– Burde bedt om tilgivelse oftere

Da Ole Christian Kvarme ble utnevnt til biskop i 2005 ble han hele Norges mørkemann over natten. Forgjengeren Gunnar Stålsett hadde stått opp for homofiles rettigheter. Kvarme ble forbundet med det motsatte. Han var motstander av kirkelig vigsel av homofile og motstander av prester som levde i homofilt forhold. Mange reagerte.

Ikke plaget

Da nyheten om hans avgang ble kjent, spurte NRK: «Er det leit hvis noen har sluttet å tro på grunn av dine standpunkter?» Kvarme svarte diplomatisk: «Det er det helt opplagt. Men jeg har lært mye av medarbeidere i kirken som selv er homofile eller lesbiske. Det har gjort noe med meg.»

– Hva har mørkemannstemplet gjort med deg?

– Det har jeg ikke brydd meg så mye om. Det har ikke tatt nattesøvnen, ser Kvarme.

Men han har registrert at noen kan ha hatt lave forventninger når han besøkte menigheter i bispedømmet.

– De har blitt positivt overrasket når jeg har møtt dem, sier han.

LES OGSÅ: Biskop Kvarme slutter

Med proster og kirkesjefer i ryggen leder Kvarme bibelteksten på avskjedsgudstjenesten i Oslo domkirke. Foto: Erlend Berge

Søvnløs.

Derimot har en helt annen sak holdt ham våken om natten.

– Nedleggelsen av Bredtvedt sogn er den vanskeligste beslutningen jeg har tatt.

Det skapte sterke følelser i Oslo-menigheten da den ble lagt ned i 2012 og kirken skulle leies ut. Både sokneprest og menighetsrådlederen kirkeledelsen kritiserte avgjørelsen i harde ordelag.

– Hvorfor ble dette så vanskelig?

– Hensynet til folk i menigheten. Da jeg møtte et eldre ektepar, ba de om å få beholde Bredtvedt fordi de ønsket at barnebarnet skulle bli konfirmert der. Det gjorde inntrykk. Det gjør vondt, fortsatt, sier han.

Nå gleder han seg likevel over at rundt 3.000 katolikker kommer til gudstjeneste i Bredtvedt hver helg.

Myter

Også etterfølgeren kan erfare samme smerten, om han eller hun må legge ned menigheter i hovedstaden, tror Kvarme. I Vårt Land sa lederen for Oslo kirkelige fellesråd i forrige uke at mellom 10 og 15 kirkebygg risikerer å bli stengt på grunn av for lite penger.

– For den store «kirkefamilien» i Oslo har vi ikke flere gudshus enn vi trenger. Et 30-talls kirker gir rom for våre migrantmenigheter, som ofte er frikirker. Noen politikere tror på myten om tomme kirker. Jeg må stadig framheve at de er i god bruk.

LES OGSÅ: Kvarme støtter initiativ for likekjønnet vigsel i kirken

Ekteskapskamp

Høsten 2015 forsto han at Kirkemøtet kom til å vedta likekjønnet vigsel. Strategien hans ble å kjempe for at et tradisjonelt syn på ekteskapet – for mann og kvinne – fremdeles skulle ha sin plass i kirken. Ennå kan han ikke si om Kirkemøtes vedtak om to vigselsliturgier har styrket ekteskapet som institusjon.

– Fremdeles er dette så nytt at jeg ikke vet om ekteskapet som institusjon er styrket. Ingen annen sak som har vært oppe i Kirkemøtet har smertet meg like mye. Kristen enhet koster, sier Kvarme.

Den kan beholdes om man står sammen om det vesentligste, evangeliet om Jesus, mener han. Men da kan ikke enkelte snakke nedsettende om arven fra bedehuset.

– Hvorfor stiller du ikke krav til konservatives retorikk om liberale og homofile?

– Jeg gjør det. Sentralt i dette er den gylne regel. Det er merkelig hvordan et elementært kristent sinnelag kan forsvinne når det blir snakk om teologi og dogmatikk, sier Kvarme.

Glede og håp

Kvarme vil gjerne snakke om gleden han har etter å ha møtt menigheter i Oslo, og særlig ungdommene der.

