Nyheter

Advarer mot ­religionsfrislipp

Staten har gitt fra seg kontrollen med ­religionen, og overlatt den til sivilsamfunnet, 
hevder Kjetil Jakobsen.

Inntil nylig dominerte ideer som sekularisme og deltakerdemokrati i Norge, mener idéhistorikeren:

– Skolen ble aldri helt sekulær, men det sekulære demokratiet fikk etter hvert kontroll med religionen gjennom statskirkeordningen. Staten var i realiteten siste instans i trosspørsmål. Dette bidro til en ­rasjonell samfunnsutvikling.

LES OGSÅ: – Minoriteter på bekostning av folket

Hamskifte

Avviklingen av statskirken og fremveksten av store religiøse minoriteter, ­representerer et bredere hamskifte, hevder han.

– Religiøst mangfold er i tråd med den sekulære modellen ­etter Spinoza. Men staten fører liten kontroll med minoritetenes trosliv. Den utdanner ikke presteskap, og har ingen krav til imam-utdanning. Ingen statlige skoler tilbyr dette, i motsetning til i Frankrike. Det finnes knapt ordninger som sikrer at de som fører ordet i minoritetsmenighetene er lojale mot ­demokratiets grunnverdier, sier han og legger til:

– Spinoza ville hevde at ­demokratiet slik undergraver seg selv. Jeg tror han har rett i at demokratiet må ha en type vetomakt overfor religion.

LES OGSÅ: Venter strøm av religionssaker etter ny lov

Sivilsamfunn

Norge er nå nærmere den britiske modellen, hevder Jakobsen:

– Men vi har ingen tradisjon for separate minoritetssamfunn, «ghettoer». Vi mangler­ britenes uformelle mekanismer for problemløsning i ­sivilsamfunnet. I Norge løses problemer­ normalt ved demokratisk ­debatt og statlig inn­gripen. Oppstår et sosialt ­problem, spør vi hva staten, ikke sivilsamfunnet, skal gjøre.

Han spør seg om det er vanskeligere å praktisere multikulturalisme i en så egalitær kultur som den norske. For vi mangler elitekulturen som gir samfunnet en retning, uansett hvor stort mangfoldet blir «der nede»:

– Samtidig gjør forholdene som får multikulturalisme-modellen for integrasjon til å fungere godt i USA og England det vanskelig for dem å bygge en rasjonell og egalitær velferdsstat.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Mer i tråd med våre tradisjoner ville det være å engasjere folk med minoritetsbakgrunn på den demokratiske arenaen, mener Jakobsen:

– Da kan vi finne fram til en fellesverden, med et visst rom for forskjell. Vårt gamle kulturelle mangfold – samer, lavkirkelige bevegelser – ble integrert i sin forskjellighet gjennom demokratisk deltakelse og mobilisering. Hvis man begynner å splitte opp fellesinstitusjonene ut i fra fasttømrede forestillinger om kultur og religion, har det store demokratiske kostnader. Det er en tendens til at enhetsskolen bygges ned. Da er det viktig å minne om begrunnelsene for demokratiets rett til å skape felles verdier.

Les mer om mer disse temaene:

Andreas W. H. Lindvåg

Andreas W. H. Lindvåg

Andreas W. H. Lindvåg er politisk reporter i nyhetsavdelingen i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter