ANNONSE
ANNONSE
ANNONSE
ANNONSE

Som abonnent på Vårt Land får du:

Läs mer

Akuttdugnad har blitt langsiktig hjelp

Ett år etter flyktningstrømmen holder det spontane nettverket Refugees Welcome fortsatt stand. I Asker og Bærum har de delvis overtatt Røde Kors' integreringsjobb.

ANNONSE
ANNONSE

RW-bevegelsen

  • Refugees Welcome-bevegelsen (RW) oppsto gjennom sosiale medier i 2015, som en respons på behovet for akutt hjelp under flyktningkrisen.
  • Bevegelsen har avleggere i flere land, men er ikke organisert i formell form som tradisjonelle hjelpeorganisasjoner.
  • Bevegelsen var et helt nødvendig supplement under flyktningkrisen i fjor høst, viser ny rapport fra Institutt for samfunnsforskning. Fortsatt har RW rundt 150.000 sympatisører på Facebook og flere tusen aktive, ifølge deres egne anslag.
Nyhet

– Nå er akuttfasen over. Det gjør at vi kan rette mer oppmerksomhet mot integreringsfasen, sier Mona Underdal-Loktu, leder av Refugees Welcome to Asker & Bærum.

Som del av et hjelpenettverk som oppsto spontant gjennom sosiale medier under flyktningkrisen høsten 2015, var det ikke gitt at hun fortsatt skulle drive med flyktningarbeid ett år etter. Høsten 2015 kom det opp mot 2.500 på én uke, og det satt lange køer med flyktninger utenfor Politiets Utlendingsenhet i Oslo som manglet mat, varme klær og helsehjelp. Sosiale medier kokte over av debatt og ønsker om å hjelpe.

I løpet av de første elleve månedene i 2016 kom det bare drøyt 3.000 asylsøkere. Den store stormen har stilnet, men den spontane og uformelle Refugees Welcome-bevegelsen har blitt værende. Det som i starten var mye «armer og bein» – i betydningen kaos – har nå blitt mer organisert. Men flere tusener av de samme armene er fortsatt i sving.

– Det er helt vilt hva folk bidrar med. Det finnes stadig en helt rå empati der ute blant folk, sier Underdal-Loktu.

LES OGSÅ: Fødsel ombord da norske Siem Pilot reddet 2.400 flyktninger

Fra akutt bleiekjøp til språkkafé

Hun er organisator og leder for den lokale Asker og Bærum-gruppen, som har samlet et titalls mennesker på en romjulsdag for flyttesjau. 30 tonn med klær, pledd, sko og soveposer er samlet inn fra hele landet og skal bæres ut trailere som skal kjøre til Lesvos i Hellas, i samarbeid med nettverket United Hearts.

Lignende arbeid skjer over hele landet, forteller talsperson og medlem av RWs nasjonale interimsstyre, Guri Jørstad Wingård.

– Vi er fortsatt midt i arbeidet vi startet på i fjor, og det er stadig mange frivillige som ønsker å delta med arbeid, sier hun.

Det kommer tydelig til uttrykk lokalt. For flyktningene sitter ikke lenger og fryser i kø i Oslo, men har funnet sin plass i mottak og kommuner. Det gjør at selv om innsamlings- og distribusjonsarbeid fortsatt står sentralt, spenner gruppenes arbeid nå bredt. Fra grillturer og middagsinvitasjoner til språkkafeer, støtte under søknadsbehandling og aksjoner mot det de ser som urettmessige uttransporteringer.

– Mange er blitt involvert i og har bistått rundt behandlingen av asylsøkeres saker. Arbeidet for rettssikkerhet for flyktninger har blitt en av hovedpilarene i vårt arbeid, sier Jørstad Wingård.

LES MER: Norge returnerer flest barn til Afghanistan

Mer organisert men ikke helt

En annen forskjell fra høsten 2015 er at arbeidet nå er hakket mer organisert. Da Vårt Land skrev om Refugees Welcome-bevegelsen i desember 2015, mente mange at de måtte organisere seg bedre, blant annet gjennom et demokratisk valgt styre, for at arbeidet ikke skulle gå på helsa løs.

– Alt i alt har det vært mye for mange. Jeg tror ikke dette har resultert i noen skilsmisser ennå, men noen har fryktet at det nærmer seg, sa Mari Tangen, leder av RWs valgkomité den gang.

Da Vårt Land skrev artikkelen i fjor hadde hovedgruppen Refugees Welcome to Norway over 84.000 medlemmer på Facebook. I tillegg var det 61 lokale undergrupper, pluss spesialgrupper som helsegruppe, administratorgrupper og informasjonsgrupper.

