Behandler Hagens «hijab-nei»

I mars fremmet Carl I. Hagen, bystyrerepresentant for Oslo Frp, et privat forslag om forbud mot synlige politiske, filosofiske og religiøse symboler på kommunale arbeidsplasser. Selv begrunnet Hagen forslaget med EU-domstolens avgjørelse om at arbeidsgivere har anledning til å forby ansatte og bære synlige politiske, filosofiske eller religiøse symboler.

Torsdag denne uken skal Hagens forslag behandles i Oslo kommunes finanskomité.

«Kan ikke ta jobb»

– De som har med Oslo kommune å gjøre, kommer fra mange kulturer, og skal ikke bli pådyttet religiøse og politiske symboler, være seg sykepleiere, eller de som jobber på NAV, tordner den tidligere Frp-formannen.

– Kan ikke et slikt vedtak nettopp virke diskriminerende for muslimer som bruker hijab?

– Hvorfor spør du om hijab? Det er mange muslimer som ikke bruker hijab, svarer Hagen.

– Men hva med de som faktisk bruker hijab?

– Da kan ikke de ta jobb i Oslo kommune. Hvis de insisterer å gå med hijab på jobb kan de la være å møte opp. EU-domstolen har slått det fast at det lov å ha et reglement som regulerer klesbruk. Jeg synes også at dette er det rette å gjøre.

«Sterkt uenig»

Eirik Lunde, bystyrerepresentant for Oslo KrF, er sterkt uenig med forslaget fra Hagen. Han slår fast at Oslo skal være en livssynsåpen by, og at KrF derfor kommer til å stemme imot forslaget fra Hagen.

– Vi ønsker at folk skal kunne vise sin tro i det offentlige rom. Alle disse forslagene om å begrense dette virker paniske. Det kan se ut som om folk har berøringsangst for religion for tiden.

Topp-politikeren er ikke i tvil om at målet med Hagens lovforslag er å begrense bruken av hijab.

– Det er noe grunnleggende feil i denne måten å tenke på. Hvis det å vise respekt for andre betyr at man må legge skjul på hvem man selv, har vi ikke kommet langt i dette samfunnet.

Lunde argumenterer for at «folk må kunne være trygge på sin egen identitet», og forklarer at han ikke ser noen grunn at noen ikke skal kunne vise sin religiøsitet, så lenge det «ikke hemmer folk i arbeidet.»

KrF-representanten legger til at «vi befinner oss i en tid der man må venne seg til at noen bruker religiøse plagg.»

– Det er grunnleggende feil at man ikke kan være nøytral selv om man bruker et religiøst symbol, fastslår han.

Dialog fremfor forbud

Yousef Assidiq, troende muslim og leder i Just Unity, er uenig med lovforslaget til Carl I. Hagen, og mener at «folk må få lov til å definere seg selv».

– I et flerkulturelt samfunn må folk få sine egne ideer og identitet. I stedet for å innføre et forbud bør vi arbeide for å gjøre plaggene mindre skumle, sier han.

Assidiq utdyper at muslimer og sikher skiller seg fra kristne ettersom de i større grad identifiserer seg ved bruk av ytre kjennetegn, som turban og hijab. Å «komme i dialog med de som føler frykt i møte med plagget» trekker han frem som en god løsning.

Assidiq mener også at religiøse hodeplagg bør kunne kombineres med uniform.

– På noen arbeidsplasser i kommunen, og enkelte yrker, er det nødvendig med uniform. Da bør man kunne ha en hijab eller turban som er tilpasset dette.