Invasjon av velvilje

På kort tid har facebook­gruppen «Refugees welcome to 
Norway» vokst til nesten 40.000 medlemmer. Bare fra tirsdag kveld til onsdag morgen vokste den med 10.000 nye. Gruppen er en guide til hvordan folk flest kan bidra til å gjøre livet lettere for flyktninger i Norge. Gruppen har fått en rekke lokale avgreininger.

Der dukker det opp en mengde større og mindre initiativer. Et av dem fant sted utenfor Sentrum Scene i Oslo, i går.

– På fredag så jeg noen bilder på nettet av døde flyktningbarn på stranda. Da tenkte jeg: Jeg får ikke reist ned for å hjelpe dem der, så da setter jeg i gang noe her, sier Lars Erik Bach.

Med over tretti års erfaring som vakt og rigger i konsertbransjen, har nettverket blitt «ganske stort». Og Bach får ting gjort.

LES OGSÅ: Flere hjelpere enn oppgaver

Onsdag formiddag står både lastebil og telt klar foran Sentrum 
Scene i regnfulle Oslo. Under 
teltet ligger alt en liten haug med poser, men det store rushet 
kommer først med når folk er ferdig på jobb.

Bach håper å kjøre flere lass med klær, leker og sanitets­utstyr — «alt man kan trenge når man kommer tomhendt til et land» — til mottak i Oslo. Først og fremst til Politiets Utlendingsenhets mottak på Tøyen. Radisson Blu Hotel har sagt seg villig til å 
sortere ut dyner som de kan få.

– Hvorfor tar engasjementet plutselig av nå?

– Jeg tror vi måtte se det fysisk selv først, før vi reagerte. Nå ser folk behovet, engasjementet tar seg opp i sosiale medier og folk reagerer. Folk vil hjelpe på alle måter de kan. Det er helt fantastisk. Det viser at det er mulig bare man tar initiativ og viser at vi kan og vi vil.

– Sosiale medier har gitt nye forutsetninger for kollektiv handling. Det sier sosiolog Ivar Eimhjellen, som forsker på fri­villighet ved Uni Rokkansenteret.

Fra nett til handling

Ikke alltid fører det til noe. Men ofte blir nettkjærligheten til 
konkret handling.

– De sosiale mediene kan ha stor effekt i forbindelse med menneskelige tragedier og kata­strofer, altså saker som folk 
generelt blir engasjert av.

LES OGSÅ: Ny tro på kjærligheten

Forskerne ser at det ofte er 
enkeltmennesker, snarere enn etablerte organisasjoner som setter i gang slike aksjoner.

– Ofte henger de etablerte 
organisasjonene seg på et slikt initiativ. Men jeg vil ikke si at 
dette utfordrer de etablerte. Det er snarere et supplement. Og de utfyller hverandre. Vi ­
trenger både det raske, umiddelbare engasjementet, og aktørene som sitter med kompetanse og etablerte strukturer.

– Har du eksempler?

– Det beste eksemplet er 
rosetoget. Initiativet kom fra 
enkeltpersoner, men derigjennom meldte også andre aktører seg på. De fleste store demonstrasjoner og støtteaksjoner ­ligger det i dag gjerne facebook-grupper bak.

På fredag så jeg noen bilder på nettet av døde flyktningbarn på stranda. Da tenkte jeg: Jeg får ikke reist ned for å hjelpe dem der, så da setter jeg i gang noe her.

– Lars Erik Bach

Faktisk bidrag

– Det er ­sommertøy, høsttøy, tjukke 
gensere, bukser, litt undertøy og joggetøy.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Karoline Bye Johansen er 
kollega av Lars Erik Bach. Hun er en av de første som legger 
poser under teltet foran Sentrum Scene. Hun tror ikke hun hadde fått vite om innsamlingen uten Facebook.

– Sosiale medier har nok alt å si. Men det er lett å like noe og føle at man bidrar, uten egentlig å bidra, sier Johnsen.

To timer etter at Vårt Land var innom, var haugen vokst seg mye større.

– Mange har vært og handlet faktisk. Bind og bleier. Det blir nok flere turer med lastebilen, sier Lars Erik Bach på telefon.

[ LES ALLE VÅRE SAKER OM FLYKTNINGKRISEN HER ]