Nye «drivhus» skal
 hindre radikal islam

– Fordi det er blitt så mange muslimer i Europa, er det bare rett og rimelig at de får sjansen til å studere egen teologi på ­offentlige universiteter, sier Oddbjørn Leirvik.

Han er professor i interreligiøse studier på Teologisk Fakultet ved Universitetet i Oslo, og får snart en islamsk teolog som kollega.

Men Norge er ikke alene. De siste årene har universitetsstudier av islam bredt om seg på studiesteder i Europa.

Ideen er blant annet at man ved å gi plass til islamsk teologi i systemene for høyere utdanning, kan motarbeide radikal islam. Sist ut er Frankrike, der statsminister Manuel Valls nå lover friske midler for at blant annet imamer skal kurses på fransk jord.

LES MER: – Imam-utdanning først om flere tiår

Vekker oppsikt

Den franske staten vil finansiere en dobling av islamkursene ved de statlige universitetene. Hensikten er, ifølge Valls, å hindre at folk reiser ut av Frankrike for å lære om sin religion.

– Det eneste middelet mot ­radikal islam og jihadisme, er republikken og dens utdanningssystem, sa Valls på en pressekonferanse i Strasbourg like før påske.

Valls ønsker både ferske ­studenter og eldre imamer som allerede har fått utdanning utenlands velkommen til det nye tilbudet.

Utviklingen i Frankrike vekker oppsikt. Et hovedprinsipp i utdanningssystemet helt siden stat/kirke-skillet i 1905, har vært at trossamfunnene selv skal ta ansvar for religionsopplæringen. Franske universiteter har derfor ikke egne teologiske fakultet.

– Men de siste årene har denne debatten blusset opp igjen, fastslår Oddbjørn Leirvik.

LES MER: – Imam er ingen beskyttet tittel

Fem nye sentra

Også i Tyskland satser myndighetene i dag store midler på islamstudier. Det er opprettet fem egne sentre for teologiske islamstudier i Frankfurt, Tübingen, Erlangen, Münster og Osnabrück. Sentrene har egne styrer med representanter fra muslimske trossamfunn. Dette er samme modell som de protestantiske og katolske fakultetene har.

I Nederland har Vrije Universiteit i Amsterdam utviklet 
et tilbud i islamsk teologi ved 
det teologiske fakultetet. Drømmen er å bli et multireligiøst teologisk fakultet. Her samarbeider ­ansatte fra ulike religioner.

– Modellen skiller seg fra den tyske, der utfordringen blir å samarbeide på tvers av sentrene­ for islamstudier og de protestantiske og katolske fakultetene, sier Leirvik.

Den nederlandske modellen ligner mest på hva som er i ferd med å skje ved flere skandinaviske universitet, herunder Oslo, bemerker Leirvik. Dette skjer også i noen grad i England, hvor det opprettes stadig flere stillinger i islamstudier og inter­religiøse studier.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Etikk, ikke Sharia

– Hva er begrunnelsen for satsningene?

– Ett innsteg, er en idé om rettferdighet. Fordi det er blitt så mange muslimer i Europa, er det bare rett og rimelig at de får sjansen til å studere egen teologi på offentlige universiteter. Dette er gjerne koblet til integreringsdebatten, slik at man legger til rette for at islamsk teologi utvikles i dialog med kristne og ­sekulære perspektiver. Interreligiøse studier blir det akademiske svaret på dialogbevegelsen.

Leirvik synes det er interessant å se hvordan islamsk teologi i sine nye «drivhus» blir preget av et nytt begrepsapparat. For eksempel vil mange snarere snakke om etikk enn Sharia. Mens når man skal tolke koranen, vil man snarere snakke om «Koranhermeneutikk» enn det arabiske tafsir.