Biskoper: Skal ikke stå alene

– Det kom fram at han ikke trodde på Jesu kroppslige oppstandelse, eller håpet om de dødes oppstandelse og evig liv. Han kunne i hvert fall ikke forkynne det. Det var ganske tydelig at han ikke så for seg å fortsette som prest, sier Halvor Nordhaug, biskop i Bjørgvin.

I lørdagens Vårt Land fortalte Ivar Bu Larssen at hans ti år som prest har vært en «sammenhengende krise» med tvil og gudsfravær. Nå slutter soknepresten i Ulvik og Granvin som prest.

Halvor Nordhaug kjenner Ivar Bu Larssen. Da han var praktikumsrektor ved Menighetsfakultetet, var Larssen elev. Mange år senere, som biskop og sokneprest, måtte de ta den vanskelige samtalen. Han skjønte hvilken vei det gikk.

– Det var vemodig, sier han.

LES REPORTASJEN: Om noen uker er Ivar Bu Larssen (38) ­ferdig som prest. Ti år med tvil og gudsfravær er over.

Flere i troskrise?

Larssen opplevde at avstanden mellom egen tro og det han forkynte med tiden ble stor.

– Jeg tror det er mange prester som sliter med det samme, for det er litt tabu å vise at du vakler, sier han.

Da Jyllands-Posten i 2014 spurte om lag 800 prester i Folkekirken i Danmark om deres syn på sentrale punkt i kristen lære, svarte fire at de ikke tror på en skapende Gud, like mange at de ikke tror at Jesus døde for oss på korset, og fem at de ikke tror på oppstandelsen.

Er det flere som Ivar Bu Larssen her til lands?

I tillegg til Nordhaug, har Vårt Land snakket med fire biskoper. Kun Ole Christian Kvarme har opplevd at prester har sluttet fordi de mistet troen.

I løpet av 18 år som biskop har to prester sluttet fordi de mistet troen, forteller Kvarme.

– Jeg hatt flere samtaler med prester som sliter med troen sin. Det er noen av de sterkeste øyeblikkene jeg har hatt som biskop. Vi går dypt inn i troens mysterium. Oftest har samtalen ført til at vedkommende har fortsatt som prest, sier Ole Christian Kvarme.

Forkynnelse

– Tror du at det kunne vært godt for menigheten om presten kunne være ærligere om egen tvil, og det uten å holde fram en slags lykkelig slutt som et forbehold, Kvarme? Det synes Larssen å slite med.

– Når du holder gudstjeneste og står på prekestolen, så gjør du det som representant for vår kirke. Ordinasjonsløftet handler også om å forkynne Guds ord rent og klart, slik det er gitt oss i Bibelen og i vår kirkes bekjennelsesskrifter. Det er et klokt råd ikke å bringe alle spørsmålene man selv kjemper med opp på prekestolen.

Kvarme understreker at prester i krise tar «ordinasjonsløftet på alvor og forsøker å forkynne det som er kirkens tro», slik Larssen også gjorde.

Samtlige av biskopene Vårt Land har snakket med viser til at tvilen er troens følgesvenn, og viktigheten av å gi prester i troskrise tid og støtte til å jobbe seg gjennom den. De understreker også viktigheten av jevnlig oppfølging og åndelig påfyll for prestene.

– Hvor lenge kan en prest leve med et misforhold mellom sin personlige opplevelse og det en forkynner, Kvarme?

– Det er vanskelig å trekke et skille, men ordinasjonsløftet er retningsgivende. I en krise skal jeg som biskop hjelpe den enkelte til å finne ut om han eller hun vil være prest.

LES OGSÅ: Mener flere troende burde tillate seg å oppleve det.

Ordinasjonsløftene

Halvor Nordhaug viser også til ordinasjonsløftene.

– Larssen hadde landet på et standpunkt. Han var enig i at hans tro var en annen enn kirkens. Og det er noe annet enn å tvile, som er normalen for både en kristen og en prest. Kan du ikke forkynne kirkens tro, kan du ikke være prest. Men husk at det er troens retning, ikke styrke, som betyr noe, sier Nordhaug.