ANNONSE
ANNONSE
ANNONSE
ANNONSE

Som abonnent på Vårt Land får du:

Läs mer

– Blasfemi ses som del av angrep på den muslimske kropp og sjel

Abid Raja mener «alarmerende» mange norske muslimer støtter dødsstraff for blasfemi. – Vestlige muslimer tolker den som del av et angrep på muslimsk kultur, sier journalist.

ANNONSE
ANNONSE

BILDER

POLITISK ANALYSE: Journalist og samfunnsdebattant Muhammed Qasim Ali.

Foto: Privat
Vis bildetekst

Blasfemi

  • På oppdrag fra Filter Nyheter har TNS Gallup (nå Kantar TNS) gjort en meningsmåling blant personer i Norge som oppgir å tilhøre Islam.
  • 600 respondenter, 470 innvandrere og 130 personer født i Norge, tok blant annet stilling til om de var helt eller delvis (u)enig i fire utsagn om blasfemi.
  • Undersøkelsen er del av et Fritt Ord-støttet prosjekt.
Nyhet

7. januar 2015: To Al-Quaida-tilknyttede terrorister skyter og dreper tolv mennesker hos den satiriske ukeavisen Charlie Hebdo i Paris. Snart blir det klart at karikaturtegninger av profeten Muhammed er en viktig motivasjon for angrepet.

Blasfemi

Sist lørdag: To år etter blodbadet publiserer nettavisen Filter Nyheter sin blasfemiundersøkelse blant muslimer i Norge.

• 7 prosent sier seg helt eller delvis enige i at «blasfemi kan straffes med døden uansett hvor i verden personen er»,

• 41 prosent mener at «blasfemi bør kunne føre til at personer straffes, også i Norge».

65 prosent mener derimot at religiøse må tåle blasfemi, altså bare møte det med ord og diskusjon». Og så godt som alle muslimer i Norge tar avstand fra terrorisme, understreker avisen.

LES OGSÅ: Er Thomas Knarvik en fornyer av en satiretradisjon eller en platt islamofob?

Verdikamp

– Vi har fortsatt mye holdningsarbeid å gjøre, sier Abid Q. Raja.

Venstre-politikeren kaller andelen som oppgir å støtte dødsstraff for blasfemi for «alarmerende».

– Dette endrer seg ikke av seg selv. Her må vi drive verdikamp, først og fremst gjennom å prente inn demokrati og ytrings- og religionsfrihet gjennom fellesskolen. Disse verdiene er ikke nødvendigvis innabords hos alle folkegruppene i Norge, sier Raja.

LES OGSÅ: Disse muslimske landene forbyr blasfemi og frafall

– Tolkes politisk

Muslimer i Vesten oppfatter ikke «blasfemiske tegninger og ytringer mot Islam som handlinger gjort i et politisk vakuum», mener derimot journalist og samfunnsdebattant Muhammed Qasim Ali.

– Blasfemien ses på som en del av et politisk, religiøst og militært angrep på den muslimske kropp og sjel. De ser en kampanje der blasfemien går sammen med en politikk der muslimske stater undergraves og muslimsk befolkning lider, sier Ali.

Karikaturstriden startet for alvor i Danmark, som var inne militært i Afghanistan og Irak:

– To land som ble ødelagt av vestlig okkupasjon, sier Ali, som legger til:

– Norge hadde inntil 2015 en blasfemiparagraf som politiske og religiøse krefter kjempet for å bevare, sier han, og nevner konservative Norge IDAG og Frp-nestor Carl I. Hagen.

Ali tar forbehold om at lav svarprosent blant innvandrergrupper ofte «kan føre til skjevheter i resultatet».

LES OGSÅ: Reiser blasfemisak mot kristen guvernør

Moderate

I sommer skrev Vårt Land om et generasjonsopprør blant unge muslimske nordmenn. Sentralt står et ønske om å skape sin egen norsk-muslimske identitet med utgangspunkt i «menneskeverd, toleranse, rettferdighet og likhet for loven», hevdet Ali Chishti i VG-kronikken «Kampen om islams sjel».

– Hver gang jeg skriver om tros- og livssynsfrihet – at når vi muslimer forventer aksept og toleranse for vår tro, så må vi vise det samme overfor de som for eksempel velger å gå bort fra islam – blir jeg overrasket over hvor god respons jeg får fra folk med muslimsk bakgrunn, sier samfunnsdebattanten til Vårt Land i dag.

Mange religiøse lovtolkninger som forfektes av konservative muslimer indikerer dødsstraff for blasfemi eller frafall, skriver Filter Nyheter.

LES OGSÅ: Slik reagerte franske jøder på terroren mot Charlie Hebdo

Imam-sønnen Chishti mener reaksjonære er et mer dekkende ord enn konservative, og sier at dødsstraff for frafall ikke nevnes i Koranen.

– Og det er jo veldig trist hvordan anklager om blasfemi misbrukes i for eksempel Pakistan, sier Chishti, som snublende nær å sitere Grundtvigs berømte «tvang til tro er dåres tale».

– Det er dessuten uttallige andre beretninger der Profeten viser toleranse og medmenneskelighet. Hvorfor kan man ikke i større grad basere islamsk rettslære på disse, undrer Chishti.

Han sier mange som er enig med ham ikke vil delta i samfunnsdebatten, som de opplever som polariserende.