I noen av gruppene har aktiviteten blitt redusert, og delvis gått i dvale. Andre har tatt steget videre. Leder i RWs nasjonale interimsstyret Linn Herland Landro oppgir at ti av de lokale frivilliggruppene nå har registrert seg i Brønnøysundregisteret med etablerte vedtekter. To har også blitt medlemsorganisasjoner. På nyåret skal det fungerende interimsstyret bli erstattet av et valgt styre og få kontorplass på Fredshuset i Oslo, og alle lokallagene skal møtes til landsmøte.

LES OGSÅ: Plasserer muslimer bakerst i asylkøen

Puslespillbrikkene satt i system

Bevegelsen skiller seg likevel fortsatt fra mer etablerte organisasjoner, blant annet ved at lokale grupper står fritt til å velge organiseringsform. Det gir lokale grupper mer selvstendighet, men gjør også at de fortsatt ikke er helt enige om en samlet organiseringsform: Noen lokale grupper har registrert seg som organisasjoner, andre ikke. Fortsatt sitter det midlertidige, nasjonale styret fra 2015. Men til våren blir det landsmøte og styrevalg.

Asker og Bærum-gruppen er en av dem som har valgt å bevare sin mer uformelle form, uten registrering og pengestøtte involvert, men med tid som innsatsfaktor.

– Vi holder alt av penger på avstand, og det er helt bevisst. Vi merker at vi når lettere inn når vi ikke har med penger, sier leder Mona Underdal-Loktu.

Filosofien er uansett den samme som ble en suksessoppskrift i 2015: Folk bidrar det de vil og har tid til – om det så er 30 timer i uka eller en halvtime i halvåret. I tillegg til kjernegjengen på rundt 80, har 500 registrert seg i databasen på deres lokale nettsted, og 3.500 er medlemmer i lokallagets Facebook-gruppe.

– Jeg pleier å si at vi er litt som puslespillbrikker. Ingen brikker er viktigere enn andre, men alle må være der for at det skal gå opp, sier Underdal-Loktum.

LES OGSÅ: «Innbyggerne på Lampedusa lever av det samme havet som flyktningene dør i»

De gamle og nye utfyller hverandre

Det har også bidratt til at de har fått en avtale med Flyktningkontoret i Asker og Bærum, der de samarbeider om integrering av flyktninger gjennom å koble dem med norske familier.

Dette ligner Røde Kors' ordning med flyktningguider, men i mer uformell form.

– Vi utfyller hverandre der. Jeg tror etablerte aktører ser at vi fyller et behov, og at de også kan lære litt. Suksesskriteriene er at vi tenker fort og kan snu oss kjapt. Og at vi er veldig gode på sosiale medier, sier Underdal-Loktu, som er sikker på at den spontant initierte bevegelsen har kommet for å bli.

Publisert: 1. januar 2017
ANNONSE
Nyhet

– Nå er akuttfasen over. Det gjør at vi kan rette mer oppmerksomhet mot integreringsfasen, sier Mona Underdal-Loktu, leder av Refugees Welcome to Asker & Bærum.

Som del av et hjelpenettverk som oppsto spontant gjennom sosiale medier under flyktningkrisen høsten 2015, var det ikke gitt at hun fortsatt skulle drive med flyktningarbeid ett år etter. Høsten 2015 kom det opp mot 2.500 på én uke, og det satt lange køer med flyktninger utenfor Politiets Utlendingsenhet i Oslo som manglet mat, varme klær og helsehjelp. Sosiale medier kokte over av debatt og ønsker om å hjelpe.

I løpet av de første elleve månedene i 2016 kom det bare drøyt 3.000 asylsøkere. Den store stormen har stilnet, men den spontane og uformelle Refugees Welcome-bevegelsen har blitt værende. Det som i starten var mye «armer og bein» – i betydningen kaos – har nå blitt mer organisert. Men flere tusener av de samme armene er fortsatt i sving.

– Det er helt vilt hva folk bidrar med. Det finnes stadig en helt rå empati der ute blant folk, sier Underdal-Loktu.

LES OGSÅ: Fødsel ombord da norske Siem Pilot reddet 2.400 flyktninger

Fra akutt bleiekjøp til språkkafé

Hun er organisator og leder for den lokale Asker og Bærum-gruppen, som har samlet et titalls mennesker på en romjulsdag for flyttesjau. 30 tonn med klær, pledd, sko og soveposer er samlet inn fra hele landet og skal bæres ut trailere som skal kjøre til Lesvos i Hellas, i samarbeid med nettverket United Hearts.

Lignende arbeid skjer over hele landet, forteller talsperson og medlem av RWs nasjonale interimsstyre, Guri Jørstad Wingård.

– Vi er fortsatt midt i arbeidet vi startet på i fjor, og det er stadig mange frivillige som ønsker å delta med arbeid, sier hun.

