Bekmørk status før Paris-møte

Konferansen i Paris har vært på beddingen lenge, men forventningene er minimale. Verken Israel eller de palestinske selvstyremyndighetene deltar.

Selv det franske vertskapet har liten tro på at initiativet skal få partene tilbake til forhandlingsbordet med det første. Det finnes for øyeblikket ingen reell vilje til å bli enige om rammene for en palestinsk stat.

Kerrys siste toppmøte

Fra USA kommer John Kerry til sitt siste viktige møte som utenriksminister. Det skjer kort tid etter at han i en timelang tale om konflikten, nærmes skjelte ut Israels statsminister Benjamin Netanyahu for å undergrave tostatsløsningen:

– Den israelske statsministeren støtter offisielt en tostatsløsning, men koalisjonen han nå leder, er den mest høyreorienterte i israelsk historie, sa Kerry.

Bak refsen ligger dyp amerikansk frustrasjon over at fredsprosessen har stått på stedet hvil etter at forrige initiativ, som ble ledet av Kerry selv, kollapset i april 2014. Kerry og president Barack Obama gikk i 2013 høyt ut på banen for å få Israel til å stanse utbyggingen av bosettinger på Vestbredden, men led ydmykende nederlag, og siden har tonen vært anstrengt mellom Washington og Jerusalem.

ERLING RIMEHAUG: Skal Israel være demo­kratisk, kan de ikke la pale­stinere leve uten demokratiske rettigheter

Netanyahu: Siste krampetrekning

Statsminister Netanyahu benyttet torsdag et pressemøte med utenriksminister Børge Brende til å latterliggjøre Paris-møtet som en siste «krampetrekning» fra fortiden, før en ny tid gjør seg gjeldende.

«Den nye tiden» er annonsert også av USAs påtroppende president Donald Trump. Etter at USA ikke la ned veto mot den skarpe FN-resolusjonen lille julaften mot Israels bosettingspolitikk, grep Trump igjen til Twitter:

«Hold ut, Israel, 20. januar nærmer seg raskt». Da tas Trump i ed som president, ventelig med en enda mer Israel-vennlig politikk enn USA har for vane. Inn kommer også en ny USA-ambassadør til Israel, David Friedman, som er ivrig tilhenger av ulovlige bosetninger, og vil flytte den amerikanske ambassaden til Jerusalem.

I dag bor det rundt 400.000 israelske bosettere på den okkuperte Vestbredden og 200.000 israelere i Øst-Jerusalem, som Israel har annektert.

ANALYSE: Presset Israel frykter enda et slag

Tragedien på Gazastripen

I går kom Human Right Watch (HRW) med sin årsrapport for 2016. Den påpeker at menneskerettigheter brytes på begge sider av konflikten. Spesielt i Gaza er de sosiale, økonomiske og politiske forholdene begredelige.

Lammende elektrisitetsmangel og meldinger om barn som fryser i hjel, har i det siste ført til daglige demonstrasjoner mot Hamas-myndighetene på Gazastripen. FN advarer om at den isolerte landstripen, der to millioner mennesker er stuet sammen, kan bli ubeboelig innen 2020.

• I første halvår i fjor fikk i snitt 500 mennesker daglig passere gjennom grensepassasjen Erez mellom Gaza og Israel. Snittet like før den andre palestinske intifadaen startet i september 2000, var 24.000 grensepasseringer daglig. De fleste var palestinere med arbeid i Israel.

• Varetransporten ut fra Gaza er redusert til bare 15 prosent av nivået fra før juni 2007. Hovedsakelig er det jodbruksprodukter som selges i Israel og på Vestbredden.

• Grensepasseringene mellom Gaza og Egypt ved Rafah er redusert fra 40.000 personer i måneden før president Mohamed Morsi og hans muslimbrødre ble kastet i 2013, til bare 3.200 passeringer i måneden i fjor.

• Gjenoppbyggingen etter Israels militæroperasjon mot Gaza i 2014 står nærmest stille. 65.000 palestinere som da mistet hjemmene sine, bor fortsatt bare i midlertidige husvære.

• Blokaden av Gaza bidrar til at rundt 70 prosent av befolkningen er avhengig av humanitær assistanse.

Det er en rigget konferanse, rigget av palestinerne med støtte fra Frankrike, for å vedta enda flere antiisraelske standpunkter.

Benjamin Netanyahu, Israels statsminister

Palestinske raketter mot Israel

En av grunnene til blokaden, er fortsatt rakettskyting fra det Hamas-kontrollerte Gaza mot Israel. I fjorårets ti første måneder skjøt væpnede palestinske grupper 20 slike raketter, i strid med krigen regler. De tok ikke liv, men skaper frykt i israelske byer og landsbyer. Israelske styrker drepte i samme tidsrom åtte Gaza-innbyggere i forbindelse med demonstrasjoner ved grensen.

Hamas-myndighetene har ikke tiltalt noen palestinere for angivelige krigsforbrytelser under Israels militærkampanje i 2014. Både på Vestbredden og i Gaza begrenser palestinske myndigheter ytringsfriheten og begår tortur og overgrep mot anholdte. På Gaza ble minst fire personer henrettet av Hamas, inklusive en palestiner beskyldt for homofili, som islamistene forbyr.

I fjorårets mange voldelige angrep fra palestinske enkeltpersoner mot israelske sivile og sikkerhetsstyrker, ble 11 israelere drept og over 130 såret de første ti månedene.

LES OGSÅ: Kerry sier Israel styres av ekstremister

Få tiltaler etter Gaza-krigen

HRW påpeker også israelsk mangel på rettsforfølging etter Gaza-krigen. Av mer enn 500 klager til den israelske generaladvokaten, er det bare reist sak mot tre israelske soldater, for tyveri.

Inntil utgangen av oktober hadde israelske styrker i 2016 drept 94 palestinere og skadet over 3.200 i Israel, Gaza og på Vestbredden. På Vestbredden angrep og skadet jødiske bosettere palestinere i 26 tilfeller, og palestinsk eiendom 66 ganger. I mai i fjor ble en israeler dømt til livsvarig fengsel for å ha brent et palestinsk barn til døde i juli 2014.