Nyheter

Digital koran mot radikalisering

Den norske nettutgaven av Koranen kan minske radikalisering av muslimsk ungdom, mener Minhaj Ungdom. Ekstremismeekspert er skeptisk.

– Ungdom som ikke kan arabisk kan lettere bli bytte for dem som fremmer ekstrem ideologi, sier Yasin Adil, nestleder i Minhaj Ungdom.

Sammen med moderorganisasjonen Minhaj-ul-Quran
 International Norge har de lansert en norsk oversettelse av Koranen på nett, som er en samtidsaktuell tolkning av muslimenes hellige bok. Den digitale utgaven skal gjøre Koranen enklere tilgjengelig for unge og bidra til bedre forståelse. Organisasjonen
mener den også kan bidra til mindre ekstremisme og radikalisering blant unge.

– Det kan være mange misforståelser rundt koranen, og vi har sett at denne versjonen oppklarer noen av disse, sier Adil.

LES MER: Islamist hadde ikke egen koran

Strenge krav

Bok­versjonen av oversettelsen kom i 2012, og både den og nettutgaven finnes på både arabisk og norsk. I tillegg kommer tydeligere forklaringer og et sett fotnoter.

Søkemotor, temaregister og ordliste bidrar også til å gjøre nettutgaven mer tilgjengelig, mener Adil.

– Vi så behovet for en nett­utgave fordi de fleste unge bruker mobilen mye og leser mest på nett.

I utgangspunktet er det kun den arabiske Koranen som regnes som ekte. Oversettelser er kun for tolkninger å regne, og det er strenge krav til hvordan tolkningen gjøres. Denne norske utgaven er oversatt av den anerkjente muslimske lærde Dr. Tahir-ul-Qadri. Han er grunnlegger av den globale organisasjonen Minhaj-ul-Quran og er kjent for sin teologiske kamp mot ekstremisme og radikalisering.

Fatwa mot terror

I 2011 laget han en fatwa – en domsavsigelse – mot terrorisme og selvmordsbombing, hvor han erklærte terrorister som vantro. I 2015 lanserte han et læreverk med en rekke bøker for fred og motstand mot terrorisme, deriblant oversettelsen av Koranen. I disse dager besøker han den muslimske sommerleiren mot ekstremisme i Sarpsborg.

Den norske oversettelsen er kvalitetssikret av forskningsinstituttet Farid e-Millat i Pakistan og av Språkrådet i Norge. Ifølge Adil har andre norske oversettelser manglet nødvendig kredibilitet i muslimske miljøer fordi de ikke har vært oversatt av en muslimsk lærd.

Savner kritisk tenking

Eks­tremistforsker Lars Gule ved Høgskolen i Oslo og Akershus mener utfordringen er en annen. Siden Koranen er en mangfoldig bok med mange tolkningsmuligheter, vil det ikke nødvendigvis hjelpe mot radikalisering å gjøre den mer tilgjengelig, sier han.

I stedet tar han til orde for god skolering og tolkningslære.

– Der man lærer å tolke religion saklig, kritisk og nyansert i skolen, både egen og andres religion.

Men aller viktigst er «kritisk tenkning».

– For det er viktig å lese Koranen tidlig, men det forutsetter at en klarer å se helheten. Tolkningsproblemet er der uansett oversettelse. Og også på arabisk, sier Gule.

LES MER: Muslimsk ungdom blir mer tolerante

Tradisjonelle kilder

Yasin Adil i Minhaj Ungdom mener det nettopp er fordi Koranen tolkes på ulike måter, at man trenger gode, utdypende forklaringer og et krav om at den tolkes av muslimske lærde med kompetanse.

– Selv på arabisk er det enkelte deler bare lærde kan tolke, sier han.

Ifølge Adil er alle bøkene i lære­verket basert på autentiske og tradisjonelle kilder, som er akseptert blant muslimer flest. Av 25 bøker totalt er et knippe oversatt til norsk, og skal lanseres på sommerleiren i Sarpsborg. Boken «Den fremste Jihad» tar et oppgjør med dagens bruk av ordet Jihad.

– I norske og engelske ordbøker forklarer man Jihad som «hellig krig», men ifølge islamske kilder betyr det å streve for noe, som å kjempe mot egne lyster eller bekjempe fattigdom. Det er et veldig positivt ladet begrep, men dessverre er det feiltolket og misbrukt, sier han.

LES MER: Muslimsk stor-oppgjør med ekstremisme

Roser arbeidet

Religionshistoriker Kari Vogt er en av Norges fremste eksperter på islam. Hun mener det er usikkert om en norsk nettkoran kan minske radikalisering. Likevel vil hun rose arbeidet oversetter Dr. Tahir-ul-Qadri og organisasjonen Minhaj-ul-Quran gjør mot radikalisering.

– Det er alltid en fordel når religiøse ledere går foran i en slik sak. Koranen kan leses på mange måter og nettopp derfor er det hensiktsmessig når ledere peker på ikke-ekstremistiske tolkninger, sier hun.

At Koranen er uoversettelig, er nærmest som et dogme i islam, ifølge Vogt. Islamske lærde konkluderte tidlig med at ingen oversettelse er gyldig eller fullgod, kun den arabiske utgaven.

– Heller ikke den norske oversettelsen er mer gyldig enn andre, men de som er tilhengere av Tahir-ul-Quadris synspunkt vil nok være mer enig i denne oversettelsen, sier hun.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter