab, som tar pappaperm, sier Rana.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Religion