Betent vigsel på grasrota

Vigselsaken i Den norske kirke har ført til uro flere steder i Norge. Det viser en undersøkelse Vårt Land har gjort blant landets proster.

– Den norske kirke har ikke hatt en vanskeligere teologisk sak etter krigen. Denne er mye vanskeligere enn debatten om kvinnelige prester, sier Halvor Nordhaug, biskop i Bjørgvin bispedømme.

Sier ja

Av hundre proster svarte 79 på Vårt Lands spørsmål om hvor mange av prestene deres som sier ja eller nei til å vie to mennesker av samme kjønn. Undersøkelsen er likevel ikke uten verdi. Blant svarene vi fikk inn peker noen funn seg ut:

De fleste prester sier ja til å vie homofile.

I noen prosti er det enkelte prester som er alene om sitt standpunkt, om å si ja eller nei.

I noen prosti sier alle prestene ja. I andre sier alle nei. I de fleste prosti er imidlertid begge syn representert.

Ingen proster som har svart på Vårt Lands henvendelse nekter å legge til rette for at homofile kan gifte seg i kirken. Tvert om forsikrer de – også de prostene som selv sier nei til å vie – at dette skal gå greit.

En av dem er Steinar Floberg, prost i Vest-Nedenes, Agder og Telemark bispedømme, som skriver:

«Jeg synes nok det er en noe underlig situasjon, å legge til rette for en praksis jeg selv er imot. Jeg tror jeg vil kunne leve med det, og velger å fortsette i kirken fordi jeg tror det er det beste stedet og utgangspunktet for å formidle evangeliet om Jesus til flest mulig mennesker i Norge.»

LES OGSÅ: Vil reservere seg mot likekjønnet vigsel

Biskop-instruks

Vårt Land kjenner til at undersøkelsen var samtaletema på Bispe­møtet i begynnelsen av mars. Noen av biskopene har i ettertid gitt beskjed om at prostene ikke skulle svare på Vårt Lands spørsmål om hvor mange prester som sier ja eller nei til likekjønnet vigsel.

«Slik vil jeg unngå at prestene utsettes­ for press eller henges ut i mediene», skriver Bjørgvin-biskop Halvor Nordhaug til Vårt Land.

«Det er ganske mye uro og bekymring i en del menigheter. Enkelte prester melder at dette er en svært vanskelig sak for dem», skriver biskop Olav Øygard i Nord-Hålogaland bispedømme.

Vigselssaken skal ikke splitte kirken, har biskopene vært enige om. Også Åpen folkekirkes representanter, som sto fremst i kampen for en alternativ vigselsliturgi, har gjentatte ganger forsikret at det skal være rom for to vigselssyn.

Spørsmålet er om det er plass til to ulike­ syn i den bredere offentligheten. Da Kirke­møtet i fjor gjorde sitt første vedtak i saken, begynte lokale medier straks å ettergå om «deres» prester var villige til å vie homofile. Det samme gjentok seg etter årets kirkemøte.

Løpe i flokk

En uformell opptelling som NRK gjorde i mars, viser at 13 homofile par i fire bispedømmer har planlagt å gifte seg i Den norske kirke i år. Tidligere har Vårt Land skrevet at rundt 100 homofile i året kan bli kirkeviet.

I forhold til de tusenvis av ekteskap som inngås, er tallene små. Ikke desto mindre vekker saken stort engasjement. Er det kan hende ikke plass til to ulike syn i kirken likevel?

– Det er ikke sikkert at samfunnet er så tolerant som vi tror. Det er alltid lettere å løpe i flokk enn å ha synspunkter som bryter med majoritetens oppfatninger. Samtidig er det en av grunnverdiene i vårt samfunn at det skal være rom for ulike oppfatninger, ikke minst i saker av etisk karakter, sier Lars Danbolt, teolog, professor i religionspsykologi og sjelesorg ved Menighetsfakultetet og forsknings­leder ved Religionspsykologisk senter.

– Burde det ikke vært større aksept for uenighet om dette i et liberalt samfunn som vårt?

– Jeg skulle ønske det. Det finnes uenighet om flere teologiske spørsmål. Vi bør fokusere på at prester kan være veldig gode prester på mange måter, selv om det ikke er enighet om ett og alt. Vi trenger en annen type raushet, en større toleranse for forskjellighet, sier Lars Danbolt.

– Hvorfor så høy temperatur?

– Det handler om seksualitet. Er det noe som skaper følelser, så er det koblingen seksualitet og religion.

LES OGSÅ: Menighet vil reservere seg mot likekjønnet vigsel

Vigselsmann

Prester må offentlig klargjøre om de vil vie likekjønnede. Dette sa Svein Arne Lindø, daværende kirkerådsleder, før Kirkemøtet i 2016 gjorde sitt vedtak om å innføre to vigselsliturgier. Han ville unngå at homofile opp­lever såre opplevelser av å bli avvist fordi man ikke visste at presten sier nei til å vie ­likekjønnede

Han står fremdeles fast på dette.

– Forstår du at det kan være belastende å bli kritisert for sitt syn?

– Ja, men de skylder menigheten å si ifra og ta belastningen. Jeg forstår ikke at de i et så kontroversielt spørsmål kan la være å fortelle om sitt standpunkt.

– Hvorfor er det så viktig at menigheten skal vite?