– De kjenner seg ikke igjen i tolkninger som legitimerer drap på frafalne, barneekteskap og at man ikke skal kunne ønske våre medborgere god jul, sier Chishti.

ANNONSE

BILDER

POLITISK ANALYSE: Journalist og samfunnsdebattant Muhammed Qasim Ali.

Foto: Privat
Vis bildetekst
Nyhet

7. januar 2015: To Al-Quaida-tilknyttede terrorister skyter og dreper tolv mennesker hos den satiriske ukeavisen Charlie Hebdo i Paris. Snart blir det klart at karikaturtegninger av profeten Muhammed er en viktig motivasjon for angrepet.

Blasfemi

Sist lørdag: To år etter blodbadet publiserer nettavisen Filter Nyheter sin blasfemiundersøkelse blant muslimer i Norge.

• 7 prosent sier seg helt eller delvis enige i at «blasfemi kan straffes med døden uansett hvor i verden personen er»,

• 41 prosent mener at «blasfemi bør kunne føre til at personer straffes, også i Norge».

65 prosent mener derimot at religiøse må tåle blasfemi, altså bare møte det med ord og diskusjon». Og så godt som alle muslimer i Norge tar avstand fra terrorisme, understreker avisen.

LES OGSÅ: Er Thomas Knarvik en fornyer av en satiretradisjon eller en platt islamofob?

Verdikamp

– Vi har fortsatt mye holdningsarbeid å gjøre, sier Abid Q. Raja.

Venstre-politikeren kaller andelen som oppgir å støtte dødsstraff for blasfemi for «alarmerende».

– Dette endrer seg ikke av seg selv. Her må vi drive verdikamp, først og fremst gjennom å prente inn demokrati og ytrings- og religionsfrihet gjennom fellesskolen. Disse verdiene er ikke nødvendigvis innabords hos alle folkegruppene i Norge, sier Raja.

LES OGSÅ: Disse muslimske landene forbyr blasfemi og frafall

– Tolkes politisk

Muslimer i Vesten oppfatter ikke «blasfemiske tegninger og ytringer mot Islam som handlinger gjort i et politisk vakuum», mener derimot journalist og samfunnsdebattant Muhammed Qasim Ali.

– Blasfemien ses på som en del av et politisk, religiøst og militært angrep på den muslimske kropp og sjel. De ser en kampanje der blasfemien går sammen med en politikk der muslimske stater undergraves og muslimsk befolkning lider, sier Ali.

Karikaturstriden startet for alvor i Danmark, som var inne militært i Afghanistan og Irak:

– To land som ble ødelagt av vestlig okkupasjon, sier Ali, som legger til:

– Norge hadde inntil 2015 en blasfemiparagraf som politiske og religiøse krefter kjempet for å bevare, sier han, og nevner konservative Norge IDAG og Frp-nestor Carl I. Hagen.

Ali tar forbehold om at lav svarprosent blant innvandrergrupper ofte «kan føre til skjevheter i resultatet».

LES OGSÅ: Reiser blasfemisak mot kristen guvernør

Moderate

I sommer skrev Vårt Land om et generasjonsopprør blant unge muslimske nordmenn. Sentralt står et ønske om å skape sin egen norsk-muslimske identitet med utgangspunkt i «menneskeverd, toleranse, rettferdighet og likhet for loven», hevdet Ali Chishti i VG-kronikken «Kampen om islams sjel».

– Hver gang jeg skriver om tros- og livssynsfrihet – at når vi muslimer forventer aksept og toleranse for vår tro, så må vi vise det samme overfor de som for eksempel velger å gå bort fra islam – blir jeg overrasket over hvor god respons jeg får fra folk med muslimsk bakgrunn, sier samfunnsdebattanten til Vårt Land i dag.

Mange religiøse lovtolkninger som forfektes av konservative muslimer indikerer dødsstraff for blasfemi eller frafall, skriver Filter Nyheter.

LES OGSÅ: Slik reagerte franske jøder på terroren mot Charlie Hebdo

Imam-sønnen Chishti mener reaksjonære er et mer dekkende ord enn konservative, og sier at dødsstraff for frafall ikke nevnes i Koranen.

– Og det er jo veldig trist hvordan anklager om blasfemi misbrukes i for eksempel Pakistan, sier Chishti, som snublende nær å sitere Grundtvigs berømte «tvang til tro er dåres tale».

– Det er dessuten uttallige andre beretninger der Profeten viser toleranse og medmenneskelighet. Hvorfor kan man ikke i større grad basere islamsk rettslære på disse, undrer Chishti.

Han sier mange som er enig med ham ikke vil delta i samfunnsdebatten, som de opplever som polariserende.

– De kjenner seg ikke igjen i tolkninger som legitimerer drap på frafalne, barneekteskap og at man ikke skal kunne ønske våre medborgere god jul, sier Chishti.

ANNONSE

Blasfemi

  • På oppdrag fra Filter Nyheter har TNS Gallup (nå Kantar TNS) gjort en meningsmåling blant personer i Norge som oppgir å tilhøre Islam.
  • 600 respondenter, 470 innvandrere og 130 personer født i Norge, tok blant annet stilling til om de var helt eller delvis (u)enig i fire utsagn om blasfemi.
  • Undersøkelsen er del av et Fritt Ord-støttet prosjekt.
401669_NP.jpg

Venstre kan åpne for aktiv dødshjelp

ANNONSE
ANNONSE
ANNONSE
ANNONSE

ANBEFALINGENE