Forbyr blasfemi og religiøst frafall

Blasfemilovgivningen er på vikende front i mange land, men fortsatt har 22 prosent av verdens land og territorier lovparagrafer som forbyr gudsbespottelse eller annen nedsettende eller foraktelig tale om det som av noen anses som hellig. Halvparten av disse har også forbud mot frafall av religion (apostasi).

SE VÅR INTERAKTIVE KART: Frie ytringer under press

Islam

Det bare i islamske stater at apostasi inngår i landets straffelov. Som vårt kart viser gjelder dette et drøyt 20-talls stater hovedsakelig i Midtøsten og Nord-Afrika, samt Malaysia, Nigeria og Somalia. Straffen varierer fra bøter til fengsels- og dødsstraff.

I Midtøsten/Nord-Afrika-regionen er blasfemi forbudt i 14 av 20 land. I 12 av dem – altså over halvparten av samtlige land i regionen – er det også straffbart å konvertere og forlate sin muslimske tro. Pakistan er blant landene som i utstrakt grad bruker straffeloven mot blasfemi, for øvrig en juridisk arv landet overtok fra det britiske kolonistyret i India ved uavhengigheten i 1947.

LES MER: 13 år i fengsel

Sovende blasfemiparagrafer

Ingen europeiske land har forbud mot apostasi, men fortsatt har flere land i vår verdensdel forbud mot blasfemi: Irland, Nord-Irland, Danmark, Tyskland, Polen, Malta, Italia og Hellas, selv om loven flere steder er sovende.

Så sent som i 2009 ble blasfemiparagrafen fjernet fra norsk straffelov, det vil si at det ikke lenger skal være straffbart «i ord eller handling offentlig å forhåne eller på en krenkende eller sårende måte vise ringeakt for noen trosbekjennelse hvis utøvelse er tillatt her i riket».

Ingen er anklaget etter blasfemiparagrafen i Norge siden forfatteren Arnulf Øverland ble frifunnet i rettssaken der han var tiltalt for blasfemiske uttalelser i foredraget «Kristendommen, den tiende landeplage», som han holdt i Det Norske Studentersamfund 21. januar 1933.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Under press

Blasfemilovgivningen har de siste årene vært under press i Europa. I tillegg til Norge har Nederland, England og Wales de siste årene fjernet sine blasfemiparagrafer. Da England og Wales strøk blasfemiforbudet, erstattet man det med forbud mot hatforbrytelser mot religion.

Blasfemidebatten ble aktualisert da den britiske forfatteren Salman Rushdie i 1989 ble påført en fatwa fra Irans ayatolla Khomeini, som krevde dødsdom for forfatteren for krenkende uttalelser om profeten, islamske trossannheter og religiøs praksis i romanen Sataniske vers. I 1993 ble Rushdies norske forlegger William Nygaard skutt og livstruende skadet utenfor sin bolig i Oslo.

– Respekt for religion er blitt en kodefrase som betyr frykt for religion. Religioner fortjener i likhet med alle andre ideer kritikk, satire, og, ja, vår fryktløse mangel på respekt, sa Salman Rushdie etter angrepet på Charlie Hebdo-redaksjonen for en uke siden.

LES MER: Heidrar Paris-offer – kneblar eigne journalistar

Pakistan verst

Men slik kritikk er livsfarlig, ikke minst i en rekke arabiske land. Ifølge 2014-rapporten fra U.S. Commission on International Religious Freedom er Pakistan verstingen, der 14 mennesker i fjor satt fengslet med dødsdom for blasfemi, mens 19 satt fengslet med livstidsdom. Et stort antall andre er arrestert for slik «kriminalitet» og venter på straff. Pakistan har ikke utført dødsstraff for blasfemi, men i flere tilfeller er blasfemianklagede drept i forbindelse med opptøyer.

LES MER: 950 piskeslag gjenstår

Økning

I Egypt har det vært en betydelig økning i blasfemisaker de siste par årene, der fire av ti saker retter seg mot kristne,­ som utgjør under 10 prosent av befolkningen. Også i Iran er religiøse­ minoriteter spesielt utsatt for anklager som varierer fra å fornærme islam og religiøse helligheter, til å kritisere den islamske­ staten eller fravike fra islamske standarder.