Casper ble hetset

«Send mongon på spesialskole. Det er der han hører hjemme».

Monica Frøsaker ble sjokkert da hun leste hva den anonyme brevsenderen skrev om hennes sønn Casper. Han har Downs syndrom.

– Man kaller ikke noen «mongo». Det er helt uforståelig at noen kan ha slike holdninger, sier hun til Bergens Tidende.

Årsaken til brevet var at Casper skal ha smittet avsenderens to barn med vannkopper.

LES OGSÅ: Funksjonshemmet? Glem skolegang ...

Økonomiske hensyn

Leder i Norsk Forbund for Utviklingshemmede, Jens Petter Gitlesen, sier det er sjeldent med tilsvarende hatske meldinger i brevform.

Han mener likevel det er blitt mer vanlig at diskusjonene rundt utviklingshemmede ofte tar utgangspunkt i at de er en belastning.

– Tilretteleggelse for utviklingshemmede preges av økonomiske argumenter. Blant annet blir personer med utviklingshemning presset til å bo på måter som passer kommunen økonomisk. Det er logistikk og effektivitet som er de rådende kriteriene, sier han.

Gitlesen mener dette gjør det legitimt å betrakte personer med utviklingshemning som en belastning.

– Det er bare om utviklingshemmede det går an å tenke sånn, sier han.

LES OGSÅ: Vil la de vi bare snakker om få fortelle selv

Ikke inkluderende

Forbundslederen mener utviklingshemmede i større grad møter problemer på skolen enn før.

– På 80- og 90-tallet var utviklingshemmede godt inkludert. I dag er det flere barn i kommunale spesialskoler enn det var på den forrige storhetstiden for disse skolene på 1970-tallet. Men det er få som setter spørsmålstegn ved det, sier han.

Når man snakker om å ha inkluderende skole i dag, er ofte utviklingshemmede utelatt, mener Gitlesen.

– Med inkluderende skole tenker man på elever med innvandrerbakgrunn, eller elever med atferdsproblemer og dysleksi. Det er blitt allment akseptert at elever med utviklingshemning ikke passer inn.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Kan være en berikelse

Barnepsykolog Ingrid Sønstebø sier det varierer hvordan barn med utviklingshemning fungerer i skoleklasser.

– Noen steder fungerer det veldig godt, og det er en berikelse for resten av klassen. Barna lærer empati og å ta hensyn til hverandre. Jeg har besøkt flere klasser der både foreldre og barn er glade for at det er noen i klassen som har Downs syndrom.

Andre ganger fungerer det ikke like bra.

– Den utviklingshemmede kan ha store vansker med å holde følge med de andre. Noen merker dette selv. De kan bli veldig triste og kan føle seg utenfor, sier hun.

Kan bli utstøtt

Brevet som ble sendt til Caspers familie, har fått mye oppmerksomhet. Sønstebø sier den massive oppmerksomheten kan få store konsekvenser for barna til den som har sendt brevet.

– Barn kan gjerne bli tillagt foreldrenes meninger. De kan møte utstøting fra de andre barna hvis det blir kjent hvor brevet kommer fra. Derfor er det viktig at skolen understreker at dette er en sak mellom de voksne når barna starter på skolen til høsten, sier hun.