Blå viser muskler – Ap tilbake til start

På målingen Norstat har gjort for Vårt Land er Ap månedens taper og rykker tilbake hele 3,8 prosentpoeng. Oppslutningen ender på 30,8 og de sifrene er det noe symbolsk ved.

For 30,8 var nemlig resultatet Ap fikk da Jens Stoltenberg og de rødgrønne måtte gi fra seg makten for snart tre år siden. Da er Ap i praksis tilbake til start, før Jonas Gahr Støre løftet partiet.

Under halvannet år før neste stortingsvalg kan dette være illevarslende. Bakgrunnstallene viser at gevinster har smuldret.

Målt mot forrige valg taper Ap 30.000 til sofaen – og det er problem nummer én. Et lyspunkt for Støre og co kan være at vinterens lekkasje til «Listhaug-Frp» er tettet. Dessuten kommer det hele 15.000 velgere tilbake fra Miljøpartiet De Grønne (MDG).

Men Ap flytter knapt noen velgere fra høyre side av streken, bortsett fra en håndfull fra KrF. Erobringer av rundt 20.000 Venstre-velgere det siste halvåret er nå borte.

LES OGSÅ: Venstre og Frp sammen i ølopprør

Maktplask

Også Aps maktsjanser er skrøpelige, om denne målingen var valg. Om Ap hadde fått hanket KrF inn på et lag med Sp, ville de tre bare hatt 74 mandater til sammen. Det er hele 11 færre enn man trenger for flertall.

Til sammenligning har Høyre/Frp 77 mandater. Ap hadde faktisk trengt både SV og Venstre på sin side for å ha flertall. I MDG står det så elendig til at partiet knapt betyr noe i den store maktkampen lenger.

Aps tilbakegang er statistisk sikker. Det er også Høyres fremgang – som er på hele 4,3 prosentpoeng.

Erna Solbergs parti sank tilsvarende – 4,1 prosentpoeng – i forrige måned. Målingen – som ga grunnlag for overskrifter om «Velgersmell for Høyre» dagen da landsmøtet åpnet – er snudd. Høyres nivå er ved «det gamle».

Større enn seieren

Selv om Frp synker mest av alle – 1,5 prosentpoeng – er det noe som gjør en forskjell for de to blå denne gang:

De ligger for første gang over valgresultatet fra 2013. Med 43,4 prosent er det riktignok bare 0,3 høyere, men det går altså motsatt vei av regjeringsslitasje. På denne målingen ville det holdt med enten Venstre eller KrF for å gi fire nye blåblå år.

Målingen er tatt opp uken etter Frps landsmøte. Med tilbakegang opplever dermed Frp det motsatte av såkalt «landsmøteeffekt». Men partiet mobiliserer fortsatt godt fra sofavelgerne. Også Høyre gjør det godt i den gruppen.

LES OGSÅ: I vinter: Frp-Sylvi skaper trøbbel for Ap-Jonas

Småparti-rykk

Både Venstre og KrF går frem 0,5 prosentpoeng. Med 4,7 prosent er Venstre godt over det 3-prosentsnivået partiet lå på fra november til februar.

Samlet ligger de to støttepartiene 0,9 prosent under valgresultatet og er i grunn mer «regjeringssvekket» enn regjeringspartiene selv. Men formkurven peker oppover.

Venstre har for første gang på et halvår ikke lenger noen lekkasje til Ap og vinner fra Høyre. Men Venstre har ennå lav lojalitet og taper til gruppen usikre.

KrF-fare

Selv om KrF igjen får se 5-tallet, kan bakgrunnstallene for de siste tre månedene gi grunn til uro. Tendensen er at KrF veksler litt velgere med Ap og Høyre, men ellers er bildet «flatt». Det viktige for partiets oppslutning på gallupene er om partiet makter å mobilisere usikre. For KrF henter knapt inn nye, stabile velgergrupper.

LES OGSÅ: Slik var forrige VI-måling

Grønn krise

Miljøpartiet er nede i sumpa. Tilbakegangen på 1,5 prosent er statistisk sikker. Lavmålet på 2,1 har MDG knapt hatt hos Norstat etter forrige stortingsvalg. Fløykamp og lederkaos under landsmøtet i april tyder på at enda flere velgere er på rømmen.

Venstre og SV sier nå takk for sist – og henter de tapte tilbake. SV er igjen godt over sperregrensen og det er nødvendig om Støre skal ha drøm om makt.