– Fordi hele spørsmålet har vedvart i så mange år, skapt stor usikkerhet og fått så mye oppmerksomhet. Presten er tross alt vigselsmann. Det har også med å være tydelig i et åndelig lederskap å gjøre, og det gjelder spesielt soknepresten, sier Svein Arne Lindø.

Uforberedt

Lindø får støtte av Michal­ Møgster, sokneprest i Strusshamn på Askøy­ utenfor Bergen.

– Men man må ordlegge seg varsomt, lytte til mennesker, men samtidig være tydelig om hva Bibelen sier, sier han.

Det var det Møgster forsøkte søndag 26. februar i en gudstjeneste med seks barne­dåp. I løpet av prekenen over «Kjærlig­hetens høysang» i Første Korinterbrev sa han at ekteskapet er for mann og kvinne. I Bergens Tidende og NRK ble han kritisert etterpå.

– Jeg mener det var greit at menigheten fikk klarhet i hva jeg mente. Men jeg var ikke forberedt på offentlig kritikk. Det er vel likevel sånt man må kalkulere med, for dette er et følsomt tema. Jeg har inntrykk av at de som står homofile nær er de mest høylytte kritikerne, sier Møgster.

Biskopen i Bjørgvin har forsvart Møgster og flere andre prester som i medier er blitt kritisert for sitt nei til å vie likekjønnede.

– Var det nødvendig at biskopen måtte forsvare deg?

– Ja, jeg ville at han skulle ta over som åndelig leder, og jeg er glad for at han gjorde det. Han vurderte min preken. Det finnes to likestilte syn i kirken nå, selv om man ikke skulle tro det.

– Hva mener du?

– Sier du ja til å vie homofile, er du i en samfunnstrend og er politisk korrekt. I vår individualistiske tid er det imidlertid vanskelig å stå i en problemstilling om man promoterer en begrensning i enkeltmenneskers utfoldelse, svarer Michal Møgster.

LES OGSÅ: Kirkemøtet vedtok ny vigselsliturgi

– Filleristet

Utenom Møgster har biskop Halvor Nordhaug rykket ut til forsvar for tre-fire prester som er blitt hardt kritisert for sitt nei-standpunkt.

– Den saklige kritikken har jeg ikke problem med, men jeg synes det er urimelig når prester blir nærmest filleristet for å si sin mening om likekjønnet ekteskap, sier han.

Også ja-prester har blitt kritisert lokalt i menigheter i områder der lavkirkelige lekmannsbevegelser står sterkt. Nordhaug ­mener at også disse prestene har krav på biskopens støtte.

– Risikerer ikke dere biskoper å bli overbeskyttende i denne saken?

– Jeg støtter Svein Arne Lindø og oppfordrer prestene til å være åpne om sitt standpunkt. Men jeg vil ta vare på prester som synes det er ugreit å stå fram. Husk at ikke alle prester har konkludert i dette spørsmålet, sier Nordhaug.

Noen proster sier at de vil at disse prest­ene skal få reflektere i fred, uten å bli presset.­

Begge fløyer lidd tap

Vigsel for homofile har også fått konsekvenser for det lokale samarbeidet mellom kristne enkelte steder. «Noen opplever dette som krevende for menighetsarbeidet. Særlig der det har vært tradisjon for samarbeid med bede­huset», melder Arild Hellesøy, prost i Hardanger og Voss. Også i Agder og Telemark har ­saken fått konsekvenser for «det økumeniske klimaet, mens andre steder er det få reaksjoner», melder biskop Stein Reinertsen, til Vårt Land.

– Begge fløyer i kirken har lidd tap i denne saken. Den har nok også betydd noe negativt for rekrutteringen, og da særlig av konservative ungdommer til prestetjenesten. Det gjelder i hvert fall her i bispedømmet, sier Halvor Nordhaug.

Noen i menighetene har lagt ned sine frivillige verv. Mange i Bjørgvin har meldt seg ut, flere enn biskopen trodde på forhånd.

– Noen av dem hadde i realiteten allerede etablert seg på bedehuset fra før, men også aktive i folkekirkemenigheten har meldt seg ut. Noen av dem fortsetter likevel å gå i kirken, for ikke alle steder har en alternativ forsamling, sier Nordhaug.

LES OGSÅ: Her er vigselsliturgien for likekjønnede par

Ikke hisse opp

Men ikke alle melder om uro, på langt nær. De fleste av prostene Vårt Land har vært i kontakt med presiserer at vigselssaken ikke har ført til konflikter og at den løpende samtalen har vært rolig og avdempet.

– Biskopene har markert at denne saken har vokst ut av alle proporsjoner, sier professor Lars Danbolt, og legger til:

– I stedet for å hisse oss opp over vigselsaken, burde vi se framover og fokusere på hva det vil si å være kirke.

– Hvordan skaper man gode fellesskap i en situasjon der noen er så opprørt at de melder seg ut av kirken?

– Det er synd om noen melder seg ut. Det er viktig at et slikt etisk spørsmål ikke gjøres til en salighetssak. Å forkynne evangeliet i Norge er viktigere, og det bør folk med ulike etiske oppfatninger i kirken stå sammen om. Snakk mer om de gode tingene i evangeliet enn det man er uenige om, sier Danbolt.

Han peker på biskopene som ikke har gjort dette til et spørsmål om frelse:

– Det er klokt.