Jazzkirken
 kan forsvinne

NEW ORLEANS: – Det virker som om de er uinteressert, at det allerede er bestemt at den skal legges ned, og at noe annet bare er et spill for galleriet. Det er dumt, sier Jan Mikalsen.

Sammen med et utvalg andre norske forretningsfolk og ildsjeler i New Orleans-området har han lagt inn bud på eiendommen. Som en del av avtalen vil kjøperne forplikte seg til å pusse den opp for omtrent to millioner dollar og lage et skandinavisk senter der. Dette senteret skal så låne ut gratis lokaler til Sjømannskirken, i første omgang i en periode på ti år.

Mikalsen vil ikke si hvor stort budet er, annet enn at det er ­under takst. Men kirken skal fortsatt få leieinntekter fra pensjonatdrift, kioskdrift, og jule­basar, og han mener disse inntektene kan ­finansiere lønn og personalkostnader for en sjømannsprest og de lokalt ­ansatte. Ifølge beregningene hans skal kirken altså kunne finansiere seg selv.

Nei takk

Sjømannskirken har avvist tilbudet. Organisasjonen skal etter planen ta en endelig avgjørelse om kirkens framtid i september. Før det vil komiteen i New Orleans komme med et revidert tilbud.

– Hvis de har bestemt seg for at kirken skal legges ned, bør de ikke kaste bort min eller ­andre sin tid. Da får de heller være ­tydelige på at det ikke nytter og at de ikke vil ha noe med dette å gjøre. Vi skal brette opp ermene­ og gjøre det vi kan, men da må det være reell vilje på begge ­sider, sier Mikalsen.

LES OGSÅ: – De tåler dette

Vekst

Ifølge redningsplanen skal kirkeeiendommen også huse skandinaviske konsulater. Og i samarbeid med Innovasjon Norge skal stedet tilby kontorer til norske bedrifter som etablerer seg i området.

– Se på oljekrisa. På vestlandsindustrien. Stavanger. De må ­omstille seg for å unngå ­oljesmellen. Og for maritime ­bedrifter som vil til USA er det Louisiana som gjelder. Det er ikke Houston, selv om mange tror det. Så det er nå denne kirken trengs, og det er utrolig uheldig hvis den trekker seg ut.

Etter at han i 2002 startet shippingselskapet Maritime Technologies, i samarbeid med en amerikansk investor, har han vært en viktig støttespiller for kirken. Blant annet bodde kirkens ­ansatte hos ham en periode etter orkanen Katrina.

– Hvorfor er dette så viktig for deg at den blir?

– Jeg kommer til å hente over fem-seks norske familier bare iløpet av de neste tolv månedene­. Men hvis ikke familiene trives får jeg ingenting ut av de nye medarbeidere. Her spiller kirken­ en avgjørende rolle. Det samme­ gjelder for småbedrifter og ­enkeltpersonforetak, så vel som bedrifter som Jotun og Kongsberg, sier Mikalsen.

Mindre aktivitet

Siden hun flyttet til New Orleans-området for nesten 30 år siden, har Anne Berit Graveson vært en ivrig bruker av kirken. Men i en årrekke­ har hun sett aktivitetsnivået synke.

– Den norske befolkningen her har blitt mindre. Når jeg begynte i kvinneforeningen var det tjue kvinner i den, nå er det kanskje fem.

– Forstår du at det da kan være behov for å bruke ressursene ­andre steder?

– Jeg vet at de lukker kirker og åpner nye over hele verden. Men jeg tror denne kirken har vært spesielt viktig og jeg synes de bør bevare den.

Trompetisten Gregg Stafford er en av New Orleans-musikerne­ som har spilt mye i kirken. Han har også to norske barn, og har tidligere fulgt norskkurs ved kirken.

– Jeg har et tett forhold til denne­ kirken. Den har vært et viktig sted for meg og for de mange skandinaviske bandene som kommer hit, sier han.

LES OGSÅ: Kirken ble lagt ned – meldte seg ut

– Urealistisk

Utenlandssjef i Sjømannskirken, Jan Tommy Fosse, sier at hans organisasjon synes forslaget fra Jan Mikalsen og hans partnere er urealistisk.

