Vil knuse sju myter om ulikhet og økonomisk vekst

Løgn 1: ‘Ulikhet er nødvendig for å skape vekst’

Selv Verdensbanken avviser at vekst bare kan skje dersom de som kan skape bedrifter og vekst får bli så rike som de ønsker. Banken viser til nyere forskning og skriver at «ikke bare kan økt ulikhet undergrave langsiktige vekstmuligheter, det kan også skade vekst på kort og mellomlang sikt ved å svekke den samlede etterspørselen. Det Internasjonale Pengefondet (IMF) – en tidligere pådriver for privatisering og redusert offentlig sektor – viser nå til nyere forskning om at mange typer omfordelingspolitikk er bra for å skape vekst.

Løgn 2: ‘Hvis folk ikke får bli så rike som de vil, så vil økonomien stagnere fordi verdiskaperne drar andre steder der de får bedre vilkår’

Forestillingen baserer seg på at det finnes en avgrenset gruppe verdiskapere som gir velstand for resten av samfunnet. Men verdiskapning utvikles ofte i kollektive og store organisasjoner som trenger offentlig medvirkning eller støtte. Ulikt skattetrykk i amerikanske delstater ser ikke ut til å ha noen påvirkning på hvor de rike bosetter seg.

LES OGSÅ: Alle får mer, bortsett fra én gruppe

Løgn 3: ‘Den profittdrevne, ­private sektor fungerer bedre enn offentlig sektor’

Det er skapt et bilde av offentlig sektor som ineffektiv og korrupt, med økt privatisering og markedsbaserte løsninger også for tradisjonelt statlige oppgaver som sykehusdrift, utdanning, fengselsdrift og distribusjon av vann. Ofte har kostnadene økt etter privatisering, og kortsiktig gevinst på lavere offentlige budsjetter kan gi tap i lengre perspektiv. Tanzania, Colombia og 45 andre land tilbakefører nå tidligere privatiserte vanntjenester til det offentlige. I Brasil økte elektrisitetsregningene med 50 prosent etter privatisering.

Løgn 4: ‘Effektivitet er en økonomisk nødvendighet’

Markedsliberal økonomi er basert­ på at frie markeder er den mest effektive måten å utrette ting på. Økonomisk­ effektivitet handler om å få mest mulig ut med minst mulig innsats, og på den måten skape vekst som gir en større kake å fordele. Men en større kake øker ikke nødvendigvis den menneskelige velferden. Økonomen Tony Atkinson mener at «en mindre, men mer rettferdig fordelt kake kan være å foretrekke framfor en større med dagens ulikhet». Maksimal ­produksjon kan også skade miljøet og andre overordnede mål.

LES OGSÅ: Speider etter fluktveier fra fattigdom

Løgn 5: ‘Markedsprisen reflekterer ­verdien på arbeid’

Kvinner utfører to og en halv gang mer gratis gjør omsorgsarbeid enn menn. Millioner av jenter og kvinner utfører daglig omsorg for barn, eldre og syke, de henter ved og vann, lager mat og holder rent, uten økonomisk kompensasjon. Uten kvinnenes «subsidier», ville ikke verdensøkonomien fungere, men ifølge markedet eksisterer ikke dette arbeidet.

Løgn 6: ‘Kvinner vil oppnå økonomisk makt gjennom utdanning, opplæring og tilgang til kreditt’

Utdanning hjelper, men ifølge Action Aid er mer enn dobbelt så mange kvinner som menn med videregående utdanning i fattige land arbeidsløse. Mikrokreditt kan hjelpe kvinner å starte lønnsom virksomhet, men med høye renter kan det også øke deres sårbarhet.

LES OGSÅ: – Kutt gjør mer skade enn godt

Løgn 7: ‘Klimaendringer har ikke noe med økonomi å gjøre’

De rike landene har bygget mye av sin vekst på fossil energi som bidrar til klimaendringer, noe som sterkest rammer tropiske områder der de fattigste landene ligger. Disse landene har liten skyld i klimaendringene, men er minst i stand til å håndtere skadevirkningene.