Misnøye
 skaker 
Europa

– Det er definitivt en mulighet for at Marine Le Pen fra ytterliggående Nasjonal Front kan vinne det franske presidentvalget neste år. Blir det en duell mellom Le Pen og tidligere president Nicolas Sarkozy, har hun en sjanse. Så sterk er misnøyen med den etablerte politiske eliten, sier Cas Mudde, verdensledende forsker på populisme og ytre høyre i­ 
Europa og USA.

MUDDE: – Trump er ingen populist

Flyktningkrise, islamistisk ­terror, eurokrise, økende økonomisk ulikhet og misnøye med løsningene de politiske elitene tilbyr, er blant faktorene han trekker fram når ytterliggående høyrepartier over nesten hele Europa er på frammarsj.

– Ytre høyre­ står nå sterkere i Europa enn noen gang siden 2. verdenskrig, men vi må ikke miste av syne at de utgjør en minoritet. I de ­aller fleste land er ytterliggående ­høyrepartier i beste fall tredje største parti, sier Mudde, som er gjesteforsker ved Universitet i Oslo.

LES OGSÅ: – Trump driver med det filosofen Harry Frankfurt kalte «bullshit»

Historisk sterke

Mudde mener­ at helgens valg i den tyske delstaten Mecklenburg-Vorpommern, der det høyre­populistiske partiet Alternativ for Tyskland (AfD) ble nest største parti med 21 prosent av stemmene, føyer seg inn i et større­ europeisk bilde:

– Med sin tunge, nære historie­ har Tyskland lenge vært et unntak med lavere oppslutning om ytterliggående høyrepartier enn i andre land. Det nye er at Tyskland
etter framgangen for AfD i en rekke delstatsvalg, nå ligger foran i denne utviklingen, sier Mudde.
– Det er grunn til bekymring når partier som vil bekjempe det 
liberale demokratiet som 
Europa har vært tuftet på de siste tiårene, nå vokser over nesten hele linjen. Men igjen: Nesten 80 prosent av velgerne stemte på andre partier enn AfD i­ helgens delstatsvalg, i tråd med det styrke­forhold vi ser i mange ­europeiske land, sier Mudde.

Han påpeker at partier på ytre høyre i Europa øker støtten i en periode som for dem framstår som en «perfekt storm», med oppmerksomhet om immigrasjon, kriminalitet og generell ­politisk frustrasjon.

– Det handler særlig om frykt for en ukontrollert innvandring, noe som bryter med disse partienes nasjonale holdninger. Det handler om frykt for endring av samfunnets identitet, bekymring for sikkerhet og terrorisme, og skepsis til et Esom angivelig ikke kan håndtere dette, sier den nederlandske forskeren.

KOMMENTAR: Forunderlig hvordan begrepet «folk flest» kan skape så dype kløfter

Merkel alene

I 2014 fikk 
ytterliggående høyrepartier 23 prosent av stemmene i valget på EU-parlament. I land som Frankrike, Nederland, Østerrike, Ungarn, Sveits, Finland og Danmark har ytre høyre også betydelig oppslutning i nasjonale valg.

Mudde mener at etablerte partier langt på vei har dekket bordet for ytre høyre, ettersom det stort sett bare er tyske ­Angela Merkel som har stått for en ­alternativ kurs og sagt at vi har en moralsk forpliktelse til å ta flyktningene inn:

– De fleste andre gir uttrykk for at immigranter er et problem. De indikerer at innvanding og flyktninger henger sammen, og framstiller Emer som en hindring enn en hjelp for å løse dette. Dette er jo poenger ytre høyre lenge har hamret på, og når de etablerte partiene stort sett bare bekrefter deres grunnleggende posisjoner uten å tilby noe alternativ, så blir det et enormt rom for ytre høyre.

– Men de etablerte partiene kan ikke lenger regne med at velgerne i avgjørende valgrunde­ uansett vil vende ryggen til ­Nasjonal Front, slik de har gjort før. Det er mange misfornøyde velgere som vil spørre seg hva de har å tape på å velge Le Pen, selv om de misliker partiet.

LES OGSÅ: De ble kalt «den største faren for Europa» - seks år senere har de tatt over

Taket heves

Mudde mener det er en myte at det finnes et glasstak på rundt 20 prosent som de ytterliggående partiene ikke vil klare å bryte:

– I Frankrike har vi lenge sett dette taket heve seg, fordi vi har en slik «perfekt storm» og fordi Marine Le Pen er en attraktiv kandidat som vet hva hun gjør. Når så den politiske eliten opptrer på en uryddig måte som bare understreker hennes poeng, så skapes en helt ny dynamikk med oppslutning på rundt 30 prosent for Nasjonal Front.

Mudde sier muligheten for Le Pen-seier i presidentvalget ­neste år avhenger av en svak motkandidat. Han tror en mann som den konservative tidligere stats­ministeren Alain Juppé vil beseire Le Pen.

LES OGSÅ: Vesten avviser ekspertene

Politisk endring

Forskeren sier æraen med to dominerende­ politiske partier i mange land er over. Det vil bli vanligere med 25–30 prosent oppslutning for de største partiene, enn den ­tidligere «normalen» på opp 
mot 40 prosent. Det betyr flere koalisjonsregjeringer med tre-fire partier. Og da må det også være plass for partier fra ytre høyre:

LES OGSÅ: Mener høyrepolitikk har ført til misnøyen i bunn av høyrepopulismen

Samarbeid

– Hvis de etablerte­ partiene skal fortsette en ­politikk der de isolerer ytterlig­gående høyrepartier fra makten, så må de etter hvert ha så brede koali­sjoner at de ikke får gjort noe. Så i mange land er det ikke ­annet å gjøre enn å samarbeide og ta ytterliggående partier av en viss størrelse inn i koalisjon, sier Mudde.

Han sier at så langt har det vært en suksess å ta dem inn, sett fra et liberalt politisk perspektiv, fordi det har vært små og uerfarne fløypartier. Spørsmålet er om de store partiene også i framtiden fortsatt vil være i stand til å dominere det radikale høyre og påse at de er konforme med verdiene i et liberalt demokrati.