– I en kirke sa en ungdom at «menigheten er vårt hvilested». Mens vi lå på grønne puter i kirkerommet, snakket vi og ba sammen. Unge har sans for stillhet og tilbedelse, sier Kvarme.

Han snakker om hvordan menighetene i Groruddalen har «diakonale væresteder» der folk møtes, og om hvordan romfolk har blitt tatt imot. Alt dette gir ham håp, og han er ikke enig i at byen har blitt mer sekulær.

– På visitas i Hauketo, Prinsdal og Holmlia menigheter – et område med mange muslimer – traff jeg foreldre som sa at «ungdommene vår er tydeligere på sin tro enn vi var på den alderen».

LES OGSÅ: – Vi er et folk i sorg, sa Kvarme

Guds stemme

Hvert år drar han på retreat til det tysk benediktinerklosteret Münsterschwarzach. Da han i 2004 ble spurt om å være bispekandidat i Oslo satt han også i Bayern-klosteret. Han har fortalt at Gud da ga han «beskjed» om å ikke si nei.

– Er det vanlig at du hører Guds stemme?

– Ved mange veiskiller har jeg bedt om ro for avgjørelsen som må tas. Roen har kommet, og jeg ser det som et bønnesvar. Men den kommer ikke alltid. Jeg har ikke gjort alt rett. Det har skjedd at jeg har handlet feil, og jeg har opplevd nederlag.

Temperament

– Hva har du gjort feil?

Biskopen ser ut vinduet og tenker lenge før han svarer.

– Jeg har et temperament. Derfor er jeg lett å begeistre, men jeg har også evnen å bli provosert.

– Du blir sint?

– Ja. Det er enkelte episoder med medarbeidere i bispedømmet der temperamentet har tatt overhånd. Da har jeg måttet be om tilgivelse, og kanskje burde jeg gjort det oftere. Enkelte blir overrasket når jeg ber om tilgivelse, men det har gjort godt og gjør noe godt med relasjonen.

LES OGSÅ: – «Sex i Bibelen» skulle aldri vært skrevet

De takket Kvarme for et godt samarbeid i religionsdialogen: Til venstre for Kvarme: Ervin Kohn, forstander for Det mosaiske trossamfunn. Til høyre Mehtab Afsar, generalsekretær i Islamsk Råd Norge, Høyre-politiker Aamir Javed Sheikh og sjefsimam Senaid Kobilica fra Det Islamske Fellesskap i Bosnia og Hercegovina. Foto: Erlend Berge

Dialog-hedret

Glassplaketten på hylla bak ham er fra Islamsk Råd Norge (IRN) og har teksten «Takk for samarbeid». For noen uker siden mottok han Brobyggerprisen for dialogen med dem som har en annen tro. Hvorfor har dette vært så viktig for ham?

– I dag, når nyhetsbildet viser muslimske terrorister som roper Allahu akbar, er det viktig at vi oppdager et islam som er fredsælt og at vi har noe felles som binder oss sammen. Både jøder, muslimer og kristne tror på en Gud som er nådig og barmhjertig. Tenk om vi i fellesskap kan gjenspeile det.

Hadde innvandringsminister Sylvi Listhaug gjort de samme erfaringene som ham, hadde retorikken og politikken vært annerledes, mener han.

– I dialogen kan man ikke sammenligne det verste i en tradisjon med det beste i sin egen. Dessuten må i ha klart for oss hva som er et kristent sinnelag. Jeg er fortsatt misjonær og tror ikke muslimer kommer til tro om jeg går til angrep på dem.

LES OGSÅ: Kvarme ber om surrogatioppmyking

Sykdom

Kvarme trekker seg nå på grunn av sykdom. Han har hatt to netthinneoperasjoner. I 2001 fikk han en kraftig hjernerystelse etter å ha skallet i en bjelke i Gamle Glemmen kirke. I 2014 ble han hjerteoperert. I de to siste tilfellene var han sykemeldt lenge.

– Hva har sykdom gjort med deg?

– Jeg håper det har gjort meg mer ydmyk. Det er en god erfaring å se at kirken går videre om jeg er der eller ei, sier Ole Christian Kvarme.