Bare mennene
 begraver de døde

– Det er mange endringer i muslimsk gravferdspraksis knyttet til at det gjennomføres i Norge, sier Cora Alexa Døving, seniorforsker ved Holocaust-senteret i Oslo.

Ifølge Døving varierer de muslimske gravferdsskikkene fra land til land. I Norge har muslimer i økende grad begynt å holde minnetaler om avdøde, bruke blomster i begravelser og ha minnesamvær etter begravelsen. Dette er norske tradisjoner som enkelte muslimske miljøer har plukket.

– Det er lenge siden den første muslimske begravelsen fant sted i Norge, og det er nå etablerte rutiner og praksiser med klar inspirasjon fra norsk tradisjon, sier Døving.

LES OGSÅ: Flere muslimer begraves i Norge

Hun tror mer hybride former for muslimske begravelser vil oppstå fremover.

Men på ett punkt er det forsatt store forskjeller mellom tradisjonelle norske begravelser og muslimske begravelser: Kvinnene møter ikke opp på gravlunden.

Bare menn i begravelsen

På hjemmesiden til Al-khidmat, Norges største muslimske begravelsesbyrå, står det at kun menn kan delta i selve gravlegg­ingen. Men ifølge begravelsesbyrået er det ingen problem om kvinnene vil være tilstede på gravlunden.

– Det er ikke forbudt for kvinner­ å delta, men det er ­anbefalt at de ikke er med helt til gravkanten. Det er mennenes plikt å be den siste bønnen før kisten senkes ned, sier Døving.

LES OGSÅ: Begravelse kan bli dyrt for ikke-medlemmer

Også det tror Døving kan ­endre seg med tiden.

– Vi så eksempler på det ­etter 22. juli, der kvinner var med på gravlundene i muslimske begravelser. Hvis unge muslimer i Norge opplever at de går glipp av deltakelse i ritualer, vil det kunne oppstå nye normer.

Jeg som norsk mistet noe ved ikke å få lov til å ta farvel med min stemor ved graven

– Kumba M’bye

Kumba M’bye var nettopp i begravelsen til sin 47 år gamle stemor på Gamlebyen gravlund i Oslo. I likhet med stadig flere muslimer, ble stemoren, som er fra Gambia, gravlagt i Norge.

I bakgrunnen

I begravelsen møtte mer enn 50 menn opp, men kun et fåtall kvinner. Seks av kvinnene var fra Filippinene og hadde jobbet på sykehjem med avdøde. I tillegg var M’bye og moren hennes fra Norge til stede.

– Min umiddelbare reaksjon var: «Hvor er alle kvinnene?», sier M’bye og legger til:

– Jeg hadde lest meg opp på at kvinnene skulle være i bakgrunnen. For meg betyr i bakgrunnen å stå der vi var, omtrent 30 meter fra kisten. Jeg skjønte ikke at «i bakgrunnen» betydde i moskeen et par kilometer unna.

Savner tilhørighet

Oppvokst i Norge med mor fra Norge og far fra Gambia, var det uvant for M’bye ikke å få ta del i alt som skjedde på gravlunden.

– Jeg har vært i mange begravelser i Norge og har alltid fått mulighet til å ta farvel ved graven, noe jeg har satt pris på. Jeg som norsk mistet noe ved ikke å få lov til det i denne begravelsen.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Momodo M’bye er far til Kumba­ og enkemann til avdøde. Han sier at kvinnene fikk tilbud om å delta på gravplassen, men ifølge tradisjonen pleier de ikke det.

– Min beskjed var at kvinnene kunne møtes i moskeen, men de som hadde lyst kunne være med til gravlunden, uansett kjønn.

Når mennene drar for å ­begrave avdøde, drar kvinnene til moskeen eller hjem for å sørge­ på sin måte. De ber, snakker sammen og trøster hverandre.

Trosfrihet

– Så lenge det fungerer som trøstende og et godt ­ritual for den gruppen det gjelder, ser jeg ingen mening i at man fra majoritetssamfunnet skal presse på for å forandre et ritual. Det er beskyttet av tros- og livssynsrettighetene som en del av menneskerettighetene, sier forsker Cora Alexa Døving.

LES OGSÅ: Derfor er søndag kl 11 «hellig»

At kvinnene i det hele tatt får være med på gravlunden, dog noen meter fra mennene, er et tegn på endring, ifølge Døving.

– Ritualer er ikke så rigide som mange tror. Det er variasjoner særlig hvis omstendighetene er litt utenom det vanlige. Når ungdommer dør, har det ofte vært både gutter og jenter med på gravplassen, sier Døving og legger til:

– Saken er betent på grunn av den sterke likestillingen i Norge. Tidligere har man kritisert hijab, og nå frykter mange at man er ute etter å kritisere gravferdsskikker. Men det finnes hundrevis av kulturer som har kjønnsdelte oppgaver, og det er en 
del av trosfriheten, slår Døving fast.