Avviser at religion har betydning for overgrepene i Tysfjord

– I media har man gått langt i å anklage oss i å praktisere overgrep internt i forsamlingen. Jeg kjenner ikke til hendelser i Tysfjord-saken der personer som regelmessig oppsøker våre møter er anklaget for overgrep, sier talsmann for Den læstadianske forsamling (De førstefødte) Stein Roald Bolle.

Han mener at Den læstadianske forsamlingens heller har bidratt andre veien.

– Det er ingenting i vår tro eller forkynnelse som skulle forårsake et slikt omfang. Vi har fremhevet i forkynnelsen at man må gå rett fram på alle måter som kristen, sier han.

Han sier han «har lagt merke til et ønske om å marginalisere det læstadianske miljøet, stemple dem som mistenksomme mot omverdenen og virksomheten som uakseptabel». Bolle viser til at læstadiansk forkynnelse for noen tiår siden ikke skilte seg særlig fra det man fant i Den norske kirke.

– Læstadianerne var en konservativ del av Den norske kirke på lik linje med andre konservative miljøer, forteller han.

Skriftemål

Mandag la Nordland politidistrikt fram en omfattende rapport om overgrepene i Tysfjord. De har blant annet sett på tilknytningen til det læstadianske miljøet.

«Politiet har ingen grunn til å hevde at religiøs tilhørighet har betydning for overgrepene, men vi ser i noen tilfeller at det har hatt betydning for politiets mulighet til å innhente informasjon om det som har skjedd», konkluderer de.

– Skriftemålet og ønsket om tilgivelse har blitt pekt på som en faktor som har ført til fortielse?

– Vår lære sier at når vi har begått feil, skal det rettes opp både overfor offer og samfunnet forøvrig. Så har det vært en utvikling som har gitt oss andre forutsetninger og kompetanse til å forstå og mistenke overgrep enn vi hadde for 20–30 år siden, sier han.

Ifølge forsamlingens retningslinjer skal man hjelpe både offer og overgriper til å få hjelp. Det kan være med anmeldelse eller kontakt med barnevernet. Disse ble påbegynt før Tysfjordsaken sprakk, men etter at mange av overgrepene fant sted.

– Det var et annet lovverk og ikke så mye kunnskap om overgrep på den tiden. Det er riktig å si at når det gjelder avvergingsplikten har det vært tilfeller hvor vi dessverre ikke har fulgt opp så godt som vi burde etter dagens krav.

LES OGSÅ: Den læstadianske forsamling på Drag i Tysfjord ber i internt skriv overgrepsofre om tilgivelse.

Folkekirke

Ifølge Bolle trenger ikke ofre og gjerningspersoners tilknytning til forsamlingen være så tett som man kan få inntrykk av. Ifølge politiets rapport er menigheten først og fremst en «sosial arena» for mange lulesamer. En annen kilde har kalt læstadianerforsamlingen i Tysfjord for lulesamenes «folkekirke».

– I Tysfjord er det også ganske vanlig at folk sier de er læstadianere, men de er ikke troende. Alle som er vokst opp i Tysfjord har et forhold til forsamlingen og har vært innom på ett eller annet tidspunkt, forklarer Bolle.

LES KOMMENTAR: Se opp for ulvene!

– Ikke lukket

Torgeir Nordvik, som er prest og har skrevet doktorgrad om den læstadianske bevegelsen, mener det blir feil å bruke trekk ved den læstadianernes tro eller tradisjoner som en forklaring på overgrepene. At læstadianerne har syndsbekjennelse og tilgivelse som en viktig del av sin religiøse praksis, tror Nordvik derimot kan ha en positiv effekt.

– Jeg tenker at det like gjerne kan virke forebyggende som at det bidrar til hemmelighold, sier Nordvik.

Han vil heller ikke si at læstadianerne er et lukket miljø, siden alle som er tilsluttet bevegelsen, lever vanlige samfunnsliv med vanlige jobber.

– Læstadianerne rapporterer dessuten om økende tilslutning blant unge mennesker, og har ganske mange studenter som deltar aktivt, sier Nordvik.

LES OGSÅ: Læstadianerne er en godt bevart hemmelighet

Hjelp

Også prost Marta Botne i Ofoten – prostiet der Tysfjords tre menigheter ligger, avviser at det er noe med læstadianernes tro som har bidratt til omfanget av overgrep i Tysfjord.

– Dette har ikke med en eller annen form for tro eller etnisitet. Antallet overgrepssaker som har kommet til overflaten i samfunnet vårt har økt formidabelt. Det handler om økt kunnskap, åpenhet og en erfaring ofrene har gjort at de blir trodd.

– Er Den læstadianske forsamlingen et lukket miljø?

– Nei, det er det ikke. Alle møtene er åpne, så miljøet er ikke noe mer lukket enn bedehusmiljøer på Vestlandet. Fortielser er en del av overgrepshistorier uansett miljø.

Læstadianerne er formelt sett fortsatt medlemmer av Den norske kirke. Etter at overgrepene har kommet for dagen har kirken arrangert fagdager for å informerer om konsekvenser av overgrep. Kirkens ansatte er tilgjengelige for samtaler og Tysfjord-saken er inkludert i menighetens diakoniplan.

– Vi viser også videre til helsefaglig kompetanse, for dette er ikke noe vi som kirke kan håndtere alene, sier Botne.

LES OGSÅ: Diakon Anna Kuoljok i Tysfjord er klar til å starte opp samtalegruppe for lulesamer som har opplevd vold og seksuelle overgrep.

Berømmer rapport

Biskopen i Sør-Hålogaland bispedømme, Ann-Helen Fjeldstad Jusnes, berømmer politiets arbeid og rapport i Tysfjordsaken.

– De viser en ydmyk holdning og har gått bak det som er ytre synspunkter og satt seg inn i samisk og læstadiansk kultur og menighetsliv, sier hun.

Jusnes mener at kritikken mot læstadianerne om å holde ting internt er urettferdig.

– Ønsket om å ordne opp selv, er et generelt problem som man også har funnet i mange kirke-, næringslivs- og idrettsmiljøer. Heldigvis har vi kommet lenger i dag, sier hun.