Advarer Sjømannskirken mot å ­«skape norske gettoer»

I helgen er Sjømannskirken – norsk kirke i utlandet, samlet til generalforsamling, i Bergen.

Den tradisjonsrike organisasjonen har bygd opp en bred og omfattende virksomhet, med oppdag fra Den norske kirke og den norske stat om å ivareta det kirkelige ansvar for et stadig økende antall nordmenn som befinner seg i utlandet.

Tøffe valg

Men ingen trær vokser inn i himmelen, og i sakspapirene slås det fast at «økonomien må styrkes betydelig i løpet av kommende år dersom vi skal kunne opprettholde aktivitetsnivået». Ledelsen signaliserer behov for «tøffe prioriteringer».

– Sjømannskirken har gjennom 152 år vært i bevegelse. Vår historie viser organisasjonens evne og vilje til å forlate det velprøvde og våge å gå nye veier for å møte flest mulig mennesker. Det har alltid vært nødvendig å se på og flytte ressurser ettersom behovene oppstår og avtar, påpeker generalsekretær Ørnulf Steen.

LES OGSÅ: Alle har hørt om Sjømannskirken

Sydenkirken?

Rolf Reikvam oppfordrer Sjømannskirken til å tenke grundig gjennom sin storsatsing på steder der norske ­turister og langtidsboende finnes. Han registrerer at Sjømannskirken mer og mer er i ferd med å bli norsk turistkirke

På Kirkemøtet i vår ropte Reikvam varsku og gikk inn for følgende:

• Det må trekkes en skarpere grense for hvor langt Sjømannskirken kan gå for å betjene nordmenn.

• På grunn av økonomi og kirke­tenkning kan ikke Sjømannskirken være fullsortimentsleverandør av kirkelige og sosiale tjenester til nordmenn i utlandet.

• Nordmenn som har valgt å slå seg ned i andre land må finne veien til lokalt og nasjonalt kirke­liv.

Generalsekretær Ørnulf Steen skjønner Reikvams anliggender. Men han advarer mot sort/hvitt-tegning.

– Det er begrensninger i hvor vi kan være og hva vi kan gjøre. Vi kan selvsagt ikke være alt for alle nordmenn overalt. Når vi vurderer hvor Sjømannskirken skal være og hvordan vi skal arbeide, må det gjøres en prioritering mellom ulike grupper i utlandet, sier Steen til Vårt Land.

LES OGSÅ: Sjekk hvilket slips Støre har valgt!

– Tidene har endret seg

Prioriterte grupper de siste årene har ifølge den fastlagte strategi vært miljøer med klare diakonale utfordringer, grupper med stor geografisk/kulturell og religiøs avstand, grupper med høyt engasjement og egenfinansieringsevne, barn, unge og studenter, sjøfolk og offshore­arbeidere.

Ørnulf Steen peker på at organisasjonen hadde et nokså tydelig kriterium for hvor den skulle være den gang da norske sjøfolk seilte på alle hav og parolen var «Sjømannsmisjonen følger handelsflåten».

– Men tidene har endret seg, og nå er det langt flere nordmenn som reiser på kortere eller lengre ferieturer; mange bor i utlandet i perioder, og flere enn før reiser med enveisbillett til andre deler av verden, anfører skipperen i Sjømannskirken.

Steen peker på at en tredjedel av alle nordmenn i utlandet nå bor i områdene som omtales som Syden. En tredjedel av Sjømannskirkens midler går til ­arbeid i slike områder – i Spania, Tyrkia og Thailand.

– Men på alle disse stedene er vi ikke bare en turistkirke. Vi er også kirke for fastboende nordmenn.

– Rolf Reikvam advarer dere mot å «skape norske gettoer». Han mener Sjømannskirken må bidra til at mer eller mindre fastboende nordmenn i utlandet finner sin plass i lokale kirker?

– Vi må arbeide med forholdet mellom å være en nasjonalkirke for nordmenn som har flyttet ut, og det å stimulere folk til å bli en del av lokalt forankrede kirker. Men det er også viktig å huske at mange sjømannskirker i sitt ­arbeid for studenter og andre som er innom en kortere tid, er helt avhengig av innsats fra frivillige medarbeidere som er der i lengre perioder eller er fast­boende, svarer Steen.

LES OGSÅ: Han blir ny styreleder i Sjømannskirken

– Ikke negativt

Hanne Stender har bodd på Mallorca i 30 år og nå er hun leder av kirke­rådet (menighetsrådet) i Sjømannskirken. Hun skjønner ikke Rolf Reikvams kritikk og innvendinger.

– Jeg kan ikke se at det er noe negativt ved å være turistkirke. Jeg kan ikke se at det er den store forskjell på om det er sjøfolk ­eller andre nordmenn i utlandet som Sjømannskirken har kontakt med, sier hun.

Nå gleder Hanne Stender seg veldig over at Sjømannskirken i mai kunne ta i bruk det nye ­menighetssenteret på Mallorca.

– Etter at vi fikk ny kirke har vi oppdaget hvor mange nordmenn som faktisk bor på Mallorca. Mange flere enn vi visste om har kommet til kirken. I tillegg gjør Sjømannskirken både her og andre steder en viktig jobb i sosialsaker, poengterer kirkerådslederen på Middelhavsøya.

LES OGSÅ: Etter 109 år går det mot nedleggelse av den norske kirken i New Orleans

Høye forventninger

I årsmeldingen til generalforsamlingen pekes det på at Sjømannskirken bistår nordmenn i mange sårbare situasjoner og i kriser. De såkalte sosialsakene blir stadig mer krevende og komplekse: «Vi erfarer at mange nordmenn har høye forventninger til hva Sjømannskirken kan hjelpe med».

– Er forventningene for store?

– Det er grenser for hva vi har mulighet for å gjøre. Men hvis mennesker kommer i krise, og har norsk som morsmål og hjertespråk, er det ikke så rart de oppsøker en virksomhet som har kalt seg «et hjem borte fra hjemmet». Men selv om vi har ordninger med vakttelefon og beredskap, kan vi selvsagt ikke være bemannet 24 timer i døgnet som en blålys-organisasjon, svarer ­generalsekretær Ørnulf Steen.