– Slik vi kjenner til utgiftene ved å drive kirken med en prestefamilie og inntekstmulighetene i New Orleans, så vil ikke dette gå opp økonomisk slik denne­ investorgruppa har budsjettert, sier Fosse, som ikke er med på at saken allerede er avgjort.

– Inntil vedtaket er gjort i Sjømannskirkens hovedstyre i september, er det ingenting som er forutbestemt. Vi lytter til hva de lokale i New Orleans har å si.

– Hva gjør dere for å kommunisere at det er nødvendig å legge ned sjømannskirken i New Orléans?

– Det har vi gjort ved å være på besøk og møte kirkeråd, menighet og lokale aktører. Hvis kirken skal legges ned, vil det gjøres på en ordentlig måte, sier Fosse.

Fosse forteller at han synes det er positivt at norske krefter i jazzbyen har engasjert seg for å bevare kirken. Han vil imidlertid ikke gå ut med hvor mye gruppa til Mikalsen har budt, men opplyser at eiendommen er taksert til rundt én million amerikanske dollar.

– Kirken eies av den lokale ­enheten, men det står i vedtektene til sjømannskirken i New Orleans at inntekter fra et eventuelt salg vil tilfalle Sjømannskirken sentralt, sier Fosse.

– Ikke spare

Ifølge Fosse vil prosessen med en eventuell nedleggelse ta fra ett halvt til ett år.

– Dette handler i utgangspunktet ikke om å spare penger, men om at brukergrunnlaget ikke er til stede lenger slik det en gang var. Vi har forståelse for at de lokale brukerne som fortsatt er der ser dette annerledes, sier han.

Det er også mulig sjømannskirken vil fortsette sitt engasjement i New Orleans, selv om de skulle legge ned kirken.

– Jevnlig besøk fra Houston er en driftsform som kan være aktuell og realistisk. Sjømannspresten i New York reiser ­månedlig til Washington DC for å besøke en norsk menighet der. At New Orleans blir et besøkssted er det vi ser for oss som minimumsløsning. Jeg tror vi vil være til stede der på en eller annen måte, uten at det nødvendigvis er fast drift, sier Fosse.

– Ser dere for dere å bruke disse pengene på å åpne en ny kirke, i tilfelle hvor?

– Et sted som står høyt på listen er fast tilstedværelse på ­Filippinene. Der bor det 3.500 til 5.000 nordmenn, mens det til sammenligning bare er 250 igjen i New Orleans. Det har vært helt riktig å være der, men nedleggelse er en vurdering vi må gjøre når brukergrunnlaget ikke lenger finnes.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Overtok kirkebygget

I Gøteborg la Sjømannskirken ned sin virksomhet i 2011. Der ble løsningen at den norske ambassaden, forenings- og næringslivet gikk sammen for å overta eiendommen, som nå bærer navnet Norges Hus. I dag leier de inn sjømannsprest fra Stockholm som kommer én gang i måneden for å holde gudstjeneste. I tillegg forrettes det også kirkelige handlinger som dåp, bryllup og begravelser i den gamle sjømannskirken.

– Samarbeidet med Sjømannskirken fungerer utmerket, sier generalkonsul Jan Andreasson.

Det bor ifølge generalkonsulen rundt 15.000 nordmenn i Gøteborgs-området. En faktor som gjorde overtakelsen enklere, var at grunnen som sjømannskirken sto på var en festetomt eid av ­Gøteborg kommune. Sjømannskirken hadde dermed ikke ­anledning til å selge eiendommen på det åpne markedet.

– Hvordan fungerer Norges hus i dag sammenlignet med hvordan Sjømannskirkens tilbud var tidligere?

– Det fungerer veldig bra. Rent forretningsmessig tror jeg det er bedre kontroll på virksomheten i dag; Skal du drive et slikt hus må du ha budsjettet i balanse. Vi må ta inn 100 prosent av alle inntektene selv. Samtidig har vi renovert huset ganske kraftig ­siden vi tok over og har investert seks millioner svenske kroner i dette, sier Andreasson.