Det kommer tydelig til uttrykk lokalt. For flyktningene sitter ikke lenger og fryser i kø i Oslo, men har funnet sin plass i mottak og kommuner. Det gjør at selv om innsamlings- og distribusjonsarbeid fortsatt står sentralt, spenner gruppenes arbeid nå bredt. Fra grillturer og middagsinvitasjoner til språkkafeer, støtte under søknadsbehandling og aksjoner mot det de ser som urettmessige uttransporteringer.

– Mange er blitt involvert i og har bistått rundt behandlingen av asylsøkeres saker. Arbeidet for rettssikkerhet for flyktninger har blitt en av hovedpilarene i vårt arbeid, sier Jørstad Wingård.

LES MER: Norge returnerer flest barn til Afghanistan

Mer organisert men ikke helt

En annen forskjell fra høsten 2015 er at arbeidet nå er hakket mer organisert. Da Vårt Land skrev om Refugees Welcome-bevegelsen i desember 2015, mente mange at de måtte organisere seg bedre, blant annet gjennom et demokratisk valgt styre, for at arbeidet ikke skulle gå på helsa løs.

– Alt i alt har det vært mye for mange. Jeg tror ikke dette har resultert i noen skilsmisser ennå, men noen har fryktet at det nærmer seg, sa Mari Tangen, leder av RWs valgkomité den gang.

Da Vårt Land skrev artikkelen i fjor hadde hovedgruppen Refugees Welcome to Norway over 84.000 medlemmer på Facebook. I tillegg var det 61 lokale undergrupper, pluss spesialgrupper som helsegruppe, administratorgrupper og informasjonsgrupper.

I noen av gruppene har aktiviteten blitt redusert, og delvis gått i dvale. Andre har tatt steget videre. Leder i RWs nasjonale interimsstyret Linn Herland Landro oppgir at ti av de lokale frivilliggruppene nå har registrert seg i Brønnøysundregisteret med etablerte vedtekter. To har også blitt medlemsorganisasjoner. På nyåret skal det fungerende interimsstyret bli erstattet av et valgt styre og få kontorplass på Fredshuset i Oslo, og alle lokallagene skal møtes til landsmøte.

LES OGSÅ: Plasserer muslimer bakerst i asylkøen

Puslespillbrikkene satt i system

Bevegelsen skiller seg likevel fortsatt fra mer etablerte organisasjoner, blant annet ved at lokale grupper står fritt til å velge organiseringsform. Det gir lokale grupper mer selvstendighet, men gjør også at de fortsatt ikke er helt enige om en samlet organiseringsform: Noen lokale grupper har registrert seg som organisasjoner, andre ikke. Fortsatt sitter det midlertidige, nasjonale styret fra 2015. Men til våren blir det landsmøte og styrevalg.

Asker og Bærum-gruppen er en av dem som har valgt å bevare sin mer uformelle form, uten registrering og pengestøtte involvert, men med tid som innsatsfaktor.

– Vi holder alt av penger på avstand, og det er helt bevisst. Vi merker at vi når lettere inn når vi ikke har med penger, sier leder Mona Underdal-Loktu.

Filosofien er uansett den samme som ble en suksessoppskrift i 2015: Folk bidrar det de vil og har tid til – om det så er 30 timer i uka eller en halvtime i halvåret. I tillegg til kjernegjengen på rundt 80, har 500 registrert seg i databasen på deres lokale nettsted, og 3.500 er medlemmer i lokallagets Facebook-gruppe.

– Jeg pleier å si at vi er litt som puslespillbrikker. Ingen brikker er viktigere enn andre, men alle må være der for at det skal gå opp, sier Underdal-Loktum.

LES OGSÅ: «Innbyggerne på Lampedusa lever av det samme havet som flyktningene dør i»

De gamle og nye utfyller hverandre

Det har også bidratt til at de har fått en avtale med Flyktningkontoret i Asker og Bærum, der de samarbeider om integrering av flyktninger gjennom å koble dem med norske familier.

Dette ligner Røde Kors' ordning med flyktningguider, men i mer uformell form.

– Vi utfyller hverandre der. Jeg tror etablerte aktører ser at vi fyller et behov, og at de også kan lære litt. Suksesskriteriene er at vi tenker fort og kan snu oss kjapt. Og at vi er veldig gode på sosiale medier, sier Underdal-Loktu, som er sikker på at den spontant initierte bevegelsen har kommet for å bli.

Publisert: 1. januar 2017
ANNONSE

RW-bevegelsen

  • Refugees Welcome-bevegelsen (RW) oppsto gjennom sosiale medier i 2015, som en respons på behovet for akutt hjelp under flyktningkrisen.
  • Bevegelsen har avleggere i flere land, men er ikke organisert i formell form som tradisjonelle hjelpeorganisasjoner.
  • Bevegelsen var et helt nødvendig supplement under flyktningkrisen i fjor høst, viser ny rapport fra Institutt for samfunnsforskning. Fortsatt har RW rundt 150.000 sympatisører på Facebook og flere tusen aktive, ifølge deres egne anslag.